Lowest wage growth of over ten years – Aftenposten

Mandag kveld fikk Aftenposten bekreftet fra flere forbundsledere at det nå er enighet om LOs overordnede krav til årets lønnsoppgjør. Men de vil ikke si noe om innholdet. Det har vært en hissig krangel internt i LO før oppgjøret.

Rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er lønnsoppgjørets prolog.

Tallene viser at en gjennomsnittlig årslønn økte 2,8 prosent i fjor. Det er det laveste på svært lenge.

I dag vedtar LO fullmakt til lønnsforhandlerne sine. De vi trolig ende med krav om å “opprettholde kjøpekraften”.

TBU anslår prisveksten til å bli 2,5 prosent i år.

Allerede har lønnstagerne et “overheng” fra i fjor på 0,7 prosent. I tillegg kommer lokale tillegg, ansiennitetshopp og individuelle tillegg. Denne “glidningen” kan fort bli på over 1 prosent. Dermed gjenstår det bare promiller å forhandle om.

Tirsdag legger imidlertid forbundslederne i LO-sekretariatet frem et enstemmig forslag til forhandlingsfullmakt. Ifølge VG vil LO fokusere på å unngå svekket kjøpekraft, fremme likelønn og få avtalefestet tjenestepensjon.

Uenig om pensjon

Den interne uenigheten har dreid seg om både oppgjørsform, pensjonspolitikk og om enkelte grupper skal prioriteres når tilleggene fordeles.

Pensjonen har vært vanskeligst. Alt tyder på et forbundsvist oppgjør, der Fellesforbundet møter arbeidsgiverne i Norsk Industri. De legger så lista for hvordan resten av arbeidslivet løser sine oppgjør.

Fellesforbundet er enig med Norsk Industri om enkelte endringer i dagens tjenestepensjoner (den delen av pensjonene arbeidsgiver betaler, ikke Folketrygden). Men særlig Handel og Kontor (HK) og EL og IT-forbundet misliker denne modellen. HK mener at det mannsdominerte industriforbundet legger opp til et system der kvinner kommer dårlig ut.

Vil ta ut pensjon

Tirsdag formiddag diskuterer LOs representantskap lønnsoppgjøret. Da blir det klart om hele pensjonsspørsmålet er løftet ut av lønnsoppgjøret, slik LO-leder Gerd Kristiansen ønsket. Fellesforbundets Leder Jørn Eggum har gjort det klart at han mislikte dette utspillet.

• Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør, hvilket innebærer at tariffavtalene skal revideres. I oddetallsår er det mellomoppgjør, og da er det som regel bare lønn det forhandles om.
• Privat sektor innleder lønnsoppgjøret, mens staten leder an i de etterfølgende forhandlingene i offentlig sektor. LOs representantskap avgjør tirsdag om forbundene skal forhandle samordnet med NHO eller om Fellesforbundet som ventet skal gå i front.
• Årets oppgjør ventes å bli moderat. Det store forhandlingsspørsmålet denne gang knytter seg til pensjon.
• Kilde: NTB

Representantskapet må også diskutere profilen på oppgjøret. I realiteten skal det forhandles om noen promille i tillegg. Dersom alle skal få litt for å opprettholde kjøpekraften, er det neppe mye igjen for å prioritere de med lavest lønn, eller kvinner. Det kan også være grunnlag for en vanskelig debatt internt i LO. På arbeidsgiversiden frykter man lavlønnstillegg, som ofte må betales av bedriftene med dårligst lønnsevne.

Ambisjon om lav lønnsvekst

Arbeidsgiverforeningen NHO håper at de omsider har brutt mønsteret hvor norske arbeidstagere får langt større lønnstillegg enn konkurrentene i andre europeiske land.

- Vi ser at vi er nærmere å nå ambisjonen vår nå. Helt siden 2011 har vi hatt en fallende lønnsvekst, sier direktør Svein Oppegaard i NHO.

Mandag offentliggjorde Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsutvikling. 

Utvalgets konklusjon for fjoråret er at lønnsveksten var på 2,8 prosent. Trekker man fra prisveksten, fikk husholdningene en reallønnsvekst på 0,6 prosent. Det er den laveste på over ti år.

Frontfaget nederst

I prinsippet skal lønnsveksten tilpasses den konkurranseutsatte industrien.

Den kritiske situasjonen i deler av industrien la en kraftig demper på lønnsveksten. Både funksjonærer og arbeidere fikk en lønnsvekst på 2,5 prosent.

• Frontfagsmodellen: Innebærer i praksis at Fellesforbundet først forhandler med motparten Norsk Industri. Rammen det her blir enighet om, vil legge føringer for videre oppgjør både i offentlig og privat sektor. Den ble lansert i 1966 av daværende SSB-direktør Odd Aukrust, med følgende doktrine: Norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler. Hvilke overenskomster som utgjør frontfaget varierer i noen grad fra oppgjør til oppgjør.
• Ramme: Hva lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen koster arbeidsgiverne. Vanligvis målt i anslått prosentvis årslønnsvekst.
• Kjøpekraft : Den inntekt man har igjen når skatteendringer og prisstigning er trukket fra bruttolønna. Kalles også disponibel reallønn.
• Etterslep: Manglende lønnsutvikling for grupper som i løpet av en tariffperiode ikke har hatt lønnsglidning, eller mindre lønnsglidning enn gjennomsnittet.
• Lønnsglidning: Andre tillegg enn de som kom gjennom sentrale forhandlinger, det vil si lokale forhandlinger og personlige tillegg.
• Overheng: Forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året.

Kilde: NTB.

Ansatte i bank og forsikring topper listen, med 4,2 prosent lønnsvekst. De kan trolig takke bonuser for mye av veksten. Mellom ytterpunktene ligger offentlig ansatte på 3,1 prosent og handelen med 3,3 prosent.

Oppegaard hisser seg ikke synlig opp over forskjellene, som han mener kan forklares med måten statistikken føres på.

Bra for eierne

Selv om det er krise i oljenæringene, gikk det veldig bra for andre deler av industrien i fjor.

SSBs nasjonalregnskap viser:

• Hoteller og serveringssteder økte driftsresultat med 25 prosent i fjor.
• Næringene fiske og oppdrett, mat og drikke, maskiner mm økte sine driftsresultater med grovt regnet 15–20 prosent.
• Svært store næringer som transport og bygg/anlegg økte sine driftsresultater med 5–7 prosent
• Varehandelen, finansnæringen og store tjenestenæringer fikk redusert sitt driftsresultat med 5–10 prosent i fjor.

Bak de sterke tallene for 2015 skjuler det seg i noen næringer en utvikling der overskuddet skrumper gjennom året.

Saken fortsetter under grafikken

Næringen «oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri» står i en særstilling. Her økte driftsresultatet fra 3,1 til 11,9 milliarder kroner. Kjemiske råvarer er skilt ut som egen næring, med en forbedring på rundt 1,5 milliarder kroner.

Resten er derfor i raffinering og farmasøytisk industri. SSB oppgir bare et samlet tall for disse, og kraftig økt produksjonen er en viktig forklaring på den høye veksten i driftsresultatet.

Den sterkt svekkede kronen har bidratt mye til at overskuddene i bedriftene har økt. Det betyr: Inntekter i utenlandske penger blir vekslet om til mange flere kroner i bedriftskassen.

Må kreve om de kan

I 2015 fikk arbeiderne 78 prosent av verdiskapingen i industrien. Eierne fikk resten. I 2014 var lønnsandelen på 82 prosent.

Svein Oppegaard i NHO har lagt merke til disse tallene også. Han minner om at mesteparten av lønnsveksten skjer i bedriftene, i lokale forhandlinger.

- Det skal skje etter faste kriterier, som bedriftenes situasjon og fremtidsutsikter.

Men han legger til at eierne må få en andel av overskuddet som gjør at de fortsatt vil investere. Fortsatt ligger norske lønner 37 prosent høyere enn sammenlignet med handelspartnerne i EU.