Den offisielle innkjøpsindeksen for industrien i Kina (PMI), som er en temperaturmåler på utviklingen i kinesisk industri, steg uventet mye i august.
Innkjøpsindeksen steg til 50,4, mens det på forhånd var ventet 49,8. I juli var tallet 49,9.
En indeks over 50 indikerer at den økonomiske aktiviteten øker, mens en indeks under 50 indikerer at aktiviteten avtar.
Den kinesiske innkjøpsindeksen har ikke scoret høyere siden oktober 2014, ifølge CNBC.
Privat indeks peker motsatt vei
Imidlertid viser den private Caixin-indeksen, uendret økonomisk aktivitet i landet. Caixin innkjøpsindeks falt nemlig til 50 i august fra 50,6 i juli.
*PMI-tallene er en indikator på om industrien er i ferd med å trappe ned eller øke produksjonen. Den såkalte innkjøpssjefsindeksen er derfor en viktig temperaturmåler i økonomien.
* Kina har to PMI-indekser: Den statlige og den private Caixin.
* De to indeksene har særlig to forskjeller: Markit-indeksen er mer vektet mot små og mellomstore selskaper, og sånn sett mer representativ for mediansselskapet i den kinesiske økonomien, enn NBS-indeksen, som i større grad representerer store selskaper.
*Dernest har NBS-indeksen er ganske tydelig sesongmønster, selv om den i utgangspunktet skal være sesongjustert. Det gjør at man bør være mer var når man tolker endringer i indeksen.
(Kilde: DNB/E24)
Caixin-indeksen anses som en minst like interessant indikator for aktiviteten i den kinesiske økonomien som den offisielle indeksen.
De ulike PMI-ene har forskjellige styrker og svakheter. Caixin-indeksen er mer vektet mot små og mellomstore selskaper, og sånn sett mer representativ for mediansselskapet i den kinesiske økonomien, enn den statlige NBS-indeksen, som i større grad representerer store selskaper, ifølge DNB.
Siden 2005 har Caixin-indeksen med noen få unntak vist mer begrenset aktivitet i økonomien enn de offisielle PMI-tallene, ifølge Nordea Markets, som tar de gode nyheten fra Kina med behersket begeistring.
– På tross av gode nyheter, ser vi ikke dette som en vedvarende bedring i industrisektoren, skriver Nordea Markets Amy Yuan Zhuang i en rapport om tallene.
Industriproduksjonen i landet falt til sammenligning fra juni til juli fra 6,1 prosent til 6,0 prosent på årsbasis.
Han forutså fem markedssjokk. Nå står analytikerens tre skjebne-datoer for tur
– Finanspolitikken primær stimulans
Hun peker på at etterspørselen på import- og eksportsiden er fremdeles dempet, samtidig som det er ventet en brems i boligmarkedet de kommende månedene som følge av innstramminger i lovverket.
I tillegg jobbes det i Kina med å begrense overkapasiteten i industrisektoren, noe som vil begrense utviklingspotensialet for PMI-indeksen.
– Dermed vil finanspolitikken forbli den primære stimulans i økonomien sammen med pengepolitiske grep, skriver hun.
Zhuang tar i betraktning svak eksport sammen med unaturlig sterk kinesisk yuan, når hun tror kinesiske myndigheter vil kunne ta grep dersom yuanen styrker seg, hvilket betyr at yuanen fortsatt vil holde seg svak mot dollar.
– Akkurat nå vil det ikke trigge kapitalstrøm ut av landet.
DNB: Her er truslene mot verdensøkonomien
Svakere utvikling i Kinas nye økonomiske ben
Innkjøpsindeksen for tjenester falt til 53,5 i august, mot 53,9 i juli.
Kina har begynt prosessen med å transformere økonomien fra en investeringsdrevet til en mer forbruksdrevet økonomi, og tallene er i det henseende skuffende.
Kinesiske myndigheter forsøker å styre landet mot et mer bærekraftig vekstmål. Siden myndighetene på 70-tallet bestemte at landets kommunistiske planøkonomi skulle åpnes for markedet, har landet vært et av verdens mest ettertraktede land for industriproduksjon.
I løpet av de siste 30 årene, ikke 2015 medregnet, har «Midtens rike» hatt en gjennomsnittlig vekst på 10 prosent i året.
I november sa president Xi Jinping at veksten bør være minst 6,5 prosent de neste fem årene.
I fjor landet veksten på 6,9 prosent.
No comments:
Post a Comment