«Utvalget mener at konkurransen mellom uavhengige kjeder nå er på et kritisk lavt nivå,»
Det var en av konklusjonene i utredningen om maktforholdet i det norske dagligvaremarkedet, som utvalget ledet av tidligere statsråd Einar Steensnæs (KrF) kom frem til i 2011.
Da hadde nykommerne i det norske markedet, Smart Club og Lidl, nettopp gitt opp og vi stod igjen med fire paraplykjeder med tilnærmet 100 prosent markedsandel til sammen.
Dersom Coop Norge får lov til å kjøpe opp Ica Norge, vil landet stå igjen med tre hovedaktører som deler så godt som hele dagligvaremarkedet mellom seg.
- Absolutt negativt
Det liker Einar Steensnæs, som ledet Matkjedeutvalget, dårlig:
- For konkurransen, og for forbrukerne, er det absolutt negativt at vi nå ser ut til å gå fra fire store kjeder til tre, sier han til E24.
- Hva er det mest negative med det?
- Det er faren for at vi har det vil kaller for stilltiende prissamarbeid, sier han til E24.
(Saken fortsetter under bildet.)
I utvalgsrapporten «Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat», beskrev flertallet i utvalget om hvordan få store kjeder kan føre til at den normale priskonkurransen uteblir (se faktaboks).
Slik beskrev flertallet i Matkjede-utvalget hva som kan skje når dagligvaremarkedet domineres av for få aktører:
«Selv om ikke utvalget har undersøkt prissamarbeid, påpeker utvalgets flertall at det er rasjonelt for aktørene ikke å utfordre prisnivået for mye.
Med bare fire kontrollerende aktører kan det forklares hvorfor det som tilsynelatende er rasjonelt for én aktør på kort sikt, nemlig å sette ned prisen og få flere kunder, ikke er rasjonelt verken for denne aktøren eller kollektivet på lengre sikt:
Dersom én aktør reduserer prisene tilstrekkelig, vil de øvrige aktørene tape kunder. Det vil derfor være rasjonelt også for dem å redusere sine priser for å ta tilbake tapte kunder. Resultatet blir at alle tjener mindre enn de gjorde fra før.
Å redusere prisen er dermed ikke en strategi det er rasjonelt å følge så lenge forbrukernes betalingsvilje, og evne er tilstede på det eksisterende prisnivået.»
Med andre ord: At kjedene i mindre grad enn ellers kutter i prisene for å få opp sin markedsandel.
Forstår Ica
- En må samtidig forstå Icas beslutning etter at de har tapt store penger i flere år i Norge, sier Steensnæs om dagens nyhet.
- Det blir en vanskelig sak for Konkurransetilsynet. Det er et valg mellom to onder, legger han til.
For alternativet til at Coop kjøper Icas norske virksomhet kan i dag se ut til å være at store deler av Icas virksomhet i Norge blir lagt ned.
Det er heller ikke noe som styrker konkurransen på kort sikt.
Steensnæs peker på at Ica og Coops utfyllende butikknett, samt at Coop med denne avtalen kan få styrket sin konkurransekraft, er faktorer som kan trekke i retning av at Konkurransetilsynet kan komme til å godta oppkjøpet.
- Bør vi få en politisk debatt om tiltak for å få inn flere kjeder i det norske markedet?
- Det kan det sikkert være at vi får. Men det store hinderet er importvernet og jeg oppfatter at det er bred enighet om landbrukspolitikken på Stortinget, sier Steensnæs.
Importvernet er tollbarrierene som fører til at det blir uforholdsmessig dyrt å importere mange matvarer fra utlandet til Norge.
En endring av importvernet er altså landbrukspolitikk som har implikasjoner langt utover prisen på enkelte varer i butikkene. Uten et importvern vil mange norske bønder ikke klare seg, noe som vil ha dramatiske konsekvenser i distriktene.
- Kan bøte på situasjonen
Men importvernet blir imidlertid av de fleste sett på som forklaringen på at det i Norge er relativt få dagligvareprodusenter og dagligvarekjeder, noe som fører til svak konkurranse i markedet.
Men selv om Steensnæs ikke tror at politikerne går til angrep på importvernet, så er det noe de kan gjøre.
- De bør vedta Erling Hjelmeng-utvalgets forslag om god handelsskikk. Det kan bøte noe på situasjonen, sier han.
Hjelmeng-utvalget foreslo også at det blir opprettet et eget handelstilsyn som skal overvåke situasjonen i dagligvarebransjen.
No comments:
Post a Comment