Fritidseiendom
Hol kommune fjerner kravet om utleie for alle nye hytter og leiligheter. Det skal blant annet finansiere en ny gondolbane for skituristene.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
– Her kommer en av mastene for den nye gondolen.
Utbygger Arne Pålgardhaugen i Geilo Fjellandsby står med snø til knærne i bjørkeskogen. Noen steinkast unna i luftlinje sitter ivrige alpinister i stolheisen og prøver å holde varmen i minus 20 grader. Om et par år kan de ta en gondolbane fra bunnen av dalen til fjellandsbyen på Kikut.
Nye hytteområder og skiheiser har stått på vent i flere år fordi partene har diskutert hvor mange enheter som skal ha utleieplikt, såkalte «varme senger», som skal gi flere gjestedøgn når eieren ikke bruker leilighetene selv. Utleieplikt betyr at utleie ikke er frivillig for eier. Kommunene krever utleie, som en del av vilkårene for å godkjenne utbygging av nye fritidseiendommer. I utgangspunktet skulle 70 prosent av nye hytter og leiligheter ha utleieplikt. Hol kommune har bestemt at det blir null.
Kommunen er første fjellkommune i landet som fjerner utleieplikten.
– I stedet skal et stort område reserveres for fritidsboliger tilrettelagt for utleie, sier Pålgardhaugen, og understreker at det blir opp til eieren selv.
– Det er fantastisk. Nå kan vi tenke mer helhetlig og det gir oss langt større muligheter, sier han.
Finansierer gondolen
Pålgardhaugen og Bergen-investor Berent Friele står bak Geilo Holding as, den største utbyggeren av fritidsboliger i kommunen. På vel ti år har de bygget 450 hytter og leiligheter. Det er planer for inntil 1000 nye enheter på Vestlia og Kikut.
Gondolen til 100 millioner kroner skal binde stedene sammen. Den kan stå ferdig til julen om to år hvis forberedelsene snart blir avsluttet (se egen sak).
Med utleieplikt hadde utbyggingen vært vanskelig å finansiere.
– På Kikut har vi store områder hvor det uansett ikke ville vært en klausul, og det ville nok ha blitt bygget uansett. Ved bunnstasjonen på Vestlia har vi planer for 500 enheter. Det er ikke sikkert det hadde blitt bygget hvis det var krav om utleie. Da blir det vanskeligere å selge dem, sier Pålgardhaugen.
Pengene fra salg av hytter og leiligheter skal finansiere skiheiser og annen infrastruktur.
– En kan tenke seg at rundt 100.000 kroner fra hver enhet går til å finansiere gondolen og andre investeringer. Da er den fullfinansiert, sier han.
Trenger minst ti år
Utbyggere i fjellet har fått lide for at det bygges flere nye hytter og leiligheter enn markedet klarer å ta unna. Derfor vil Pålgardhaugen ta seg god tid.
– Det kan hende at vi utvikler resten av området over ti til femten år, kanskje enda lenger. Vi vil bygge flere leiligheter i en lavere prisklasse, ned mot tre millioner kroner. Det er markedet som avgjør hvor raskt det går, sier han.
Geilo Holding har brukt inntekter til å finansiere utbygging av stadig nye hyttefelt. Kostnadene for en ny gondol og infrastruktur kan gjøre det nødvendig med ny egenkapital før inntektene fra nye salg er på konto.
– Etterhvert ønsker vi partnere på eiersiden som kan stille med egenkapital, og bidra med kunnskap om eiendomsutvikling. På den måten kan vi utfylle hverandre, sier Pålgardhaugen.
Geilo har fortsatt tre ulike selskaper som driver skiheiser og har ikke hatt samme vekst i skiturisme som nabokommunen Hemsedal, Hafjell ved Lillehammer og Trysil.
– Målet må være at vi skal gjenreise Geilo som den mest komplette skidestinasjonen i landet. Vi har de beste forutsetningene, sier han.
En fallhøyde på under 300 meter i alpinløypene kan han ikke gjøre noe med.
Geilo: Arne Pålgardhaugen er nær venn av den italienske alpinisten Martin Leitner, som eier skiheisprodusenten Leitner, én av de to store aktørene på markedet. Leitner har kjøpt hytte på Kikut og Pålgardhaugen har fått en gondol til låns som er stilt ut i Geilo sentrum.
En ny gondol koster rundt 100 millioner kroner, men en svak krone kan øke prisen. På ett år har kronen svekket seg rundt 20 prosent mot euro. Hvis kronekursen holder seg, kan prisen øke til 120 millioner kroner.
– Svak krone er eneste bekymring for oss, fordi kostnadene kan øke. Samtidig blir det billigere for utlendinger å ta ferien i Norge, sier Pålgardhaugen.
Det gjenstår å få i havn en såkalt områdeplan for de nye hyttene og skiheisene. Derfor kan byggingen tidligst starte våren 2016.
Geilo: I to år har Hol kommune jobbet sammen med Ål og Hemsedal med en konsekvensutredning av utleieplikt. Den skulle gi svar på om utleieplikt er positivt eller negativt for å skaffe flere turister og for få i gang nye prosjekter.
Hol kommune la bort utleieplikten før de andre kommunene hadde bestemt seg.
– Det har vært en oppfatning at hyttegjester er mindre verdt enn hotellgjester, fordi de legger mindre penger igjen i bygda. Jeg tror det er feil, sier ordfører Tony Arild Kjøl (H) i Hol kommune.
– Vi lever av reiseliv og må finne gode løsninger som fungerer for oss. Derfor kjørte vi på med dette. Det var et enstemmig vedtak i kommunestyret, sier han.
Ordføreren tror fritidsboliger tilrettelagt for utleie kan fungere i flere fjellkommuner.
– Det er viktig å ha dialog med utbyggerne, så vi er sikre på at de legger til rette for utleie. Jeg tror dette kan være en modell for flere på steder hvor lokale utbyggere står for utviklingen alene. Hemsedal og Trysil har Skistar som en motor for reiselivet, det har ikke vi, sier Kjøl.
Les hele avisen.
No comments:
Post a Comment