Torsdag ettermiddag meldte NTB at Forbrukerrådet har stevnet DNB for retten med krav om 690 millioner kroner på vegne av 150.000 forbrukere. Kilden for nyheten var en melding Forbrukerrådet publiserte på sine egne nettsider.
Den skulle aldri ha kommet ut nå, opplyser fagdirektør for finans, Jorge Jensen, til E24.
– Det var en teknisk glipp. Stevningen er ikke ferdigstilt, og er ikke sendt DNB. Men den blir sendt før sommerferien, sier han.
Meningen var at meldingen skulle følge en stevning senere i juni.
Utvider søksmålet
Selv om nyheten om stevningen altså var feil, inneholder Forbrukerrådets melding nye opplysninger om søksmålet som Jensen bekrefter overfor E24.
Fra tidligere var det kjent at Forbrukerrådet kommer til å saksøke DNB for aksjefondet DNB Norge på vegne av 137.000 småsparere som har investert i fondet.
Samtidig ble det varslet at søksmålet kan bli utvidet. I torsdagens glipp-melding avsløres det at Forbrukerrådet nå vil inkludere aksjefondene DNB Norge 1 og Avanse I i sitt gigantsøksmål.
Det gjør at både beløp og antallet småsparere i kravet øker til å nå gjelde henholdsvis 690 millioner kroner og 150.000 personer.
Skal være endelig
– Tidligere sa vi 137.000, men vi har utvidet dette til å gjelde to nye fond, sier Jensen, og presiserer at antallet er et estimat.
– Kan det bli aktuelt å utvide søksmålet ytterligere innen stevningen sendes?
Et essensielt spørsmål for den som vil følge saken, blir å forstå hva som skiller et aktivt fond og et passivt indeksfond.
- Et passivt indeksfond fordeler alle pengene som settes inn i fondet, i de selskapene som er representert på en gitt børsindeks og etter de vektene som selskapene har i den samme indeksen.
Indeksfond speiler altså sin referanseindeks – og dermed vil avkastningen også svinge ganske nøyaktig med børsens opp- og nedturer. Fordi det ikke krever særlig mye mer enn administrasjon å følge en slik investeringsstrategi, blir kostnadene i indeksfond lave, og dermed billig for kundene som vil spare der.
- Et aktivt forvaltet fond har derimot som mål skape en høyere avkastning enn den generelle markedsutviklingen i det markedet fondet opererer i. Avkastning som kommer på toppen av markedsutviklingen kalles meravkastning.
Fordi dette innebærer at forvaltere faktisk må jobbe aktivt for å slå markedet, har et aktivt fond høyere utgifter enn et indeksfond. Derfor har aktive fond også høyere forvaltningsgebyrer som pålegges kundene.
De høyere gebyrene gjør igjen at det må skapes enda høyere meravkstning dersom kundene til slutt skal sitte igjen med gevinst; den samlede meravkastningen må være høy nok til at ikke gebyrene spiser den opp
– Nei, ikke slik vi ser det nå. Men det kan komme opp ny informasjon etter hvert som saken går sin gang i retten, svarer Jensen.
Sakens kjerne er at de tre aksjefondene ifølge Forbrukerrådet har blitt markedsført som aktivt forvaltet, mens de i realiteten er passive fond.
Dette skal ha blitt påvist gjennom beregninger utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole.
– Har ikke fått det de betalte for
Aktive fond koster mer, og Forbrukerrådet mener DNB dermed har tatt for høye honorarer av forbrukere. Dette skal ifølge Forbrukerrådet ha pågått over en femårsperiode.
– Kundene har betalt for noe de ikke har fått, oppsummerer Jensen.
Forbrukerrådet fremhever at DNBs påståtte aktive fond er seks ganger dyrere enn deres passivt forvaltede indeksfond.
– Vi mener at kundene har krav på å få tilbakebetalt prisdifferansen. DNB avviste alle kravene i februar 2016 og vi tar derfor banken til retten, skriver de i meldingen som ble publisert torsdag.
DNB mener kravet er grunnløst
I en pressemelding skriver DNB at de har fått bekreftet feilen fra Forbrukerrådet som førte til at stevningen feilaktig ble formidlet som sendt.
Samtidig tillater storbanken seg å kommentere de nye opplysningene som fremkommer om søksmålet:
«Ut fra det som ble publisert i dag, ser det ut til at Forbrukerrådet har endret på tidsperioden det er snakk om, siden de varslet søksmålet for over et år siden. I tillegg der det ut til at de inkluderer flere fond enn først varslet. DNB har hele tiden avvist kravet om tilbakebetaling av honorarer og mener det ikke er grunnlag for søksmålet.»
– Det er selvfølgelig ikke noen ønskelig situasjon å bli saksøkt av Forbrukerrådet, sa DNB-informasjonsdirektør Even Westerveld til E24 tilbake i mai.
– Vi mener imidlertid at det ikke er grunnlag for kravet. Vi minner også om at fondet i den aktuelle perioden ga meravkastning til kundene våre. Ut over dette er det litt vanskelig å kommentere en stevning vi ikke har fått ennå, så vi får komme tilbake til det konkrete i saken når Forbrukerrådet er ferdig og har sendt stevningen, sa Westerveld.
– Blir det første av sitt slag
Forbrukerdirektør Randi Flesland varslet ved inngangen til 2016 at Forbrukerrådet ville møte DNB i retten på vegne av 137.000 småsparere.
Nå er antallet altså økt med 13.000, til 150.000 småsparere.
I mai det ble klart at Forbrukerrådet ville levere sin stevning. Varselet om stevningen ble sendt DNB samtidig.
DNBs aksjefond skal i fjor ha mottatt krass kritikk fra av Finanstilsynet for å ha tatt for godt betalt i forhold til avkastningen fondet leverte.
– Har kundene betalt for mye for en tjeneste, må de få pengene tilbake, har Flesland uttalt til Dagens Næringsliv.
Forbrukerrådet vil tvinge DNB til å gi kundene erstatning for det de mener kundene har betalt for mye, eller tapt i avkastning i fondet.
– Søksmålet blir det første i sitt slag, og flere aktører i utlandet følger denne saken tett og vurderer tilsvarende rettslige skritt, skriver Forbrukerrådet.
No comments:
Post a Comment