Debatten raser om hvorvidt statsminister Erna Solberg (H) bør åpne pengesekken, etter at det ble kjent at veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge var på én prosent i 2015.
Det er den laveste veksten siden finanskrisen i 2009.
- Vi gjør allerede mye, sier statsminister Erna Solberg til Aftenposten.
Hun peker på budsjettsatsingen, med stor aktivitet innenfor vei og jernbane. Onsdag er hun på Karmøy, der Hydro offentliggjør satsing på «piloten» for fremtidens aluminiumsproduksjon.
Ekspertene er uenige om hvorvidt økonomien nå trenger et politisk dytt – gjennom en mer ekspansiv penge- eller finanspolitikk.
Økonomiprofessorene Kjell Gunnar Salvenes og Erling Steigum mener det er på tide at politikerne bruker mer penger.
- Det haster jo. Dataene viser at det omtrent ikke var vekst siste kvartal i fjor. På grunn av oljekrisen har veldig mange blitt arbeidsledige, vi må raskt øke antall arbeidsplasser, sier Steigum, som er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
- Den utviklingen vi nå ser, er mer negativ enn det prognosemakere har kommet med. Da er det naturlig med en debatt om man fører en økonomisk politikk som i større grad stimulerer norsk økonomi, eksempelvis ved å gi skattelettelser for å øke kjøpekraften og for å stimulere sysselsettingen, sier han.
Skeptisk statsminister
Erna Solberg sier at hun og resten av regjeringen vurderer aktivitetsnivået kontinuerlig.
- Utfordringen er at noen regioner og bransjer sliter, mens det går bra i andre deler av økonomien, sier hun.
- Noen tar til orde for økt aktivitet i kommunene. Men på lang sikt er det feil medisin. Det vi trenger, er å legge til rette for arbeidsplasser som i fremtiden kan gi oss de skatteinntektene vi trenger for å lønne de ansatte i offentlig sektor.
Statsministeren sier at det er vanskelig å erstatte de uvanlig lønnsomme og høytlønte arbeidsplassene som har forsvunnet i oljesektoren.
- Derfor er Hydros satsing på Karmøy viktig. Vi ser også nå at det ansettes mennesker igjen for å bygge ut Sverdrup-feltet. Vi må tenke langsiktig. Da er det stimulans til forskning og utvikling som er viktig. Vi må også ha en skattereform som legger til rette for satsinger.
- Vil ikke medføre inflasjon
Professor Steigum viser til at renten er lav og at det er begrensede muligheter for å komme med pengepolitiske virkemidler.
- Nå mener jeg at man kan stimulere økonomien og samtidig unngå inflasjon. Jeg antar at renten nå presses ytterligere ned mot null og at renten vil uansett holde seg lav uten at økt pengebruk medfører inflasjon. Nyere forskning viser at i slike situasjoner virker finanspolitikk mer effektivt enn pengepolitikk hvis man ønsker mer etterspørsel og sysselsetting, sier Steigum.
Salvenes sier følgende til VG:
- Ledigheten begynner å bli høy, og det er behov for å stimulere økonomien. Regjeringen bør bruke finanspolitikken.
- Ikke som finanskrisen
Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Markets er derimot skeptisk, og han er en av dem som ikke roper høyt ut at statsministeren nå må bruke mer penger for å få fortgang i økonomien. Han påpeker at finanspolitikken i landet allerede er ekspansiv og at bruken av oljepenger trolig uansett vil øke de neste årene.
- Finanskrisen i 2009 var et midlertidig sjokk. Oljebremsen og nedbyggingen av norsk oljesektor vil pågå i 30 til 40 år fremover, kanskje enda lenger. Nå er det ikke snakk om å bygge bro over en nedtur. Utfordringen denne gangen er å omstille oss, sier Dørum.
- Det er ikke det at det ikke vil virke, men dette er en annen type sjokk enn det vi opplevde under finanskrisen – av to årsaker. Det første er at finanskrisen traff oss bredere. Den traff større deler av norsk økonomi. Nå er det i første rekke oljesektoren, leveringsindustrien og næringslivet på Vestlandet som er rammet, og da er det ikke åpenbart at man skal komme med masse generelle hjelpemidler for å løfte etterspørselen over hele landet, sier han.
Den andre årsaken er ifølge Dørum at han ikke opplever nedgangen i økonomien nå som en kortvarig nedgang.
- Arbeidsledigheten vil øke
Dørum mener det er viktigere at man nå iverksetter eller legger planer for at de som mister jobben, ikke blir gående arbeidsledige.
- Det innebærer at man hvis det blir nødvendig trapper opp arbeidsmarkedstiltak ytterligere og at man øker antall studieplasser, sier han.
Sjeføkonomen tror arbeidsledigheten vil øke frem til 2019 og at man da vil ha omtrent like stor andel arbeidsledige som det var de første årene etter andre verdenskrig.
- Vi vet at mange av disse ikke vil få jobbene i oljesektoren tilbake, sier han.
Arbeiderpartiet med klar melding til Regjeringen
Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, sier den økonomiske nedgangen i Norge ser alvorlig ut og at den er i ferd med å bite seg fast.
- Anslagene for når denne nedgangsperioden er over, skyves stadig fremover. Ledigheten er allerede høyere enn anslagene for 2016 som ble lagt frem i budsjettet, sier hun.
Hun sier Erna Solbergs største problem er hvordan Regjeringen har brukt mye penger på skattekutt, noe Marthinsen mener ikke har gitt resultater.
- Vår melding til Solberg og Jensen er klar: Legg ytterligere skattekuttplaner i skuffen slik at man har mer rom i budsjettet for direkte stimulerende tiltak fremover.
- Virkemidlene må målrettes
Hun mener det blir viktig med målrettede tiltak og peker på at vi nå er i en helt annen situasjon enn i 2008–09, da nedgangen var generell og i hele den norske økonomien.
- Nå har vi en utvikling hvor det er veldig vanskelig i enkelte deler av landet og i enkelte næringer, mens det i andre deler av landet fortsatt er stabilt. Derfor er man nødt til å målrette virkemidlene mer og først og fremst ha fokus på Sørvestlandet. Man må sørge for at ekstramidlene man setter inn der har umiddelbar effekt og at man har en pengebruk som er enkelt reverserbar.
No comments:
Post a Comment