Alle de store interesseorganisasjonene innen fiskeri og sjømat tropper torsdag opp hos Nærings- og fiskeridepartementet for å diskutere konsekvensene av Russlands importforbud og mulige tiltak mot dette.
Det har vært mye fokus på Norges store lakseindustri, men de som kanskje er hardest rammet er sildenæringen – Russland er det viktigste landet for eksport av norsk sild, landet tar i mot rundt 25 prosent av norsk sildeeksport, og det er her det blir vanskeligst å finne nye markeder for den silden som var tiltenkt Russland.
Havfiskeflåtens organisasjon, Fiskebåt, stiller seg positive til at man nå har kalt inn til et tiltaksmøte, og de har klare ønsker:
- Det som er vårt utgangspunkt er at vi bør få til ordninger gjennom GIEK som kan bidra til salg på alternative markeder, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, til E24.
GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) er en norsk statlig forvaltningsbedrift under Nærings- og fiskeridepartementet som stiller garantier på vegne av den norske stat for utenlandske selskap som vil kjøpe varer av norske selskap. Gjennom det bidrar GIEK til å øke norsk eksport da det blir enklere for kjøperen å skaffe finansiering til et kjøp ved å ha en garanti i ryggen.
Videre mener Maråk at det ville være bra om man er fleksible på kvotene, slik at man da kan flytte noe av kvotene til neste år – da et forbud kanskje ikke lenger gjelder.
Kan skipe til Island
Det kan imidlertid også være veier rundt den russiske importmuren.
- Vi legger til grunn at den norske flåten kan levere fisk til Island, Island kan så eventuelt selge videre til Russland, sier Maråk.
Det vil i så fall fungere noe på samme måte som da det norske lakseselskapet Cermaq selger laks til Russland gjennom sine anlegg på Chile.
Norges Sildesalgslag er imidlertid mer skeptiske til at en løsning via Island vil være en farbar vei.
- Jeg vet ikke om det er mulig i forhold til regler angående opphavsland, men vi håper at departementet vil gi oss svar på det i morgen, sier sjef i Norges Sildesalgslag Otto Gregussen.
- Det er klart det er en alvorlig og beklagelig situasjon, vi har en del anlegg med betydelige lager av sild og håper på få den ut i nye marked, sier Maråk.
Videre kan Færøyene og Island, som ikke er omfattet av forbudet, fylle opp igjen hullet som oppstår i det russiske markedet og det kan i så fall åpne opp igjen for at man kan levere norsk sild til andre markedet der Færøyene og Island har levert mye.
- Sild er den største bekymringen
- Den største bekymringen er knyttet til den pelagiske industrien, og da særlig sild. Denne industrien har slitt fra før, og har nå fått begrenset sine markeder. Det må vi finne gode løsninger på, slik at enkeltbedriftene ikke blir hardt rammet, sier Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), til E24.
Han ønsker ikke å gå inn på hvilke konkrete tiltak FHL torsdag vil legge frem for Nærings- og fiskeridepartementet.
Fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening er tonen noe optimistisk:
- Våre medlemmer er litt i villrede, men det er ingen panikk. Det er ingen vits å male situasjonen svartere enn nødvendig. Nå må vi søke løsninger, sier Svein Reppe, leder av NSL.
Reppe ønsker heller ikke gå inn på mulige tiltak i forkant av møtet.
Kan øke pengebruken
Norges sjømatråd vil også være representert, de eies Nærings og fiskeridepartementet, og sitter dermed litt på begge sider av bordet.
- Det er viktig at vi bringer sentrale aktører sammen for å beskrive situasjonen og det er jo en situasjon som er veldig forskjellig, laksebransjen tror de skal håndtere denne ganske bra, mens for sild er det annerledes, sier Christian Chramer, kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd, til E24.
Sjømatrådet investerer over 460 millioner kroner i året i markedsutvikling og man diskuterer nå med styret om man skal skyte inn ytterligere penger for å stimulere markedene. De har nå 50 millioner kroner ekstra de kan bruke på markedsføring.
- I slutten av denne uken eller i begynnelsen av neste uke beslutter vi hvor mye vi skal bruke og hvordan vi eventuelt skal bruke det – det er litt avhengig av hva bransjen mener, sier Chramer.
- Jeg er fornøyd med at Norges Sjømatråd sist fredag varslet at de vil styrke markedsføringsarbeidet, og omprioritere ressurser for å holde på den høye etterspørselen etter norsk sjømat globalt. Vi vil i tett samarbeid med næringen se på også andre tiltak som kan gjennomføres for å lette situasjonen. Jeg vil vurdere alle innspill, og jeg har oppfordret næringen til å komme med sine synspunkter på hva som best kan bidra både på kort og lang sikt, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker i en pressemelding.
No comments:
Post a Comment