I kreditorenes nyeste krav til Hellas, har landet fått streng beskjed om å selge unna eiendom og eiendeler for svimlende 50 milliarder euro (ca 450 miliarder kroner). Dette skal ifølge avtalen bli gjort gjennom et privatiseringsfond.
Dette er noe av det som kan bli privatisert, dersom EU og eurolandene får de som de vil.
Retten til å drive noen av landets aller største havner, blant annet i landets havneby nummer 1, Pireus, kan bli solgt. Byen har flere havner, og har vært en viktig havneby ved Middelhavet siden antikken.
Statlige andeler i greske banker står høyt oppe på listen over hva som kan legges ut til høystbydende. Eurosjef Jeroen Djisselbloem peker spesielt på den greske statens eiendeler banker, som han mener bør være en del av privatiseringsfondet.
- En stor del er offentlige eiendeler i banksektoren, men også andre eiendeler er aktuelle, inkludert havner og flyplasser, sier professor Steinar Holden.
Offentlig eide bygg er på listen over hva som kan bli solgt. – Det store spørsmålet er hva disse eiendommene er verdt. Må de for eksempel selge skolebyggene, for så å leie dem tilbake? sier økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen, Kjell Erik Lommerud.
Den greske staten eier blant annet 61 prosent av selskapet som har rettighetene til å levere vann til hovedstaden Athen. Dette er planlagt privatisert. Det samme gjelder vannforsyningsselskapet som holder til i landets nest største by Thessaloniki.
Den greske staten eier oljeselskapet Hellenic Petroleum. Selskapet har tre oljeraffinerier i Hellas og ett i Makedonia, og hadde i 2014 en omsetning på 252 milliarder kroner.
Den greske stat har siden 2013 forsøkt å selge togselskapet Trainose. Så langt har ingen kjøpere meldt seg. Staten har også tilbudt seg å selge et statlig selskap som driver med vedikehold og service for togene.
Både fly og lufthavner står på listen over hva grekerne vil måtte selge for å tilfredsstille eurosjefenes ønsker. Den greske staten har blant annet eierskap i 14 lufthavner i provinsene, samt i hovedflyplassen i Athen. Grekerne har slitt med å få solgt disse eiendelene også.
Les også: Tyskerne tok til gatene i sympati med Hellas
«Selg deres øyer, bankerotte grekere! Og selg Akropolis også», skrev den tyske tabloiden Bild Zeitung i en tittel. Det er tvislomt om grekerne vil selge den antikke tempelhøyden Akropolis, men en rekke statlige tomter og eiendommer inkludert hele øyer og flotte strender er aktuelle å selge, ifølge Georgios Daremas, rådgiver i det greske arbeidsdepartementet, som er sitert i Time Magazine.
Dette er de minst aktuelle eiendelene å selge for den greske stat. Eiendommer som innholder antikke kulturskatter kan likevel ende opp med å bli solgt. – Ettersom greske øyer og eiendommer ofte huser ruiner fra antikken, vil trolig noen av disse også måtte selges. Kanskje også noen av de arkeologisk viktige områdene som ennå ikke er utgravd, sier Georgios Daremas til Time Magazine.
Økonomene tviler
- Men dersom du investerer i dette, må du også ta ansvar for å utviklie disse områdene, og vil selvsagt bli overvåket av greske myndigheter, sier han.
I en meningsmåling som nyhetsbyrået Reuters har gjennomført, svarer 35 av 53 økonomer at de ikke tror det vil være mulig å få inn et slikt beløp. Et av kreditorenes krav, er at Hellas skal sørge for at det nasjonale selskapet Admie, som blant annet eier mer enn 11.000 kilometer med strømledninger, er til salgs til høystbydende private investor.
Også norske økonomer har sine tvil om det vil være mulig å drive inn 450 milliarder kroner på denne måten.
- Jeg tror det kan bli vanskelig. Hadde de satset nok på det, så kunne de nok klart det, men det vil bli vanskelig. Det er betydelig motstand i Hellas mot å selge og privatisere, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
Les også: Sjeføkonom: Verdien vil trolig bli «next to nothing»
Hans kollega, økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet Bergen, er av samme mening.
- Når er gjelden til Hellas 170-180 prosent. Det regnes for å være umlig å betale. En alt for stor del av verdiskapningen vil gå med til å betale gjelden, sier Lommerud, som likevel tror kreditorene vil prøve hardere på å få privatiseringen gjennom nå enn hva de gjorde forrige gang.
I 2010, stilte Hellas’ kreditorer også krav om at landet skulle selge eiendom og eiendeler for 50 milliarder euro, men fram til nå har landet kun solgt unna for 3,2 milliarder euro (28 miliarder kroner), eller rundt 6 prosent av verdiene de har blitt bedt om å selge. De mest attraktive eiendelene har blitt solgt til velstående, greske forretningsmenn.
Vil tape fremtidige inntekter
Både Holden og Lommerud er klare på at den greske stat vil gå glipp av fremtidige inntekter som følge av en slik storstilt privatisering.
- Privatisering vil innebære fremtidig inntektstap for den greske stat, ved tapte inntekter fra eiendelene, og mulige avgifter og leie ti nye eiere, sier Holden.
Lommerud tror for stor privatiseringsiver fra kreditorene kan få svært negative konsekvenser for Hellas.
- Dette er ikke noe noe de gjør for å få økonomien til å fungere bedre, men noe de må gjøre for å betale gjeld.
- Det hadde vært bedre om man hadde gått for en større grad av gjeldsslette allerede nå, og det er dette IMF også har påpekt, sier professoren og advarer de andre eurolandene mot å behandle Hellas som en koloni.
Publisert:
No comments:
Post a Comment