– Det første var at vi ikke tror ledigheten topper ut allerede i 2016, men at den kommer til å stige gjennom 2017 og 2018, sier DNB-sjeføkonom Øystein Dørum.
– Det andre var at de har tatt opp rentebanen. De kommuniserer nå at renten blir kuttet til 0,25 i september, det er svært så sikkert. Videre vil den bli hevet igjen i mars 2017, til 0,50 og hevet igjen i september 2019 til 0,75, slik jeg tolker det, sier Dørum til E24.
Det siste overrasket også sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.
– Det overrasker oss at de viser til at det er en bedre utvikling i realøkonomien over tid som trekker opp. Det hadde vi ikke trodd skulle være en dominerende faktor når vi vet at siste Regionalt nettverk viste at bedriftene venter en fortsatt svak vekst, sier Due-Andresen til E24.
Torsdag formiddag ble det klart at Norges Bank holder styringsrenten uendret på 0,5 prosent.
– Grovt sett ser de på norsk økonomi med de samme øynene som sist, oppsummerer Dørum.
– De gjør lite med makroanslagene sine, de tar ned både lønns- og prisvekst, men de opprettholder synet på arbeidsledigheten og tror at toppen kommer i år
Bekymring for boligmarkedet og kredittveksten en faktor
Norges Bank viser selv til at en litt høyere oljepris og den optimismen som den trekker med seg er det som bidrar til at renten settes mindre ned enn det de sa i mars, påpeker hun.
Det er imidlertid en annen forklaring som ligger til grunn for at sentralbanken nå høyner rentebanen, mener Due-Andresen:
– Skulle det bli en brexit i morgen, er det bare å kaste denne rapporten
– Norges Banks bekymring for boligmarkedet og kredittveksten er nok noe som i stor grad bidrar til å trekke rentebanen opp nå, selv om det ikke kommer eksplisitt frem i renteregnskapet. Når de mener at rentene skal holdes høyere av hensyn til finansiell stabilitet må de forklare det ved å tilpasse de andre faktorene som trekkes fram for å forklare at rentebanen er høyere.
«Lave renter kan gi sårbarhet i det finansielle systemet. Siden forrige rapport har boligprisveksten vært høyere enn ventet. Dersom den høye boligprisveksten vedvarer, vil det kunne gjøre husholdningene mer sårbare og øke faren for en brå nedgang i etterspørselen fram i tid», skriver sentralbanken i sin vurdering av prognosen for styringsrenten.
– Samtidig har Norges Bank gjort et lite grep hvor de sier at potensiell vekst i norsk økonomi er svakere enn det de trodde, og at mengden ledig kapasitet i økonomien dermed er mindre enn de trodde, noe som også bidrar til at pengepolitikken ikke trenger å være så ekspansiv som man trodde tidligere, påpeker Due-Andresen.
Ett kutt til, så stopp
Seniorøkonom i Swedbank og medlem i E24s renteråd, Øystein Børsum, mener Norges Bank torsdag kommuniserer «sterkt» at et nytt rentekutt kommer ved neste rentemøte i september.
– Men så er det slutt, skriver han.
Børsum viser i et analysenotat til sine kunder at rentebanen, Norges Banks forventede utvikling i rentebanen, er noe oppjustert i fjerde kvartal (0,05 prosentpoeng).
I notatet skriver han også at det er et betydelig skifte at sentralbanken nå mener norsk økonomi i sum går litt bedre enn den ventet i mars.
«Basert på nåværende informasjon, er bankens intensjon veldig klar: Nå skal den følge planen!», skriver han.
Hva hvis det blir «brexit»?
Skulle den britiske folkeavstemningen om EU-medlemskap som avholdes torsdag resultere i en «brexit», altså at Storbritannia melder seg ut av EU, må nok Norges Bank senke rentebanen igjen, tror sjeføkonomene.
– Skulle det bli en brexit i morgen, er det bare å kaste denne rapporten. De har tatt som forutsetning at det ikke blir brexit. Blir det det, må Norges Bank gjøre en ny vurdering av rentebanen i september, sier Due-Andresen.
– Vi vet veldig godt nå at disse rentebanene er Norges Banks beste gjetning ut fra dagens forhold. Innen vi har kommet til utgangen av 2019 vil det ha blitt lagt frem 14 nye rentebaner som med stor sannsynlighet vil avvike fra denne, sier Dørum.
– Og skulle det bli «brexit» i morgen, kan vi være ganske sikre på at rentebanen vil senkes igjen, avslutter han.
En «brexit» kan skape kaos i finansmarkedene, tror DNB Markets. Et slikt utfall kan videre få konsekvenser for norsk økonomi.
No comments:
Post a Comment