Angolan president has put her daughter to lead Statoil partner – Aftenposten

Det meldte Angola National State Radio torsdag, ifølge flere internasjonale medier.

Presidenten har utstedt et dekret som gir hele ledelsen i Sonangol sparken, og utnevner datteren Isabel dos Santos som “president”.

– Uansett hva hun kalles, er det ingen tvil om hvem hun er, og hvem som skal ha makten i Sonangol, sier Angola-viter og forsker ved Christian Michelsens institutt, Aslak Jangård Orre.

Isabel dos Santos er presidentens førstefødte datter, og Afrikas rikeste kvinne. I januar i år ble det klart at konsulentselskapet til Isabel dos Santos skulle lede omstruktureringen av det statlige oljeselskapet.

Angolansk sokkel er den støste bidragsyteren til Statoils oljeproduksjon utenfor Norge, og Statoil er partner med Sonangol på alle sine felt i landet.

– Vi er kjent med dette og tar det til orientering, sier mediekontakt for Statoils internasjonale drift- og leteaktiviteter, Knut Rostad.

Statoil betalte 420 mill. kroner til prosjekt ingen har sett

– Helt uavhengig av hvem som er konsernsjef i Sonangol er det viktig at det er fremdrift i planene om det planlagte forsknings- og treningssenteret og åpenhet rundt dette, og det kommer vi til å følge nøye med fremover, legger han til.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne er ikke overrasket over Isabel dos Santos’ nye rolle.

– Dette bekrefter på en nesten ironisk mæte hvordan Statoil ser en annen vei når det gjelder engasjementet i Angola, sier han.

Angola er av Transparency International rangert som verdens femte mest korrupte land. Statoils engasjement i landet har vært heftig debattert i Stortinget denne vinteren, etter at det ble klart at selskapet har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter ingen foreløpig har sett snurten av.

Statoil vil ikke karakterisere lederskiftet

Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan Isabel dos Santos på kort tid har bygget seg opp en formue på 3,3 milliarder dollar, mye takket være ekstremt fordelaktige forretningsavtaler med statlige angolanske selskper.

– Er dette lederskiftet problematisk for Statoil?

– Jeg ønsker ikke å kommentere noe rundt det, sier Rostad.

– Men hva sier Statoils retningslinjer om å være partner med selskaper som ledes av politisk eksponerte personer?

– Sonangol er heleid av den angolanske stat. Relevant antikorrupsjonslovgivning forhindrer ikke at politisk eksponerte personer kan lede slike selskap. Uavhengig av hvem som leder Sonangol må vi forsikre oss om at alt vi gjør er i henhold til norsk og internasjonalt antikorrupsjonsregelverk, sier Rostad.

Her kan du lese mer om Isabel dos Santos elleville forretningseventyr:

– Selvfølgelig er dette problematisk

Aslak Jangård Orre er forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen og har forsket mye på Angola. Han synes Statoil tar nyheten på en «merkelig bedagelig måte».

– Det er helt forbløffende. Selvfølgelig har dette en hel masse problemer ved seg. Når man graver i Isabels forretningsportefølje bør man raskt støte på at hun er partner med Sonangol i en rekke selskaper som har kryssende, sammenfallende og konkurrerende interesser med Sonangol og selskapets underselskaper, sier han.

Han viser til at Isabel dos Santos blant annet er tungt inne i telekom- bank og finans- og energisektorene i både Portugal og Angola. Dette er sektorer det statlige oljeselskapet også opererer i. Isabel dos Santos har blant annet store eierandeler i det Portugisiske oljeselskapet Galp.

– Det er pinlig at Statoil ikke tar dette alvorlig og ser problemet, så mye de har snakket om behovet for å vite hvem de investerer sammen med. Jeg hyler ikke opp om korrupsjon, men dette bringer opp så mange problemstillinger om maktfordeling og rollefordeling i næringslivet i Angola at man ikke kan ta lett på dette, sier han.

Diamanter, olje og telekom

Isabel dos Santos forretningseventyr tok av for alvor da faren sørget for at hun fikk gå inn som partner med Sonangol i det første mobilselskapet i Angola. Siden har hun investert sammen med det nasjonale oljeselskapet i en rekke selskaper, sist da hun kjøpte en stor andel av det portugisiske energiselskapet Efacec, som har hatt oppdrag på Bybanen i Bergen.

For noen år tilbake kjøpte hun også store dele av det sveitiske smykkefirmaet de Grisongono, som utstyrer stjernene på catwalken under filmfestivalen i Cannes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Oljekrise

Angola har over 90 prosent av eksportinntektene sine fra olje, og er inne i en dyp oljekrise. I april ble det kjent at Sonangol skulle omstruktureres for å oppnå økt effektivitet og lønnsomhet.

Ifølge Reuters meldte Sonangol i februar at gjelden til utenlandske oljeselskaper har økt kraftig, og at selskapet ventet et vanskelig år.

Angola har de sist ti årene hatt eventyrlige oljeinntekter, men har ikke klart å løfte flertallet av befolkningen ut av fattigdom. Oljeinntektene har for det meste kommet landets elite og en liten middelklasse til gode. Barnedødeligheten i Angola er blant verdens høyeste.

Neppe sak i Stortinget

Kontrollkomiteen i Stortinget har i vinter sendt en lang rekke spørsmål til olje- og energiminister Tord Lien om hva han har gjort for å komme til bunns i hvor pengene Statoil har betalt til forskningssenteret i Angola har endt opp.

Rasmus Hansson kan ikke se at sjefsbyttet i Statoils samarbeidspartner er en sak for Stortingets kontroll og konstitusjonskomitè:

– Komiteen kan ikke og bør ikke blande seg inn. Det ville heller ikke gjort noen forskjell. Problemet her er Statoils og eiernes aktive politiske naivitet. Den har vært tydelig lenge.

Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet er enig:

– Vår oppgave er å se til at statsråden følger opp Stortingets vedtak om nulltoleranse for korrupsjon. Jeg forventer at dette blir tema i eierskapsdialogen mellom departementet og Statoil.

Hans Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti har vært opptatt av Statoils engasjement i Angola tidligere. og sier:

– For meg er det viktigste spørsmålet at vi nå ut fra statsrådens siste svar til komiteen kan være trygg på at statsråden bidrar til klarhet omkring pengene Statoil bevilget til Forsknings-og teknologisenteret i Angola – at pengene er gått til det formålet det var tiltenkt og ikke gått i lommene til statsledere eller andre myndighetspersoner. Jeg har oppfattet statsrådens svar i siste brev til komiteen at dette vil han nå følge opp.