MOSS (E24): Nylig fikk det lille firmaet ISPAS AS i Moss, med ni ansatte, storfint besøk da olje- og energiminister Tord Lien, Lundin og Statoil kom på besøk for å beskue selskapets nye radarteknologi.
Det litt spesielle er at ISPAS egentlig ikke har jobbet for oljenæringen, men teknologien de har utviklet, har vekket interessen hos de to store oljeselskapene likevel.
– Vi jobber jo egentlig med andre ting, blant annet lager vi radarer som måler stealth-egenskaper (til militært utstyr som helt eller delvis skal være usynlig for radar, journ.anm.) for forsvaret. Vi er én av tre aktører i verden som tilbyr det, fortalte administrerende direktør Richard Norland til forsamlingen som hadde møtt opp.
– De brukes også i elektronisk krigføring, sa Norland.
– Det er ikke meg dere må overbevise, skjøt oljeministeren spøkefullt inn og henviste til representantene fra Lundin og Statoil.
Kan løse «deteksjonsfloken» for Statoil
Radarløsningen fra ISPAS kan nemlig være en reddende engel for Statoil.
Selskapet har nemlig slitt med å oppfylle kravene til å oppdage oljeutslipp innen tre timer, slik regelverket krever. E24 avdekket i september i fjor hvordan Statoil for eksempel ikke har innfridd kravene til deteksjon på Troll-feltet på mange år, og at selskapet har søkt om å få lempet på kravene fremfor å følge anbefalingene fra en rapport utarbeidet av DNV GL (Veritas).
Saken har vært så betent og komplisert at Miljødirektoratet har brukt over halvannet år på å behandle det. E24 skrev blant annet om hvordan direktoratet kalte inn ekstern hjelp for å vurdere søknaden
Du kan lese Statoils tilsvar til sakene her:– Vi har kontroll på det vi driver med
Med radaren utviklet av ISPAS kan man oppdage oljeutslipp på stille hav (dagens radarer er avhengig at det er litt bølger) i tillegg til i tåke (der infrarøde sensorer sliter). Radaren kan også måle mengden olje på en langt mer nøyaktig måte.
Det nye er at denne type frekvens ikke har blitt benyttet innen sivil maritim næring før, og heller ikke for å oppdage oljeutslipp. Den høyere frekvensen gjør at man kan se mer av sjøen rundt.
Richard Norland påpekte at den såkalte Aktivitetsforskriften, nærmere bestemt paragraf 57, sier at man skal ha fjernovervåkning av utslipp på felt på norsk sokkel.
– Utfordringen er at det skal skje uavhengig av sikt-, vær- og lysforhold. Det løser radaren vår, sa Norland.
I Lundin Norway er man også svært positive til radarens potensial.
– Det viktigste for oss er at vi ser et potensial for en «alt i ett-radar» som kan oppdage oljeutslipp og overvåke fartøy, samtidig som den har en søkefunksjon og ingen bevegelige deler, sa miljørådgiver Geir Olav Fjeldheim i Lundin.
Ingen bevegelige deler betyr langt mindre vedlikehold, særlig i et miljø til havs med saltvann og mye vær.
– Gjennom testen på Grieg-plattformen skal vi finne ut om den er like god, eller så mye bedre, som vi tror den er, sa Fjeldheim.
Måler millimeter på flere kilometers avstand
ISPAS AS ble til i 2001 da en gruppe personer fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) startet selskapet som utvikler radarløsninger. I tillegg til forsvarsbruk brukes også ISPAS' radarer for å måle skredutsatte fjell, blant annet i Tanafjorden. Det unike med radarløsningene er nemlig at de opererer på en svært høy frekvens (0,5 til 40 gigahertz)
Norland fortalte at de oppnår en nøyaktighet ned til 0,1 millimeter når radaren står på 3 kilometers avstand.
– Det er en så stor nøyaktighet at vi kan følge temperaturforskjeller i fjellet vi måler, sa Norland, og fortsatte:
– Det er dette som var utgangspunktet når vi foreslo å finne en løsning for bedre å oppdage oljeutslipp.
Etter det store oljeutslippet på Statfjord-feltet 2007 begynte NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) å jakte etter nye løsninger for å oppdage oljeutslipp. I 2009 utlyste de en konkurranse om å utvikle dette. Frem til 2012 jobbet man med å utvikle teknologien for bruk i oljenæringen og å hente inn penger. I 2012 kom Statoil på banen med en kontrakt for industriell utvikling og forskning. Etter hvert kom også Lundin inn i bildet, og høsten 2015 gikk de tre partene sammen om et såkalt Demo 2000-prosjekt, der Forskningsrådet er med og bidrar med økonomisk støtte.
I fjor høst tok ISPAS turen til testanlegget Ohmsett i New Jersey i USA, der man fikk testet radaren i et enormt testbasseng. Så langt skal resultatene være svært lovende.
Grunnen til at oljeministeren tok turen nettopp til ISPAS i Moss kom blant annet av at han har bedt kollegene i departementet, samt Forskningsrådet, om å finne frem til bedrifter som utvikler ny og lovende teknologi for oljenæringen, som han kan promotere.
– Nå må selskapene i oljenæringen kjenne sin besøkelsestid og bruke kapasiteten som finnes. Det er masse høykompetente norske bedrifter, sa Tord Lien og understreket at det er meningsløst hvis vi i Norge ikke klarer å kombinere utviklingen som skjer innenfor oljenæringen og annen industri.
Døråpner til de store
Sjefen i ISPAS var opptatt av at Demo 2000-programmet er en viktig katalysator for små bedrifter å slippe til hos de store oljeselskapene. Takket være regjeringens tiltakspakke i årets statsbudsjett (døpt «krisepakken») har midlene til Demo 2000 økt fra 70 til 170 millioner kroner i år. I prosjektene dekker staten opp til 25 prosent av kostnadene.
– Pengene er egentlig ikke så viktig, men det er en katalysator for å få til samarbeid med de store oljeselskapene, og programmet gir en legitimitet både internt og eksternt. For oss har det vært en veldig fin måte å komme i kontakt med de store selskapene på.
– Jeg vil driste meg til å si at det er overraskende gode søknader inne hos Forskningsrådet nå, sa Lien om Demo 2000-programmet.
Per i dag anslår ISPAS at utviklingsprosjektet vil koste rundt 12 millioner totalt.
– Den blir dyrere enn tradisjonelle radarer, men med lavere vedlikeholdskostnader og lenger levetid, blir den billigere totalt sett, sa Norland til E24.
Hvis testene på Grieg-feltet går som de skal, har Lundin sagt at de skal ha fire radarer på Edvard Grieg-feltet. ISPAS-sjefen la vekt på at Lundins inntreden i prosjektet var svært viktig, selv om de allerede hadde en avtale med Statoil om utviklingen.
– Hadde ikke Lundin bedt oss om å produsere disse radarene hadde det neppe blitt noe av, sa Norland i ISPAS.
Kristin Øye, som jobber med oljevern og ny teknologi på Statoils forskningssenter i Trondheim, var tydelig begeistret for å vise oljeministeren den nye radaren.
– Vi gikk inn i dette prosjektet fordi det er essensielt å klare å oppdage, følge og måle volumet til et utslipp hvis man skal ha et godt oljevern.
Hun minnet om at det er nødvendig å bruke en kombinasjon av teknologier for å kunne oppdage et oljeutslipp slik man ønsker, og at man håper å få redusert antallet feilalarmer med den nye radaren.
Øye erkjente også at Lundins inntreden i prosjektet var viktig:
– Da Lundin kom inn og kjøpte fire radarer for Edvard Grieg, et felt der vi også er inne på eiersiden, gjorde det at det ble mye enklere å få til et prosjekt, sa Øye og fortalte videre om hvor optimistisk hun er på teknologiens vegne:
– Bildene fra denne radaren er mye bedre enn jeg trodde de skulle bli.
Øye fortalte forsamlingen om hva Statoil håper radaren kan løse av oppgaver:
- Fungere på stille hav og med bølger (dagens radarløsninger fungerer dårlig på helt stille hav)
- At den kan måle tykkelse på et oljeutslipp, for derav å kunne beregne mengden
- At den har et godt potensial for å overvåke fartøy, som er viktig for å unngå kollisjoner
- At den kan brukes til isdeteksjon, som er viktig i farvann lenger nord
- At den kan måle bølger og strømninger i vannet
Hvis resultatene er så gode som partene håper, vil Statoil etter planen bestille seks radarer på det gigantiske Johan Sverdrup-feltet. Der skal det etter planen monteres radarer i par på tre av de fire plattformene i Fase Én av prosjektet, for å dekke hele området rundt plattformene. Statoil legger opp til at radaren kan tas i bruk av dem fra 2017, hvis testene og godkjenningen går som den skal, men selskapet har så langt ikke villet konkretisere noen planer for å bruke radaren, annet enn på Sverdrup.
No comments:
Post a Comment