Før finanskrisen i 2008 var såkalte kvantitative lettelser, pengetrykking om du vil, og andre relativt ekstreme pengepolitiske tiltak langt fra tankene til verdens sentralbanksjefer.
Nå er stemningen totalt endret.
De ekstreme grepene er normen i flere av de store økonomiene.
I EU er sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken (ESB) blitt tvunget til å sette innskuddsrenten ned til minus 0,2 prosent, samtidig som han stadig blar opp for kjøp av flere statsobligasjoner.
Hva er negativ rente? Les mer her!
I Kina spytter sentralbanken daglig inn penger i bankene for å unngå kollaps i markedet.
Også kjent som QE, på engelsk: Quantitative easing.
Et pengepolitisk grep, som også noe upressist kalles “å trykke penger”, som går ut på at en sentralbank forsøker å stimulere en økonomi ved å skape større likviditet.
Kvantitative lettelser er å øke pengemengden ved at myndighetene kjøper opp allerede eksisterende gjeldsbrev, som stats- og virksomhetsobligasjoner, fra banker og andre finansielle institusjoner.
Poenget er å få mer penger ut i markedet, og at bankene skal kunne låne ut mer ved å redusere lånekostnadene.
Og her hjemme tok sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag talerstolen og annonserte at lave renter trolig ikke vil være nok til å sikre norsk økonomisk vekst i årene som kommer.
Negativ rente i Norge?
– De har fortsatt et par rentekutt til, og den kan bli negativ, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebanken 1 til E24 kort tid etter Olsens tale.
I Sverige har de en god stund hatt negativ rente, minus 0,5 prosent.
Styringsrenten i Norge er nå 0,75 prosent. Neste rentemøte er 17. mars.
– Jeg tror det er lurt at de begynner å forberede kvantitative lettelser, fortsetter Holvik.
– Det vil jo da med det lille statspapirmarkedet vi har bety at en kan kjøpe annen type kommune- eller bankgjeld for å bidra, hvis en får mer uro i kapitalmarkedene.
Med kvantitative lettelser menes altså at sentralbanken kjøper statsobligasjoner og på den måten øker pengemengden i landet (se faktaboks)
Per i dag kjøper ESB obligasjoner for 60 milliarder euro, eller 571,8 milliarder kroner i måneden. Økonomene venter at dette beløpet vil økes neste måned.
Ba om hjelp
– Med både renter og inflasjon nær null er handlingsrommet for pengepolitikken begrenset. Sentralbanker har lite å stå imot med dersom en ny nedgang inntreffer. Andre politikkområder må ta et større ansvar.
Det var sentralbanksjef Øystein Olsens formaning til bankene og finanspolitikere torsdag.
Han understreket at bankene må sikre kapitalflyt i Norge så vel som å følge Norges Banks råd om å kutte innskuddsrentene. Det får seniorøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken til å se rødt.
– Jeg mener det er hyklersk av Norges Bank å forsøke å påvirke alle andre til å gjøre de nødvendige endringene som skal til for å sikre kapitalflyt før de har gjort sin egen jobb, sier han til E24.
Mork understreker at styringsrenten i Norge fortsatt er for høy, og at det er altfor tidlig å legge press på andre politikkområder før vi har sett effekten av nye rentekutt.
– Renten i Norge er fortsatt høyere enn den bør være og jeg ser ingen grunn til at Norges Bank ikke skal kutte den i mars, sier seniorøkonomen til E24.
Enig
Til tross for dette er Mork enig med Olsen og Holvik i at tradisjonell pengepolitikk trolig ikke vil være nok i fremtiden og at vi også i Norge vil se ekstraordinære tiltak fra Norges Bank.
– Hvilke tiltak har vi til rådighet når renten allerede står i null? Er det på tide å forberede seg på kvantitative lettelser?
– Det sistnevnte vil nok bli vanskelig i Norge fordi vårt obligasjonsmarked er såpass lite, men vi kan gjøre som Sveits og gripe inn i valutakursen. Norges Bank kan for eksempel si at de vil kjøpe ubegrenset med euro til en pris på 10 kroner per euro og dermed drive valutakursen ned.
– Dette kan de gjøre nettopp fordi Norges Bank kan trykke så mange kroner de trenger, svarer Mork.
Han legger også til at det fortsatt er et stykke igjen til styringsrenten står i null, og at sannsynligheten for negativ rente er økende.
(saken fortsetter under bildet.)
Utlånstrusselen
– Spesielt etter 2008 har det vært en voldsom kredittvekst i norsk økonomi, både i husholdninger, kommuner og bedrifter, som gjør at vi er mer sårbare når den egentlige krisen kommer, sier Holvik, som mener at krisen i 2008 gikk fort over når man kuttet renten aggressivt.
Da boligmarkedet i USA kollapset i 2007 fikk det svært store konsekvenser for verdensøkonomien, og i Kina ser en nå tegn til en kollaps. Samtidig har de lave rentene i Norge bidratt til at stadig flere låner til bolig, og dermed presser prisene opp.
– Med den enorme gjeldsveksten som har vært er det flere som mener at bobler kan oppstå, at det ikke skaper vekst i realøkonomien. Hva tenker du om det?
– Det er en åpenbar risiko for det. Det er mange som snakker om det nå, sier Holvik.
– Jeg er veldig bekymret for den høye kredittveksten i norsk økonomi. Den er mye høyere enn nå enn da vi hadde krisen på 1980-tallet, så det er absolutt verdt å være bekymret. Fordelen er jo at norsk husholdninger har vært moderate, tross alt, i sin gjeldsøkning. Det kunne vært verre med de lave rentene.
Mork ser ikke de samme faretegnene som Holvik og peker på at regjeringen og bankene allerede har innført flere tiltak som sikrer at gjeldsveksten i Norge ikke kommer ut av kontroll.
– Det er en fare for at den lave renten kan føre til for høy gjeldsvekst, men det er et spørsmål om hvilken fare som er størst. Jeg mener tiltakene som allerede er på plass for å sikre at gjelden ikke blir for høy vil fungere slik de skal. Jeg er derfor ikke så bekymret for dette, sier Mork.
Både Mork og Holvik er imidlertid enige om at tiden som ligger foran Norges Bank nå vil bli vanskelig og usikker fordi en er i situasjon med historisk lave renter.
No comments:
Post a Comment