- Jeg hadde ikke forventet at det skulle komme noen nyheter om statsobligasjoner, men det kan virke som om noen har trodd det. Vi så bevegelser i euroen i forkant som tydet på slike tolkninger, sier sjefanalytiker Erik Bruce til E24 torsdag ettermiddag.
Etter at Den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag ettermiddag annonserte at den holder renten uendret, var det atskillig mer spenning knyttet til andre spørsmål rundt pengepolitikken, som for eksempel detaljer om bankenes låneordninger og et eventuelt kjøp av statsobligasjoner. Det siste ble forøvrig av DNB Markets torsdag morgen omtalt som elefanten i rommet.
Men i sin uttalelse på pressekonferansen var sentralbanksjef Mario Draghi taus om nettopp denne – altså elefanten.
- Jeg hadde ikke forventet noe konkret i dag, men hadde vel trodd at Draghi skulle være litt tettere på det spørsmålet. Det virker som han er veldig på defensiven nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets til E24.
Gir detaljer om banklån
Sentralbanksjefen var mer snakkesalig når det kommer til de tiltakene som ble annonsert i forrige rentemøte, to ulike opplegg for å gi europeiske banker tilgang til lån.
Detaljene om disse tiltakene har så langt vært begrenset.
Av det som nå kommer på bordet er spørsmål knyttet til bankpapirer i land som i utgangspunktet har for dårlig kredittrating til kvalifisere for oppleggene til ESB, for eksempel for greske banker.
Svaret sentralbanken gir er å godkjenne banker i land som er innenfor et støtteprogram, som for eksempel Kypros og Hellas. Irland har for eksempel derimot trådt ut av EUs kriseprogram, og irske banker må derfor selv oppfylle ESBs vilkår.
Begge programmene – både asset-backed securities og covered bonds – gjøres fullt tilgjengelig nå i fjerde kvartal og får en løpetid på minst to år, opplyser sentralbanken.
- Moderat vekst
Dragi sa på pressekonferansen at sentralbanken fortsatt styrer etter et mål om en moderat innhenting for eurolandene, etter år med krise og nedgangstider. Rundt 20 millioner europeere står uten jobb.
Og pilene peker for tiden nedover.
- De økonomiske data indikerer en avmatning i europeisk økonomi, sa Draghi, som likevel mener at de tiltak sentralbanken har iverksatt nå kan bidra til oppsving.
Likedan peker Draghi på at fallende energipriser – oljeprisen har falt over 20 prosent i det siste kvartalet - bidrar til lysere utsikter.
Men, det er nok av forhold som trekker i motsatt retning. For eksempel er ikke bare arbeidsledigheten et problem for alle arbeidsledige i seg selv, omfanget av den bidrar til at et økonomisk oppsving sitter lengre inne.
- Risikoen er på nedsiden, konkluderer Draghi, og mener med det at det er større sjanse for at fremtiden blir dårligere enn forventet, enn at den blir bedre
Dørum ymter frempå om at Draghi slites i ulike retninger av sitt styre.
- De har gjort masse store tiltak som de venter skal gi resultater. Men foreløpig har de latt vente på seg. Internt i styret er det nok mange som ønsker å være enda mer aktiv, men samtidig er motstanden også stor, sier Dørum.
Eurokurs ikke et mål
Under pressekonferansen ble Draghi spurt om sitt syn på eurokursen, men repliserte med å si at noen spesiell vekslingskurs ikke er noe mål i seg selv.
Euroen har svekket seg med over syv prosent mot dollar i løpet av året, og handles nå på sitt laveste på over to år.
No comments:
Post a Comment