Boliglån
De nye forslagene risikerer å sende enda flere i «luksusfellen», mener markedsanalytiker.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få boliglån, kom det frem torsdag.
Tilsynet foreslår blant annet at bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes, slik at bankene ikke lenger kan drive skjønn.
Finanstilsynet foreslår videreføring og innstramning av boliglånsforskriften som ble innført ifjor sommer og som varer frem til nyttår.
Tilsynets forslag til innstramninger er som følger:
- Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
- Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
- Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
- Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.
- Kravet om egenkapital på 15 prosent ved innvilgelse av nye boliglån er ikke foreslått endret
Finanstilsynet har nå levert sitt forslag til Finansdepartementet. Departementet sender forslaget umiddelbart ut på høring.
Vis mer
Det er for mange forskjellige boligmarkeder i Norge til at man kan finne et felles virkemiddel for å tøyle boligprisveksten, mener markedsanalytiker Nejra Macic i Prognosesenteret.
- Tiltakene vil nok dempe etterspørselen mer i Stavanger, der den burde bli stimulert, enn i Oslo, der den burde dempes, sier hun.
Tror forslagene vil bidra til økt klasseskille
Hun mener at dersom man ønsker å bruke boliglånsregler for å gjøre noe med prisveksten, kan man se til Danmark der lignende krav ble innført kun i pressområder.
- Samtidig gjelder den samme kritikken mot disse forslagene som tidligere: De har en usosial profil og vil trolig bidra til økt klasseskille, sier Macic.
Hun mener det eneste forslaget som kan ha noen konsekvens for de som får hjelp av pengesterke foreldre, er kravet om at maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
- Men dette vil ha en minimal effekt for denne gruppen, sier Macic.
- Vil sende flere i «luksusfellen»
Markedsanalytikeren tror de nye forslagene kan ha negative konsekvenser.
- Når det gjelder forslaget om å fjerne enhver mulighet til å belåne mer enn 85 prosent, er dette ganske skummelt, fordi det dermed blir enda flere som må ty til forbrukslån eller kredittkort for å skaffe den nødvendige egenkapitalen, sier hun.
Macic tror veksten i kredittkortgjeld og forbruksgjeld med det dette vil øke enda mer.
- Som tiltak for å begrense husholdningenes gjeldsoppbygging er dette etter min mening feil vei å gå. Man risikerer å sende enda flere i «luksusfellen», sier hun.
Kredittsjef Endre Jo Reite mener forbrukslån er et område hvor boliglånskravene har hatt sterk betydning på volumveksten.
- Lån er flyttet fra lav rente og belåning over 85 prosent til forbrukslån med høy rente. Nå er anslagsvis én av sju rentekroner nordmenn betaler på forbruksgjeld, og andelen øker. Misligholdte forbrukslån leder til utleggsforretning og tvangssalg i mye større grad enn boliggjeld. sier Reite.
Boliglån skal være på maks 85 prosent av boligens verdi. Altså er det krav om 15 prosent i egenkapital.
Bankene kan imidlertid gå bort fra enkelte krav – om 15 prosent egenkapital, tilleggssikkerhet eller avdrag – for opptil 10 prosent av de innvilgede lånene hvert kvartal.
Kunden skal tåle en renteøkning på fem prosentpoeng. For fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra bindingsperiodens slutt.
Rammekreditter ikke skal overstige 70 prosent av boligens verdi.
Ved lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, skal det nedbetales minst 2,5 prosent årlig, basert på et lån med 30 års nedbetaling.
Kravene til belåningsgrad kan nås ved hjelp av pant i fast eiendom eller en kausjonist.
De skjerpede boliglånskravene ble innført ifjor sommer og vil gjelde ut 2016. Finansminister Siv Jensen har bedt Finanstilsynet vurdere virkningen av kravene, og om de bør endres eller videreføres.
Vis mer
Ifølge Reite har samlet forbruksgjeld i Norge flatet ut i årene 2008 til 2010, men etter 2010 har forbruksgjelden skutt i været.
Finanstilsynet foreslår blant annet at samlet lån ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt. Dette mener Macic er «et slag i luften», så lenge man ikke har oversikt over folks kredittkortgjeld.
- Det vil ha liten betydning for boligprisutviklingen, understreker hun.
- Bør gjøre tiltak på tilbudssiden
Ifølge henne vil det ha mer for seg å gjøre tiltak på tilbudssiden i pressområder for å bremse boligprisveksten.
- Man bør få regulert flere boligprosjekter raskere i Oslo, så vil vi få mer balanse mellom tilbud og etterspørsel og prisveksten i hovedstaden vil dempes, sier Macic.
- Hvis man skal gjøre noe på etterspørselssiden, så virker det mer hensiktsmessig å øke sekundærboligbeskatningen for å redusere antallet investorer i boligmarkedet, understreker hun.
Følg markedene med DN Investor
- Anbefalt fra DNtv:
Ny episode av DN-podkast: Vil delingsøkonomien føre til at bedriftene forsvinner?
Vi vil gjerne høre fra deg! Hva synes du om finansredaksjonen? Gi oss tilbakemelding: mre@dn.no
No comments:
Post a Comment