Oljefondets regnskapsførte avkastning ble i andre kvartal løftet av at det internasjonale rentenivået falt.
Et slikt rentefall gir en kortsiktig og høyst urealisert kursgevinst for fondet. Men rentefallet medfører også at fremtidig avkastning blir lavere.
Ved utgangen av førte halvår var 37,6 prosent av fondet som totalt var på 5.478 milliarder kroner plassert i rentemarkedet.
- Hva er avkastning frem til forfall for denne delen av porteføljen?
- Den er på to prosent, men når de fleste sentralbanker har et inflasjonsmål på to til to og en halv prosent så er realavkastningen null, sier oljefondsjef Yngve Slyngstad.
Det betyr at over 2.000 milliarder kroner er plassert på en slik måte at fondet og norske skattebetalere ikke tjener en krone på det, når inflasjonen er hensyntatt. Ved halvårsskiftet var markedsverdien av renteporteføljen 2.058 milliarder, ifølge fondets kvartalsrapport.
Etter finanskrisen i 2008 senket alle verdens sentralbanker renten til historisk lave nivåer.
I tillegg har mange sentralbanker tilført økonomiene likviditet gjennom regulær pengetrykking.
I år har et tilbakefall i eurosonen ført et nytt rentefall og tyske tiårige statsrenter falt i forrige uke under en prosent.
Oljefondet tjente i første omgang på rentefallet fordi kursene steg på de obligasjonene og rentepapirene de i utgangspunktet.
Men fremtidig avkastning blir lavere. Særlig på de nye investeringene oljefondet foretar så lenge staten ikke bruker opp alle oljepengene.
Mange mener de svært lave rentene er en svært viktig grunn til at aksjemarkedet har steget så mye de siste årene.
Til neste år er det ventet at Storbritannia og USA gradvis begynner å øke rentene igjen. Men de fleste sentralbanker mener rentene i historisk sammenheng vil være lave i lang tid fremover.
- Det gjør at det blir stadig mer utfordrende å nå målsetningen om en realavkastning på fire prosent, legger han til.
Sjefen advarer
Sentralbanksjef Øystein Olsen og Slyngstad selv har lenge advart om at forventning om en avkastning på fire prosent kan vise seg å være for høy.
I den økonomiske politikken har politikerne så langt lagt til grunn at oljefondet over tid skal ha en avkastning på nevnte fire prosent i året.
Selv om Slyngstad ikke svarte på E24s spørsmål om hvor mye aksjemarkedet, hvor fondet har plassert seks av 10 kroner, må stige i årene fremover for å veie opp for den elendige avkastningen i rentemarkedet, er han svært tydelig på at det ikke er grunn til vente seg spesielt gode resultater fra fondet i årene som kommer.
Plasseringene i rentemarkedet har en gjennomsnittlig løpetid slik at fondet i liten grad kan påvirke avkastningen i årene som kommer.
- En stor del av porteføljen er låst til svært dårlig avkastning selv om dagens lave rentenivå holder seg. Og skulle rentene stige, vil vi måtte ta et tap, sier han.
Og selv i et historisk tilbakeblikk har det vist seg krevende å oppnå den forventede realavkastningen på fire prosent.
3,75 prosent så langt
Selv med de siste 12 månedenes realavkastning på 13,26 prosent er ikke gjennomsnittlig realavkastning høyere enn 3,75 prosent i året siden fondet ble startet opp i 1998, ifølge Oljefondets tall.
Og det er kun i de senere år at avkastningen på renteporteføljen har vært lav. I mange av årene som har gitt under fire prosent i realavkastning i snitt, har avkastningen på renteporteføljen vært langt høyere enn i dag.
Og så lenge Oljefondet blir tilført nye oljemilliarder hvert kvartal, og politikernes krav om at en andel av fondet skal være i rentepapirer, foretar altså fondet forvaltere nesten daglig nye investeringer som de vet gir null eller nær null i realavkastning.
Slyngstad forklarer den store renteporteføljen med at den fungerer som en buffer om aksjemarkedene skulle svikte.
Slyngstad svarte ikke på E24s spørsmål om han i dag ville ha plassert sine private sparepenger på samme måte som Oljefondets midler blir plassert.
No comments:
Post a Comment