Promotion med annonselenker
Økokrim ønsker å vite mer om de 420 millioner kronene som Statoil har betalt for et ikke-eksisterende forskningssenter i Angola.
– Økokrim har fulgt denne saken gjennom medieoppslag og inviterte i forrige uke Statoil til å informere oss, skriver Økokrim på sine nettsider fredag.
Det pågår foreløpig ingen etterforskning i saken.
– Men det er naturlig, også som ledd i Økokrims forebyggende virksomhet, å ha slik kontakt med selskaper, skriver Økokrim.
Kommunikasjonssjef i Statoil Bård Glad Pedersen bekrefter overfor NTB at Økokrim har tatt kontakt.
– Vi har frivillig informert Økokrim åpent om saken, sier han.
Krever svar
Statoils omstridte Angola-utbetalinger har havnet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter at det ble kjent at nærmere en halv milliard kroner som oljeselskapet har betalt for opprettelsen av et teknologi- og forskningssenter, ikke kan gjøres rede for.
Komiteen krever svar på hva olje- og energiminister Tord Lien og Statoil har gjort for å sikre at støtten til forskningssenteret blir brukt som planlagt.
Overføringene til senteret var en del av et sosialt bidrag på 715 millioner kroner som Statoil skulle betale til Angolas statlige oljeselskap Sonangol for å få operatøransvaret på oljefeltet Kwanza. Utbetalingene startet i 2012 og fortsatte trass i mangelfull framdrift.
Ifølge organisasjonen Global Witness skal også oljeselskapene BP og Houston-baserte Cobalt til sammen ha betalt inn 350 millioner dollar, drøyt 3 milliarder kroner, til det samme senteret. Den siste utbetalingen på 175 millioner dollar skulle etter planen skje i januar i år.
– Ingen rett
Angola er regnet blant verdens mest korrupte land, og kritikere frykter at pengene kan ha havnet i elitens lommer i stedet. Angolas styrtrike president Jose dos Santos har sørget for å ha god kontroll over Sonangol og pengestrømmene som går gjennom selskapet.
Bård Glad Pedersen sier at kontrakten med Sonangol forpliktet Statoil til å fortsette innbetalingene.
– Vi har inngått en avtale som gir oss rett til å lete etter olje i Angola, men som også forplikter oss til å betale signaturbonus og til sosiale formål i Angola.
– Vi har gjort grundige vurderinger for å sikre at våre betalinger er i samsvar med anti-korrupsjonslovgivningen. Vi har en absolutt nulltoleranse for korrupsjon og har i økende grad fulgt opp den manglende fremdriften for forskningssenteret overfor Sonangol, både formelt og uformelt. Men vi har ingen rett til å få informasjon, understreker Pedersen.
– Hva vil dere gjøre dersom det viser seg at pengene er borte?
– Vi har ikke noe grunnlag for å tro at dette vil skje. Sonangol har en klar plikt til å bruke pengene som avtalt, og vi vil fortsette oppfølgingen av dette overfor Sonangol.
Etter at mediene fattet interesse for saken, valgte imidlertid Statoil å sende årets innbetaling på 94 millioner kroner til senteret til en annen konto, som overfører pengene til Angolas statskasse. Overfor Dagens Næringsliv begrunnet selskapet kontobyttet med den manglene framdriften av senteret.
– Ikke vårt ansvar
I et brev til Olje- og energidepartementet skriver Statoil at utbetalingene flere ganger ble drøftet i selskapets sikkerhets-, bærekraft- og etikkomité.
– Konklusjonen om å betale i henhold til kontrakten var basert på råd fra interne og eksterne anti-korrupsjonseksperter om at en slik utbetaling ikke var i strid med relevant anti-korrupsjonslovgivning, heter det i brevet.
Olje- og energidepartementet sendte fredag sitt svar til kontrollkomiteen.
– Det er min oppfatning at det ikke er departementets ansvar som eier i Statoil å følge med på pengestrømmer innbetalt til ulike land, heller ikke til Angola, skriver Lien i brevet. (©NTB)
Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!
No comments:
Post a Comment