Det gikk bare en vei for oljeprisen tirsdag og fallet bare forsterket seg utover kvelden. På det laveste var prisen på Brentoljen helt nede på 84,46 dollar fatet, før den stabiliserte seg på rundt 85,20 dollar fatet – ned nesten 2,90 dollar for dagen.
For å finne tilsvarende lave nivåer må vi helt tilbake til november 2010.
Analytiker Jarand Rystad i Rystad Energy tegner et dystert bilde og tror at en fortsatt lav oljepris de neste årene vil trekke Norges inntekter kraftig ned.
- Skatt og utbytte kommer derfor til å gå kraftig ned. I det korte bildet kan dette falle fra 360 milliarder kroner i 2013 til 240 milliarder kroner i 2016, sa Jarand Rystad til Nettavisen.
I DNB Markets er man imidlertid ikke fryktelig uroet over bevegelsene i oljeprisen den siste tiden.
- Oljeprisen skal lenger ned enn dette før vi blir bekymret for statens inntekter. Den norske stat har nå et oljefond som er mer enn dobbelt så stort som det norske brutto nasjonalproduktet, om oljeinntektene skulle bli noe lavere en periode så mener ikke vi at det er et problem, sier sjeføkonom Øystein Dørum til E24.
Dollaren kompenserer
En annen faktor, som ikke omtales så mye, er at samtidig som at oljeprisen har falt har dollaren gått motsatt vei – og det kompenserer for en del av nedgangen.
Fra begynnelsen av juni har oljeprisen nå falt 22 prosent målt i dollar, fra rundt 109 dollar fatet til dagens nivå på i overkant av 85 dollar fatet. Om man legger prisen i norske kroner til grunn er den «bare» ned 14 prosent – fordi dollaren har styrket seg med nær ti prosent mot norske kroner siden begynnelsen av sommeren.
Oljeprisen ligger på 560 kroner per fat i dag, mot 650 kroner i begynnelsen av juni.
- Regjeringen har lagt til en grunn en oljepris på 547 kroner per fat i 2016, og vi ligger jo over det nivået, men de venter seg riktignok en pris på i snitt 650 kroner til neste år, så per nå så ligger man en god del under der, sier Dørum.
38 milliarder mindre
Om 560 kroner skulle være snittprisen gjennom neste år så ville det ha betydd rundt 38 milliarder kroner i reduserte inntekter for staten.
Selv om 38 milliarder kroner høres mye ut så utgjør det under én prosent av oljefondet som per nå er på 5,5 billioner kroner.
Om man legger til grunn handlingsregelen som gir rom for å bruke fire prosent av fondet, så vil de «tapte» oljeinntektene gi regjeringen drøyt 1,5 milliarder kroner mindre i oljepenger å bruke i det påfølgende året.
- Om man tar utgangspunkt at man i årets budsjett fortsatt har 60 milliarder kroner igjen å gå på før man når taket av det handlingsregelen tillater, så er jo halvannen milliard i mindre handlingsrom ganske udramatisk. Man er jo ikke i nærheten av taket med dagens pengebruk, halvannen milliard ville ikke hatt
Et større problem
Selv om Dørum ikke mener det er grunn til å uroe seg over statens inntekter fra oljevirksomheten, så er det andre, og større problemer, som kan oppstå om oljeprisen holder seg lav over lang tid.
- Det som er et problem er om oljeselskapenes langsiktige forventninger til fremtidig oljepris endres og påvirker selskapenes investeringsplaner – det er et mye større problem enn noen milliarder mindre inn i oljefondet.
Dørum mener man ikke har grunnlag for å si noe om dette nå. Oljeselskaper har gjerne en investeringshorisont på inntil 20 år og kan ikke la seg styre av svingninger fra måned til måned.
- Det må være et stort prisfall av varig karakter, og det må være fundamentale faktorer som tilsier at det skal forbli varig for at det skal rokke ved selskapenes investeringsplaner – disse endres ikke fra måned til måned, sier sjeføkonomen.
- En lavere pris kan være bra
Oljeekspert og BI-professor Øystein Noreng forklarer oljeprisfallet på følgende måte:
- Gulfstatene ønsker en lavere pris for å ta en høyere markedsandel, de ønsker å skvise eksempelvis amerikansk skiferolje og vi kan ikke utelukke at prisen kan bli presset ned mot 60-70 dollar per fat en periode.
I likhet med Dørum mener Noreng at dette ikke vil få de store dramatiske konsekvensene for Norge.
- Fondet vil få lavere inntekter, så fondsoppbyggingen kan gå litt saktere, men det vil ikke påvirke statens handlingsrom i noen vesentlig grad. Man bruker av fondet, ikke av inntektene fra år til år.
Noreng mener derimot at en lavere oljepris kan være positivt for verdensøkonomien, og dermed også Norge.
- En lavere oljepris kan ha en stimulerende effekt på store økonomier som er oljeimportører, Kina, Japan og India. Det igjen kan han en positiv effekt på oljefondet, ja man får lavere oljeinntekter, men muligens betydelig vekst på investeringene til fondet.
No comments:
Post a Comment