Meglingen pågår fortsatt 22.15-tiden tirsdag kveld. Da bare et par timer igjen til meglingsfristen går ut.
– Det er riksmegleren som uttaler seg nå. Vi har ingen kommentar til meglingen, annet enn at vi er i en intens fase, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke til Aftenposten ved 19.30-tiden tirsdag kveld.
– Vi er fortsatt i megling, sier Anne Berit Aker Hansen, tariffansvarlig i LO-forbundet Nærings- og nytelsesarbeiderne (NNN) ved 22.15-tiden tirsdag kveld.
– Jobber konstruktivt sammen
Megler Elisabeth Stenwig sier at de er midt i meglingene like etter klokken 21 tirsdag kveld.
– Det er for tidlig å si noe om resultatet. Nå jobber partene med ulike spørsmål, sier hun.
Stenwig mener at partene jobber konstruktivt sammen, og sier at forhandlingene trolig vil pågå helt frem til fristen.
– På generelt grunnlag er det de siste timene før fristen vi får en avklaring, om det blir en løsning eller ikke.
Kan ha øl i to uker
Har ikke NNN og NHO Mat og Drikke kommet til enighet når klokken passerer midnatt, tas 1014 ansatte i 33 ulike bedrifter ut i streik. Listen over bedriftene hvor ansatte tas ut omfatter bryggerien Aaas, Arendals, E.C. Dahls, Grans, Macks, Ringnes, samt Coca-Cola, Telemark kildevann og Voss.
Ringnes varsler at de må stanse all produksjon om det bli streik.
De opplyser at fleste butikker har øl og mineralvann for et par uker, men at det kan forsvinne raskere fra hyllene ved godt vær – og hvis det blir tilstander der kundene hamstrer.
– Ringnes følger naturligvis spillereglene i norsk arbeidsliv og respekterer arbeidstakernes rett til å streike. Det er imidlertid ingen tvil om at en konflikt vil ramme Ringnes hardt. Dersom NNN går til det skritt at de tar sine medlemmer ut i streik, har vi ikke annet valg enn å stanse produksjonen ved alle anlegg, sier, sa kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard til Aftenposten i går.
Berører ikke mikrobryggeriene
Samtidig vil ikke en eventuell streik berøre Mikrobryggeriene, ettersom de ikke har tariffavtaler.
Partene har vært i forhandling siden mandag morgen.
Glad i sommer og sol? Da kan vi anbefale følgende saker:
– Velkommen med kontor til oss i Norge. Veldig hyggelig å ha dere her. Vi ser frem til samarbeidet, og lykke til, sa statsminister Erna Solberg da hun var med åpne Facebooks nye kontor i Norge.
12 år etter at en 20-årig Mark Zuckerberg på Harvard University ville lage et verktøy som skulle gjøre det lettere for studenter å holde kontakten med hverandre, åpner Facebook kontor i Oslo.
– Vårt tiårsperspektiv er å forandre verden, sa Rune Paulseth, landssjef for Facebook Norge da han ønsket de omkring 150 gjestene velkommen.
Per i dag har Facebook omtrent 3,2 millioner brukere i Norge, høyst sannsynlig inkludert deg som leser dette.
Men det er ikke direkte fra Facebook-brukerne profitten hentes.
En vesentlig del av forretningsmodellen til Facebook er å bruke data om deg, for å selge målrettede annonser til bedrifter og organisasjoner som vil kommunisere med akkurat deg.
– Det handler i stor grad om annonsepenger, og å bli enda mer tilgjengelig for annonsører. Det er i annonsemarkedet all moroa er, både for Google og Facebook. Derfor er det selgere som blir stasjonert der, sier medieanalytiker og konseptutvikler i det Polaris-eide iNord, Marius Karlsen til NTB.
Nettgiganter øker omsetningen i Norge
Mediemangfoldet utfordres
Facebook og Google kaprer stadig flere av annonsekronene som norske mediehus ønsker, og utfordrer med det finansieringsgrunnlaget til flere publikasjoner og med dét den uavhengige journalistikken.
– Det er en utfordring, sier statsministeren til E24.
Bransjeorganisasjonen INMA publiserer månedlige rapporter om omsetningen i det digitale annonsemarkedet. I hele år har inntektene gått ned sammenlignet med samme måned i fjor. I april var den ni prosent lavere enn i april 2015.
– Pengene flyttes fra norske medier og over til Facebook og Google, er hovedforklaringen fra daglig leder Kenneth Eriksen.
Statsministeren mener imidlertid at utviklingen er en del av tiden vi lever i, og at det er begrenset hva politikerne kan gjøre for å hindre den.
– Dette er en del av den revolusjonen vi har, og vi må bare ta innover oss at dette ikke forsvinner, sier hun.
Statsministeren viser til at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg skal vurdere hva statens mål for mediemangfoldet bør være. Utredningen skal leveres innen 1. mars 2017, og ledes av Knut Olav Åmås, direktør for stiftelsen Fritt Ord.
Så mye tid bruker statsministeren på Facebook hver dag
Solberg, som har 142.000 følgere på Facebook, forteller til E24 at det er flere ting hun setter pris på med det sosiale mediet.
Kommentar: Hvem kan stoppe Facebook nå?
– For meg som politiker er det at man kan få direkte tilbakemelding fra velgere og fra folk som ikke stemmer på deg, men har noe å si deg. Også at man kan nå ganske mange, sier hun.
På spørsmål om hvor mye tid statsministeren hver dag bruker på Facebook svarer hun at det er flere ganger daglig.
– Jeg er innom og sjekker meldinger som kommer og kommentarer på ting vi legger ut. Vi legger ut ting hver dag, litt avhengig av hva som skjer. Stort sett så følger jeg med på hovedtingene som kommer, og er nok innom Facebook to-tre ganger i løpet av dagen.
Oslo Børs falt mer enn andre europeiske børser tirsdag. Statoil tynget børsen til tross for oljepris over 50 dollar fatet, mens Frontline endte markert opp etter sterk kvartalsrapport.
Volumene på Oslo Børs var lave frem til sluttauksjonen tirsdag, da volumene økte på grunn av ny sammensetning av indekser som trer i kraft 1. juni og mye rebalansering av porteføljer, sier flere aktører til TDN Finans.
Omsetningen i sluttauksjonen for Orkla og Yara International var høyere enn normalt. Selskapene får ny vekting i fondsindeksen til Oslo Børs onsdag, og Orkla vil nå ha en vekt på ni prosent, mot tidligere 4,5 prosent, mens Yara vil ha en vekt på 4,5 prosent, mot tidligere ni prosent.
Marine Harvest var den mest omsatte aksjen i sluttauksjonen. Analytiker Marius Gaard i Swedbank viser til at det var mange utenlandske kontoer som var kjøpere i sluttauksjonen og ser det i sammenheng med at aksjen går inn i en av MSCI-indeksene fra onsdag. Aksjen ble omsatt for 3.119 millioner kroner.
To risikohendelser i juni
I en videooppdatering peker investeringsdirektør Michael Strobaek i Credit Suisse på to globale risikohendelser på kalenderen i juni.
- Det første: EU-avstemningen i Storbritannia. Markedet undervurderer risikoen for Brexit, sier Strobaek.
Det andre risikomomentet han nevner er juni-møtet i den amerikanske sentralbanken.
- Nøyaktig hva Federal Reserve vil gjøre, er ikke så lett å si. Vi tror det sannsynligvis ikke blir renteheving før i september. Derfor venter vi at dollarstyrkingen er over for denne gang, sier Strobaek.
Credit Suisse konkluderer med at det er ytterligere nedside for aksjer den kommende tiden.
Frontline endte opp 6,74 prosent til 71,25 kroner per aksje tirsdag.
- Veldig gode tall
- Tallene var veldig gode, bedre enn vi og andre hadde ventet. Frontline leverte signifikant bedre på ratene enn hva andre tankselskaper har fått til i samme kvartal, sier analytiker Jonathan Staubo i Fearnley Securities til TDN Finans.
Han mener det mest positive er finansieringen som er på plass for selskapets nybyggingsprogram.
- Med dette eliminerer Frontline finansieringsrisikoen, slik vi ser det, sier Staubo.
Han vil ikke si om meglerhuset vil revidere sine estimater etter de nye tallene, men sier guidingen fra Frontline for andre kvartal er omtrent på linje med forventningene.
Staubo støttes av analytikere fra Clarksons Platou Securities, Pareto Securities og Arctic Securities som alle trekker frem høye spot-rater i kvartalet, høyere resultat pr aksje og høyere utbytte enn ventet i oppdateringer tirsdag.
Både Clarksons og Pareto påpeker imidlertid at noe av de sterke resultatene forklares av at resultatdelingsavtalen med Ship Finance bokføres annerledes enn tidligere.
I motsatt retning trekker høyere avskrivninger i kvartalet, skriver Pareto. Justert for disse to effektene er nettoresultatet likevel over konsensusforventningene, skriver Pareto.
Utbyttet i kvartalet på 0,4 dollar per aksje tilsvarer en utbetalingsgrad på 70 prosent, ifølge Pareto, som trekker frem at selskapet beholder kontanter.
Tror på «sunt tankmarked»
Både Clarkson og Pareto mener det er positivt at selskapet ser ut til å ha sikret finansiering for alle sine nybygg, blant annet gjennom lån fra et selskap tilknyttet Hemen Holding.
Frontline har tro på et «sunt tankmarked» fremover og venter kun begrenset fall i utnyttelsesgraden på kort sikt, noe som stemmer overens med Clarkson Platous markedssyn.
Hovedindeksen på Oslo Børs sluttet ned 0,90 prosent til 617,31 poeng, omsatt for 7,835 milliarder kroner.
Følg markedene med DN Investor
Les også:
Derfor bør du selge i dag
Dette kan prege markedene fremover: – Ser for meg at det kan bli turbulens
Tre grunner til at oljeprisen kan nå 70 dollar fatet
Det John Fredriksen-dominerte tankerederiet Frontline tjener igjen gode penger.
Selskapet knuser forventningene og leverer et driftsresultat på nærmere 900 millioner eller 103 millioner dollar, mot mot et driftsresultat på 40 millioner dollar i samme periode året før, ifølge en melding tirsdag.
Det var ventet et driftsresultat på 71 millioner dollar i kvartalet, ifølge estimater innhentet av SME Direkt for TDN Finans.
- Vi er svært fornøyd med å legge frem nok et sterk kvartal med en nettoinntjening for selskapet på 78,9 millioner dollar eller 0,50 dollar per aksje. Dette er også betydningsfullt i at dette er Frontlines første hele kvartal etter fusjonen med Frontline 2012 Ltd. Våre resultater, spesielt i supertanker-segmentet var sterk tross noe svakere marked i februar og mars, sier Frontline-sjef Robert Hvide Macleod i en melding.
Attraktive muligheter
Frontline holder i kvartalet tilbake 0,17 dollar av justert resultat per aksje for å delvis finansiere mulige potensielle kjøp av nybygg eller skip på vannet.
«Vi har konstant sett etter nye måter å øke Frontlines eksponering mot tankmarkedet på de seneste månedene, og er nå i sluttfasen med å fullføre kjøp som vi venter å annonsere i nær fremtid», heter det i selskapets kvartalsrapport.
Frontline mener det er attraktive investeringsmuligheter i dagens marked ettersom eiendelsverdier ikke synes å reflektere inntjeningen til skip på vannet, fremgår det.
Bedre markedsbalanse
Frontline har tro på et «sunt tankmarked» fremover og venter kun begrenset fall i utnyttelsesgraden på kort sikt.
Selskapet viser blant annet til at oljeetterspørselen fortsetter å øke i Kina og India samtidig som økt tilbud fra Opec og fallende produksjon i USA støtter etterspørselen etter tankskip gjennom å øke reiselengde. Dette reduserer tilbudet av skip, skriver selskapet i kvartalsrapporten tirsdag.
Frontline skriver videre at leveringene av nybygg akselererer og at dette særlig gjelder for andre halvdel av 2016 og inn i 2017, men tror at stabil etterspørsel og at eldre skip i større grad velges bort i markedet vil hjelpe med absorberingen av nybyggene.
Gode utsikter
Det har vært et merkbart fall i nye ordre i 2016, og selskapet venter at begrensninger i gjeldsfinansiering vil fortsette å begrense ordrene. Samtidig er verft under press og redusert kapasitet er ventet.
«Etter vårt syn støtter disse faktorene positive utsikter på lang sikt for tanksektoren», heter det.
Hovedrisikoen for tanketterspørsel er relatert til fall i oljeproduksjonen globalt, særlig et fall i Opecs produksjon og produksjon utenfor USA, fremgår det.
En annen faktor er at økt oljepris vil kunne føre til redusert etterspørsel og samtidig øke drivstoffkostnadene.
Selskapet ser det likevel som usannsynlig at Opec vil kutte produksjonen ettersom Irans produksjon øker og Saudi-Arabia har indikert at de ikke vil redusere.
Verftsdialog
Frontline er i dialog med det sørkoreanske verftet STX Offshore & Shipbuilding Co., som har søkt om å bli satt under administrasjon.
Frontline har bestilt fire VLCC-nybygg ved STX med levering i 2017. Selskapet skriver at de har tilbakebetalingsgarantier fra toppbanker og at gjenstående forpliktelser er på 319 millioner dollar.
«Selskapet følger situasjonen nøye og har startet diskusjoner med verftet», heter det.
Analytiker Erik Nikolai Stavseth i Arctic Securities sa til TradeWinds mandag at dersom verftet faktisk skulle bli tvunget til å stenge ned vil ordre for levering i 2017 mest sannsynlig forsvinne fra ordreboken.
Sikret finansiering
Frontline-ledelsen er trygg på at nybyggprogrammet til selskapet er finansiert etter nye gjeldstilsagn, blant annet fra et selskap tilknyttet storaksjonær Hemen Holding.
Selskapet har mottatt forpliktelser om ny finansiering på opp til 603,4 millioner dollar i mai 2016, ifølge en melding knyttet til kvartalsrapporten til selskapet tirsdag.
Forpliktelsene består av 328,4 millioner dollar i bankfinansiering for åtte nybyggkontrakter og en senior usikret lånefasilitet på opp til 275 millioner dollar fra et selskapet tilknyttet Fronlines største aksjonær, Hemen Holding.
- Basert på kontantene vi har, samt forpliktet og antatt gjeldsfinansiering, er vi trygge på at det nåværende nybyggprogrammet vil bli fullt ut finansiert, samtidig som vi vil ha fleksibilitet til ytterligere vekst, sier finansdirektør Inger M. Klemp i meldingen.
Frontline vil utbetale et utbytte på 0,40 dollar per aksje for første kvartal 2016, ifølge kvartalsrapporten.
Aksjen stiger 1,4 prosent på en negatig Oslo Børs tirsdag. Les også: Fredriksens Frontline fosser frem
Frontline Ltd. tall i mill. usd
1. kv 2016
1. kv 2015
Ventet (TDN Finans)
Driftsinntekter
227
94
235
Driftsresultat
103
40
71
Resultat før skatt
79
31
59
Les også: Derfor bør du selge alt i dag – Kan bli sterke reaksjoner på nytt rentehopp i USA
«Brexit-spredning» kan få betydelige følger for norsk økonomi
Oslo Stock Exchange opened as expected up Tuesday but quickly turned down. Despite rising oil prices, with quotations over $ 50, ended the main index down 0.9 percent to 617.31.
This means that the index rose 1.8 percent in May.
so far this year the return of 1.2 percent.
Crude turns up
on Tuesday afternoon traded Brent oil for $ 50.47 a barrel, up 0.2 percent, while the US WTI oil rising 0.4 percent to $ 49.81 a barrel.
In comparison, a barrel of North Sea oil traded at $ 49.87 at the close of trading Monday.
Statoil fell 1.8 percent to 133.40 kroner.
A small profit rush
It was the last day of May and thus last day of earnings season. True to tradition, was it part John Fredriksen shares dropped figures in the run. Each result matters can be found here
Frontline better than expected
John Fredriksen’s tanker company Frontline earned $ 79 million in Q1 2016 , the expected $ 58 million.
The company will provide a dividend of 40 cents per share.
– The figures were mighty good, better than we and others had expected. Frontline delivered significantly better rates than what other tanker companies have achieved in the same quarter, says analyst Jonathan Staubo in Fearnley Securities TDN Finans.
The most positive is the funding that is in place for new buildings, he says .
– this eliminates Frontline financing risks, as we see it, says Staubo.
the stock ended up 6.7 percent to 71.25 crowns.
loss of Deep Sea Supply
another Fredriksen company, Deep Sea Supply, went on a loss of $ 25 million in Q1 2016, compared with a positive result in four million US dollars at the same crossroads last year.
the stock fell 7.00 percent to 93 cents.
the deficit increases
Reach Subsea report a profit after tax of minus 14,660,000 million in Q1 2016 against a loss of 9.21 million kroner in the same period last year.
the share opened sharply down, but turned up. The closing price sounds of 1.80 million, up 5.9 percent.
Minus for Jinhui
Jinhui Shipping reports a profit after tax of minus 18, $ 48 million in Q1 2016, compared with plus $ 4.69 million in the same period last year.
the share was sent down 6.5 percent to 5.65 million.
Next-lift of “milestone”
Next Biometrics launches its new generation of cost-effective and robust sensors, the company said in a stock exchange release on Tuesday.
– After 12 months of development, we are very happy to announce that we have succeeded in creating a completely new core sensor design that consumes less power, says Next-chief Tore Etholm-Idsøe comments.
– This is an important milestone in our strategic roadmap, continuing Etholm-Idsøe.
The stock climbed 2.5 percent to 143.50 kroner in relatively heavy trading; NOK 52 million.
KOA contract
Kongsberg Automotive announced Tuesday a contract for “shift-by-wire” -girsystem.
the contract is worth 65 million euros over seven years, starting in the second half of 2018 and peak volume in 2022.
the stock rose 1.0 percent to 6.21 million.
waiting for less money than expected
Bionor Pharma’s board has decided that the company’s long-term funding initially will be covered through an equity issue, according to a recent stock exchange announcement on Tuesday.
the company states that this will cover the company’s financing needs in 6-12 months.
Details of the size of the private placement, structure and timing will be announced later, according to a statement from the company on Tuesday.
Forbrukertillitsindeksen (CCI) for mai er på minus 3,6 poeng. Det er opp 0,8 poeng fra april og den er opp 8,1 poeng fra desember i fjor, da målingen var på sitt laveste siden Opinion startet tidsseriemålingen i 2007.
To av fire delindekser som utgjør den samlede tillitsindeksen stiger fra april til mai, opplyser Opinion i en pressemelding.
– Vi ser svakt styrkede forventninger til både egen økonomi og landets økonomi om 12 måneder. Størst fremgang ser vi for forventningene til egen økonomi, sier seniorrådgiver Henrik Høidahl i Opinion i meldingen.
Tillitsindeksen har vært negativ i 20 måneder på rad, men ligger nå 2,7 poeng over gjennomsnittet for 2015 og stiger for andre måned på rad.
Arbeidsledighetsindeksen faller dessuten markant, opplyser Høidahl i meldingen.
– Det er fortsatt usikkerhet å spore, men færre sammenlignet med foregående måneder tror at arbeidsledigheten vil stige de kommende 12 månedene, sier han.
Bunnpunktet for tillitsindeksen ble nådd i november og desember i 2015, etter at den svekket seg kvartal for kvartal gjennom hele året, i takt med at krisen i oljebransjen har bredt om seg.
KRYPER OPPOVER: I 2008 passerte Forbrukertillitsindeksen minus syv poeng. Den var enda lavere på slutten av fjoråret, men kryper oppover igjen nå, imidlertid fortsatt negativ.
Beregninger utført av E24 basert på tallgrunnlag fra Eiendom Norge og Svensk Mäklarstatistik, viser at boligprisene vokser mye raskere i Sverige enn i Norge.
Prisene på leiligheter har de siste tre årene vokst med 26 prosentpoeng mer på andre siden av Kjølen, enn i Norge.
– Vi har hatt en veldig høy prisvekst i et antall år med en tosifret årsvekst. Dette kan ikke fortsette i det lange løp, sier analysesjef Per-Arne Sandegren i Svensk Mäklarstatistik til E24.
E24s beregninger viser at prisen på leiligheter i Sverige har økt med 42,1 prosent de siste tre årene, i perioden fra april 2013 til april 2016. I samme periode har prisene på leiligheter i Norge sett under ett økt med 15,8 prosent.
Det betyr at en leilighet i Sverige som for tre år siden kostet 3.450.000 svenske kroner, har økt i pris med i snitt 1.450.000 svenske kroner til 4.900.000 svenske kroner.
Til sammenligning har en leilighet i Norge som for tre år siden kostet 3.450.000 kroner økt i pris med i snitt 545.000 kroner til 3.995.000 kroner.
For tiden er en svensk krone omtrent like mye verdt som en norsk krone.
– Godt under i Oslo
De høyeste prisene på leiligheter i Sverige finner vi, ikke uventet, i Stockholm.
Snittprisen på leiligheter er nå 88.727 svenske kroner per kvadratmeter i sentrale Stockholm, et område hvor det bor 338.000 personer.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener at med Norge som referansepunkt er dette et ganske høyt nivå.
– Vi ligger ganske godt under Stockholm i Oslo, sier Aamdal.
De høyeste gjennomsnittlige kvadratmeterprisene i Oslo er på et lavere nivå enn i Stockholm. På topp ligger bydelene Frogner, St. Hanshaugen og Sagene med henholdsvis 73.538, 70.062 og 67.625 kroner per kvadratmeter.
– Vi ligger ganske godt under Stockholm i Oslo
Makroøkonom Andreas Wallström i Nordea Markets i Stockholm er ekspert på boligpriser. Han mener boligprisene burde være høyere i Oslo.
– Fra et svensk perspektiv er boligprisene lave i Oslo, sier Wallström.
De siste 12 månedene har prisene på leiligheter i Sverige økt med 9,4 prosent. Samtidig er årsveksten her til lands 6,5 prosent.
Han mener at den viktigste årsaken til den kraftige veksten i svenske boligpriser er det lave rentenivået i Sverige.
– Boliglånsrentene er avgjørende for prisutviklingen på boliger i Sverige, sier Wallström.
Svenske boligpriser
Rekordlav rente
Styringsrenten i Sverige har vært negativ siden februar i fjor. Dette har ført til at rentene på svenske boliglån er rekordlave. Den svenske sentralbanken (Riksbanken) kuttet i februar videre i den allerede negative styringsrenten med 0,15 prosentpoeng til minus 0,5 prosent.
Den laveste flytende boliglånsrenten i Sverige var i april 1,35 prosent nominelt, og laveste 3-års fastrente var 1,58 prosent nominelt, ifølge Konsumenternas Bank- och finansbyrå, som er en stiftelse. Bak denne står blant annet Konsumentverket, Finansinspektionen og Svenska Bankföreningen.
– Svenske boliglånsrenter har falt de siste årene, og det har vært trenden de siste 20 årene. Det har bidratt til lave kostnader knyttet til å eie bolig, sier Wallström.
Riksbanken har fått kritikk fra økonomer for beslutningen om å holde renten under null.
Mange mener at negative styringsrenter og pengetrykking gjennom obligasjonskjøp skaper risiko for bobler i den svenske økonomien. Riksbanken har forsvart trekket med at de ønsker å øke inflasjonen i landet.
– Ekstrem stimulans
Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Roger Bjørnstad, mener at Riksbanken har sett seg blind på inflasjonen.
– Riksbanken vektlegger ikke konsekvensene for boligprisene i rentesettingen. Slike lave renter er en ekstrem stimulans for boligmarkedet, sier Bjørnstad.
– Dersom folk for tre år siden hadde forventet et lavere rentenivå og at renten skal holde seg lav lenge, ville de ha betalt mer for boligene allerede da
Aamdal i DNB Markets mener også at Riksbanken er for opptatt av inflasjonsmålet.
– Det er vanskelig å se for seg at de er truet av et deflasjonsscenario, sier Aamdal.
Hans Lind er professor i eiendomsøkonomi, tidligere ved KTH i Stockholm. Han mener at det avgjørende for boligprisveksten ikke er det lave rentenivået, men at måten Riksbanken har agert på når det gjelder rentesetting og kommunikasjon om renten har vært det avgjørende.
– Riksbanken har overrasket husholdningene. Allerede for tre år siden var styringsrenten lav, og da sa Riksbanken at den skulle opp. I stedet har Riksbanken kuttet styringsrenten. Ingen forventet at den skulle bli negativ, sier Lind til E24.
Han mener at det avgjørende er forventningene.
– Dersom folk for tre år siden hadde forventet et lavere rentenivå og at renten skal holde seg lav lenge, ville de ha betalt mer for boligene allerede da. I stedet har vi sett denne kraftige boligprisøkningen etter rentekutt og ny informasjon fra Riksbanken, sier Lind.
Samtidig understreker han at uten en forventning om økte inntekter fremover, ville vi ikke sett denne boligprisveksten i Sverige.
I tillegg peker han på at forventningene når det gjelder prisene på nye boliger bidrar til prisveksten.
– Dersom det hadde blitt bygget billigere boliger, ville prisene synket. Men husholdningene forventer ikke at det vil bli bygget boliger til en lavere pris fremover, sier Lind.
(saken fortsetter under bildet.)
IDYLL: En eldre mann mater fuglene, med Kungliga Slottet og Stockholms gamleby i bakgrunnen.
Foto: Olivier Morin AFP
– Burde ha gjort som i Norge
Professor Dag Einar Sommervoll ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås peker på at en stor forskjell mellom boligmarkedet i Norge og Sverige er andelen som eier sin egen bolig.
– I Sverige er det mange som leier bolig lenge, sier Sommervoll til E24.
Andelen selveiere av boliger er høyere i Norge enn i Sverige. 84 prosent av befolkningen i Norge som er 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I Sverige er det kun 66 prosent som eier bolig, ifølge det svenske statistikkbyrået.
Svensk bilindustri trenger 500 ingeniører – nå ser de mot Norge
Bakteppet er at i Sverige satset man mer på kommunalt eide boliger og allmennyttige boligselskaper enn i Norge der man lot borettslagsmodellen ta rollen med å skape en sosial boligpolitikk etter krigen.
Lind mener at de store taperne i Sverige er de som har leid bolig.
– De som har eid bolig er blitt rike. Man burde ha gjort som i Norge og satset mer på virkemidler som hjelper folk å eie sin egen bolig, sier Lind.
Aamdal peker på at bakgrunnen for boligprisveksten i Sverige også er at veksten i den svenske økonomien har vært ganske sterk de siste årene.
Det er utfordrende å sammenligne boligprisutviklingen mellom Norge og Sverige, fordi målemetoder og definisjoner er forskjellige.
Det finnes ikke noen internasjonal standard for boligpriser.
De siste 12 månedene har prisene på eneboliger, tomannsboliger og rekkehus i hele Sverige økt med 10,8 prosent. Samtidig er årsveksten for eneboliger i Norge 4,5 prosent. Årsveksten for delte boliger i Norge er nå 5,1 prosent.
Wallström understreker at boligprisveksten i Sverige er for sterk for at den skal være langsiktig holdbar.
– Vi tror at boligprisene vil stabilisere seg og ligge på dette nivået fremover, men vi tror ikke at de vil falle, sier Wallström.
Svensk BNP steg med 0,5 prosent fra 4. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016 og viste en vekst på hele 4,2 prosent år mot år.
– Derfor har svenske husholdninger hatt en bra inntektsvekst og en god kjøpekraftsutvikling. Dessuten har vi sett en nedgang i arbeidsledigheten i Sverige som nok har gjort at svenskene er blitt litt tryggere på utviklingen, sier Aamdal.
Ifølge kredittvurderingsbyrået Moody’s har Sverige de beste utsiktene til økonomisk vekst i Norden.
Arbeidsledigheten i Sverige har falt fra nesten 9 prosent i begynnelsen av 2010 til i overkant av 7 prosent i april, og Riksbanken forventer at arbeidsledigheten faller videre ned til 6,6 prosent i begynnelsen av 2017.
Det svenske statistikkbyrået offentliggjorte nylig arbeidskraftsundersøkelsen for april. Den viser at den sesongjusterte ledigheten nå er nede i 6,9 prosent.
Sysselsettingen har også vokst. Fra april i fjor til april i år økte den ujusterte sysselsettingen med 111.000 til 4,87 millioner i aldersgruppen 15–74 år. Det var kvinner som sto for det meste av økningen (68.000 flere i jobb).
– De som har eid bolig er blitt rike. Man burde ha gjort som i Norge og satset mer på virkemidler som hjelper folk å eie sin egen bolig
Aamdal mener at dette sammen med befolkningsvekst har bidratt til å trekke boligprisene opp.
– Det bygges for lite
Sandegren i Svensk Mäklarstatistik peker i tillegg på at årsakene til den kraftige prisveksten i Sverige er at det har vært for lav produksjon av nye boliger i lang tid, og at leiemarkedet i Stockholm ikke har fungert på flere tiår.
Administrerende direktør i det svenske bransjeforbundet Mäklarsamfundet, Ingrid Eiken, mener det er bygget for få boliger i Sverige.
– Problemet er at det ikke bygges nok, sier Eiken til E24.
Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener at den svenske boligprisveksten de siste årene er nok så ekstrem.
– De har mange av de samme problemene som oss i Norge. Det er bygget for lite over tid og lav styringsrente fyrer opp under boligprisene, sier Geving til E24.
For ett år siden sa 65 prosent av kommunene i Sverige at de opplevde en boligmangel, nå sier 82 prosent av kommunene at de opplever en boligmangel, ifølge den svenske myndigheten Boverket.
Den økonomiske utviklingen i Sverige påvirker oss her i Norge på flere måter. Nettoinnvandringen fra Sverige er negativ for første gang siden starten av 2000-tallet.
Det merkes i utleiemarkedet i hovedstaden. Konsekvensen kan bli lavere leiepriser og et tyngre marked for utleiere i Oslo.
– I’ll keep on with Orkla until I die. At least as long as I can, says Orkla Chairman Stein Erik Hagen told newspaper Dagens Næringsliv.
He was long dissatisfied with the course development of the business, but since Hagens longtime right hand Peter Ruzicka took over, the exchange rate according to the newspaper spurted again, just under 70 percent.
Hagens Orkla-mail about a quarter of the shares is now priced at 19 billion. When the yield for a couple of weeks ago ticked into account meant that NOK 622 million into the Hagen family’s account.
– Since we arrived at Orkla in 2000, we have had an annual return of 9.9 per cent. It is not wrong, and I do not think we will get any better anywhere else. So we are, says Hagen said.
At the weekend he was on strategy seminar with daughters in Lofoten, where he was a guest and they arranged.
– Soon we shall seminar for family businesses in Monaco. The advantage of family businesses is that we can be long-term, rather than getting crowns as quickly as possible on account. There we also got to Orkla. The major shareholders agree that we would like to see a bit further than a few blocks. We have contact, Hagen says to DN.
– Vi har stor vekst, og det er i hovedsak det offentlige som driver det – da spesielt gjennom anleggsarbeid innen infrastruktur og samferdsel, sier administrerende direktør i Byggenæringens Landsforbund (BNL), Jon Sandnes til E24.
Han mener myndighetene nå må sørge for at flere store prosjekter går til norske aktører, slik at ledigheten i bransjen minsker.
– Jeg er litt forundret, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), som mener regjeringen gjør mye for næringen.
BNL-sjef Sandnes peker på det paradoksale i at selv om bygg- og anleggsnæringen har stor vekst, er det fortsatt større arbeidsledighet innen bygg og anlegg i prosent, enn i den kriserammede olje- og gassektoren.
Ifølge arbeidsledighetstall fra NAV var ledigheten i byggsektoren på 5,9 prosent – eller cirka 11.000 ledige i april.
Det vil si en økning på 800 siden april 2015.
Administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes. Foto: BNL
– Det offentlige har derfor en usedvanlig stor rolle for å gjøre smarte innkjøp i bygg og anlegg. Gjennom sine innkjøp kan de sørge for at det skapes arbeidsplasser men at det også bygges opp kompetanse på ny teknologi, mener Sandnes.
Sandnes mener det er urovekkende at det gjennomføres flere store enkeltprosjekter nå her til lands, samtidig som for eksempel Skanska må si opp fagfolk.
– Vi må gjøre offentlig innkjøp slik at vi unngår at det blir som om sirkuset forlater byen, uten at vi sitter igjen med noe av kunnskapen, mener Sandnes.
Ledighetstiltak sentralt i budsjettinnspurt
Solvik-Olsen slår tilbake
God fart i 2016
En fersk rapport utarbeidet av Prognosesenteret for BNL viser god vekst i næringen i 2016. Det ligger an til en vekst på 4,2 prosent innen bygg og anlegg i år, til tross for at det er trangere tider økonomisk for Norge.
Ifølge rapporten er det investeringer i nye boliger og anlegg som trekker opp.
Neste år forventes det en noe lavere vekst, på 2,2 prosent. Det er da ventet at økende anleggsinvesteringer skal sørge for veksten.
Videre er det i 2018 ventet at økte investeringer i offentlige bygg skal dra veksten til fire prosent, målt i faste priser.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er «litt forundret» over Sandnes utsagn, skriver han i en mail til E24.
– Vi hadde møte med Sandnes i mars, og fulgte opp med bransjemøte om kontraktstrategier i april. Problemstillingen var gjennomgangstema, men Sandnes og resten av organisasjonene kommuniserte da at de hadde tro på regjeringens tilnærming, meddeler samferdselsministeren.
– Vi kommuniserte tydelig at hoveddelen av kontraktene går til norske entreprenører, og at vi er opptatt av at løftet i samferdselssektoren også skal bygge opp om konkurransedyktige norske entreprenører, fortsetter ministeren.
Han mener kontraktinnretning, maks to nivåer på underentreprenører, fokus på bruk av lærlinger i tillegg til økt aktivitet alle er faktorer som hjelper på situasjonen.
– Samferdselsbudsjettet er økt med nesten 20 milliarder kroner etter regjeringsskiftet, en vekst på rundt 50 prosent. I forbindelse med turbulensen i oljenæringen, har vi lagt opp til en spesielt stor vekst innen vedlikehold og fornying av vei og jernbane, nettopp fordi det der er kontrakter som er innrettet på lokale og regionale selskaper.
(saken fortsetter under bildet.)
UFORTSÅENDE: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener det er rart regjeringen kritiseres av BNL. Her sammen med finansminister Siv Jensen i Stortinget.
Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
– Må legge til rette for norske aktører
Sandnes i BNL forteller E24 at det er viktig at myndighetene har et bevisst forhold til smarte innkjøp, og at de legger til rette for at norske aktører skal ha en mulighet til å være med i konkurransen om de store prosjektene.
Nyboligmarkedet upåvirket
I rapporten Prognosesenteret har laget for BNL slås det fast at oljeprisfallet ikke har påvirket nyboligmarkedet, om vi ser bort fra Sør-Vestlandet.
Fortsatt lave renter og stigende boligpriser i byene gjør at det heller ikke er ventet noen stor endring i igangsettingstakten fram mot 2019.
Sandnes peker rent konkret på flere prosjekter som eksempel:
* Follobanen og E39
* Rogfast og Ryfast i Rogaland
– Det er spesielt at arbeidsledigheten er såpass høy med et svært høyt aktivitetsnivå. Så man kan stille spørsmål ved at så store enkeltprosjekter – som har gått til utenlandske aktører – fører til tap av norske arbeidsplasser
Samferdselsminister Solvik-Olsen mener det ikke riktig at «flere av de største enkeltprosjektene» går til utenlandske aktører:
– Det er riktig at Follobanetunnelen gikk til spansk/italiensk selskap, men med store norske underleverandører. Utover det prosjektet gikk 96 prosent av kontraktsverdiene på vei til norske selskap, og 91,5 prosent av verdiene for jernbane til norske selskap.
Sjefen for Statens pensjonsfond utland, Oljefondet på folkemunne, sier i et lengre intervju med VG at Facebook tok kontakt for flere år siden og lurte på om fondet vil bli med som investor.
– Det var ikke helt i oppstarten av Facebook, men før det ble børsnotert. Vi har ikke anledning til å gå inn i selskaper før de er på børs, så vi kunne ikke gå inn da vi fikk den forespørselen, forklarer Yngve Slyngstad. Han sier muntert at fondet ikke har hatt lyst til regne på hvor mye penger fondet kunne tjent på å gå tungt inn fra starten.
Etter en nedtur i starten er Facebook-aksjen i dag hvert omtrent tre ganger så mye som ved børsnoteringen for fire år siden. I løpet av de årene har Oljefondet kjøpt seg opp til å eie litt over en halv prosent av selskapet, en investering som i fjor ble verdsatt til drøyt 13,6 milliarder kroner.
– Schlumberger beklager at vi må redusere antall stillinger i enkelte av våre avdelinger i Norge. Dette vil skje gjennom både permitteringer og oppsigelser og er som en følge av reduksjon i markedet, sier Lianne Olsen, mediekontakt for oljeservicegigantens virksomheter i Norge og Danmark, til E24.
Det franske selskapet har i Norge avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt baser langs kysten.
Olsen vil ikke gå ut med hvor mange som rammes:
– De aktuelle fagforeningene er blitt informert. Schlumberger gir ikke ut informasjon om antall ansatte per avdeling eller land, eller om kontrakter og kompensasjon.
Olsen uttrykker videre medlidenhet for de ansatte som rammes, og begrunner avgjørelsen med markedsmessige hensyn.
– Vi forstår at dette er vanskelig for dem som blir rammet, spesielt i disse nedgangstider, men som en servicebedrift må vi stadig tilpasse våre ressurser til etterspørsel.
Har allerede kuttet ti prosent av arbeidsstokken
Tross kuttrunder globalt både i januar og april har det plutselige aktivitetsfallet gjort det nødvendig med nye, kostnadsbesparende grep i kvartalet som avrundet 2015.
Schlumberger har som policy å ikke gi ut antall ansatte per land, men Olsen opplyser at den norske virksomheten har foretatt justeringer siden 2014.
Oljebremsen har kostet 36.453 jobber – kan nedturen nærme seg slutten?
Etter det E24 erfarer skal den norske virksomheten ha hatt rundt 4.000 ansatte og innleide på slutten av 2014. Kuttene som ble gjennomført i 2015 skal ha tilsvart omtrent ti prosent av staben – altså om lag 400 personer.
Nedbemanningen som kommer nå lå i kortene, etter at Pål Kibsgaard, den norske konsernsjefen i oljeserviceselskapet, i januar meddelte at nye kutt i fjerde kvartal sørger for at 10.000 nye stillinger kuttes i selskapet.
– Det er klart vi er spente på hvordan dette rammer virksomheten videre, sa tillitsvalgt Lidar Wingsternes til E24 da kuttene på 10.000 ble kjent.
Når E24 snakker med Wingsternes mandag ettermiddag er han på flyplassen Charles de Gaulle i Paris, og sier han ikke har tid til å kommentere saken.
Var redde for å miste jobben
Etter fire måneder er det altså klart at den norske virksomheten rammes, og tilbake på nyåret var frustrasjon å spore rundt usikkerheten knyttet til kuttene som nå er et faktum.
Disse selskapene har kuttet flest jobber i år
– Operatørene holder kortene tett til brystet. Det gjør det vanskelig å planlegge fremover. Det endres på jobber, prosjekter blir plutselig utsatt eller fremskyndet. Det er ikke lett i denne bransjen nå, sa klubbleder og konserntillitsvalgt Aase Fintland.
Flere ansatte som E24 var i kontakt med beskrev en nervøs stemning, der «ingen» følte seg helt trygge på å beholde jobben.
– Jeg har fått veldig mange telefoner i dag, etter meldingen om de 10.000 kuttene i siste kvartal. Men her er det viktig å merke seg at dette er kutt som allerede er gjennomført. Samtidig er situasjonen i Norge mildt sagt uforutsigbar, sa Fintland i januar.
Det har ikke lyktes E24 å komme i kontakt med Fintland mandag ettermiddag.
The main index of the Oslo Stock Exchange rose 0.66 percent to 622.89 points Monday. It was traded securities scant 1.9 for billion.
Oil prices
Brent 1st position was traded for $ 49.87 a barrel shortly before closing on the Oslo Stock Exchange and is thus down 0.16 percent intraday, but the level of closing on Oslo stock Exchange Friday.
in an assembly conducted by Bloomberg ahead of Opec meeting on Thursday, 27 of 28 analysts no expectations about oil production freeze agreement, according to TDN Finans.
That’s very little expectation of anything from that meeting. Deputy Oil Minister of Iraq said that a freeze agreement will be discussed. But the market seems to balance itself without such an agreement, said oil analyst Trond Omdal in Pareto Securities TDN Finans.
Iran’s production is now close to the level before the sanctions against the country were introduced, and most analysts estimates that both Saudi Arabia and Iran must undertake major investments to increase much more.
-We wait much lower growth rate going forward, says Omdal, who however think Saudi Arabia will seasonally adjust production edged up during the summer months .
Meanwhile, fires in Canada soon under control, and the market expects the 1.2 million barrels a day that has lapsed, will soon be back.
Statoil klatret0,52 percent to 135.80
Seafood pulled exchange
Seafood sector led recovery. Salmar and Grieg Seafood rose more than four percent, The Scottish Salmon Co. and Havfisk were up between three and four percent, while Marine Harvest rose 1.45 percent.
Analysts highlights the news that Icelandic Arnarlax will buy competitor Fjardalax as the most obvious driver of the recovery. Salmar indirectly owns 23 percent of Arnarlax.
-The only driver I look for Salmar is the news from Iceland. I think also that this is not enough to justify such a rise, says analyst Alexander Aukner DNB Markets TDN Finans.
Arnarlax is scheduled to be listed on the Oslo Stock Exchange within one to two years.
oil discovery
Statoil and the Norwegian has made a small oil discovery in the North Sea, where each of the companies has a share of 50 percent. The discovery was made in production license 035. The preliminary calculation of the size of the discovery is between 0.7 and 2.5 million standard cubic meters (Sm3) of recoverable oil equivalents, and found will now be included in the evaluation of a new field development together with previous findings in the area.
the Norwegian oil company ended up 1.40 percent to 79.50 crowns.
Increased revenues
Electromagnetic Geoservices (EMGS) said in a statement that the company is waiting “uplift” -earnings at around $ 9.5 million from data license agreements after 23 round. Revenue will be recognized in the second quarter of 2016.
The share was up most of the day but ended unchanged at 0.17 million.
Have booked into much of 2016
With an increase of 26 percent to 0.63 million was Polarcus stock winner. The company has as mid-May booked 80 percent of capacity for 2016.
According to the company’s 100 percent of capacity booked in Q2 this year, while capacity in Q3 and Q4 are booked respectively 90 and 50 percent.
the total order book for 2016 and 2017 are now at $ 180 million.
Building for 100 million. Western Norway
Etne municipality has set AF Gruppen as contractor for the construction of a new care center in the municipality, it can be seen by a stock exchange release.
this is a turnkey contract valued given to 103 million, excluding VAT. Work will begin as soon as the case is formally treated in Etne council.
AF Group ended unchanged on the Oslo Stock Exchange on Monday to 133.50 kroner.
Getting Money
DNO new Tawke million from the KRG, but fell still 4.57 percent Friday. Monday fetched share something again with a rise of 2.71 percent to 8.90 million.
The regional Kurdish government in northern Iraq (KRG) has reported that the international oil companies will get the second of two partial payments for deliveries for April in late May
Settlement property
Norwegian Forest and Halden municipality have agreed a settlement in the valuation of the company’s factories in Halden. The settlement means that Norwegian Forest Saugbrugs will be reimbursed as lump sum 8.6 million in too much paid property taxes for previous years.
Until the next assessment in 2019 will Saugbrugs pay 12.0 million in property taxes to Halden Municipality each year. To date, the company paid 15.6 million annually in property taxes.
Forest shares stuck up 2.27 per cent to 2.25 million.
Measured in dollar gold price down 2.7 percent last month, but up 14 percent since January.
The recovery came after three consecutive years of decline and the gold price is still 36.3 percent below all-time high.
the recovery was partly due to US currency has weakened, but even measured in Norwegian kroner, the precious metal has been ten percent more expensive, Finance writes newspaper.
according to CIO Robert Naess in Nordea investment Management’s expectations of further price increases are not the only reason to buy gold.
– if the historical correlations recur, an exposure to gold could reduce risk in a global equity portfolio, he claims according to Finance newspaper.
Naess’s analysis shows that a portfolio of third gold and two-thirds MSCI global share index since 2004 would have had a volatility of 12.9 percent – compared with 18, 7 and 15.7 percent respectively for gold and stocks alone. In addition, the return for the combined portfolio have been over one percentage point higher than for equities.
So how are bought gold?
An easy alternative is listed gold fund SPDR gold (GLD) and iShares gold Trust (IAU). These are traded like stocks and costs thus little to buy or sell.
– GLD has existed since 2004, and the return has been the same as the gold price minus the annual fee of 0.4 percent, adding Naess facing financial newspaper.
Do you have a more advanced trading platform, you also get access to gold in the spot market.
Here traded metal in the same way as currency and can thus achieve very high gearing – typically up 500 times.
A third option is to buy physical gold, be it in the form of gold bars, coins or jewelry. One drawback is the newspaper said that transaction costs are higher than in the financial market.
Nordea Markets is introducing a Nordic portfolio to replace ukeporteføljen.
– Our Nordic model portfolio presents our best Nordic equity ideas on an overall list. The list is actively managed, so that we can take advantage of opportunities when they appear. We do not solely go after the largest share potential, then we also have a strong focus on risk. In short, we look for the best odds for excess returns, writes Nordea in the weekly report.
Liquidity determines weighting in the portfolio. Quartz weight has daily liquidity 700000-4 billion euros, half the weight has a liquidity of 4.10 billion euros while full weight means that the daily liquidity exceeding 10 billion euros. If Novo Nordisk is included, the weight will be 10 percent.
– After a somewhat directionless start of May, the recent developments demonstrated better measures, and global stocks ended up just over two percent last week ( in Norwegian kroner). There were several factors that contributed to the increase, the most important was agreement between the IMF and the euro zone, payment of emergency loans to Greece, an oil price which netted over 50 USD / barrel for a short time, and mostly good economic data, writes strategists.
the portfolio of Nordea Markets now comprises the following stocks:
Full weight:
Autoliv
Millicom
Boliden
Danske Bank
Hennes & amp; Mauritz
Investor
Marine Harvest
Nokia
Novo Nordisk
Pandora
Sampo
Stora Enso
Swedish Match
Trelleborg
Volvo
Half weight:
Quartz weight:
Aker
Caverion
Grieg Seafood
Haldex
PKC
Please note that Periscopus by Trygve OBI owns four million shares, representing a stake of 0.9 percent in Marine Harvest.
Sjefen for Statens pensjonsfond utland, Oljefondet på folkemunne, sier i et lengre intervju med VG at Facebook tok kontakt for flere år siden og lurte på om fondet vil bli med som investor.
– Det var ikke helt i oppstarten av Facebook, men før det ble børsnotert. Vi har ikke anledning til å gå inn i selskaper før de er på børs, så vi kunne ikke gå inn da vi fikk den forespørselen, forklarer Yngve Slyngstad. Han sier muntert at fondet ikke har hatt lyst til regne på hvor mye penger fondet kunne tjent på å gå tungt inn fra starten.
Etter en nedtur i starten er Facebook-aksjen i dag hvert omtrent tre ganger så mye som ved børsnoteringen for fire år siden. I løpet av de årene har Oljefondet kjøpt seg opp til å eie litt over en halv prosent av selskapet, en investering som i fjor ble verdsatt til drøyt 13,6 milliarder kroner.
Dag Sletmo, analytiker i DNB, mener det ikke er noe spørsmål hvorvidt sjømat er en trygg havn i en urolig verden.
- Jeg fikk i oppdrag å snakke om spørsmålet, men jeg tok vekk spørsmålstegnet. Svaret er: Ja, det er det. Det er en trygg havn – også når det ikke er så urolig, sa Sletmo som snakket på DNs Sjømatkonferanse i Oslo.
Men selv om næringen opplever glade dager med historisk høye priser, minnet han om at det ikke alltid har vært slik.
- Det oppfattes som en veldig risikofylt næring. Aksjene har steget på en svak børs. Det har vært en skikkelig kule, sier Sletmo, som både sammenlignet med utviklingen på hovedindeksen og materialindeksen de siste årene.
«The force is with us»
Han pekte på tre forhold som forklarer himmelferden:
Havbruk er motsyklisk sammenlignet med resten av norsk økonomi.
Norge er størst og best i verden på lakseoppdrett.
Sjømat er en megatrend.
For å oppsummere sitt tredje punkt, lånte Sletmo ord fra den amerikanske sci-fi-klassikeren Star Wars.
«The force is with us», lyste det på lerretet bak Sletmo.
- Dette er en megatrend. Her vil driverne være intakt i lang tid fremover. Vi finner mange eksempler på trender som vare fem til ti år. Her er alle faktorene til stede for at det vil vare mye lenger, sa analytikeren.
- En ren lottogevinst
At Norge er størst og best på sjømat i verden, underbygget Sletmo ved å vise hvor store volumer som eksporteres fra Norge sammenlignet med andre oppdrettsland.
- Norge er en stor lavkostprodusent og ligger lavest på kostnadskurven. Dermed setter Norge prisen. Dette er i motsetning til i oljemarkedet, der vi en liten oljeprodusent og Saudi-Arabia setter prisen. Norge er laksenæringens svar på Saudi-Arabia.
Samtidig er det svak samsvar (korrelasjon) mellom sjømat og det man ellers driver med i Norge, påpekte Sletmo.
Han trakk frem at nesten alt eksporteres, noe som gir store valutagevinster.
- Oljeprisfallet presser kronen, men det blir en ren lottogevinst for sjømateksportørene.
- Sinnsyk volatilitet
Sletmo advarte likevel produsentene mot å tro at dagens prisnivå vil holde seg.
- En «normal» laksepris er drøye 40 kroner på et likevekstnivå. Ikke 60 til 70 kroner som vi ser nå. Det er likevel vesentlig høyere enn de historiske prisene på 20 til 30 kroner, påpekte han.
Samtidig minnet analytikeren om at det alltid dukker opp uforutsette ting – og ramset opp flere eksempler: Kinesisk embargo, russisk embargo, luseproblemer, tvangsslakting.
- Det har vært preget av sinnsyk volatilitet og har gått i boom-bust.
Sletmo sammenlignet med det landsbruksøkonomer omtaler som svinesyklusen.
- Det innebærer for laksenæringens del at alle blir optimistisk, og putter ekstra myse smolt i sjøen. Etter to-tre år, når laksen kommer laksen i markedet, så faller prisene og så blir det boom-bust, boom-bust.
Full kapasitetsutnyttelse
Analytikeren mener bildet riktignok har endret seg ettersom den globale produksjonen har nådd maksnivået – enten av biologiske årsaker eller politiske årsaker.
- Bransjen har nådd full kapasitetsutnyttelse. Før kunne de trykke på gasspedalen eller ikke, sa Sletmo, som ser det samme i resten av verden.
Sletmo var – i likhet med Christian Ringnes – opptatt av hvordan næringen vil endre seg fremover.
- Jeg venter større og mer integrerte selskaper fremover. Vi vil ha litt saktere vekst i produksjonen, sa Sletmo mens han viste frem en plansje med kurve som viser hvorden verdien av norsk lakseeksport utviklet seg:
- Det er helt fantastisk.
Følg markedene med DN Investor
Siste episode av DNs podkast:
Vil én avgift snu opp ned på norsk flytrafikk til utlandet? Kan Martin Kolbergs engasjement dra ned prisen på Telenor og andre statseide selskaper? Og bør laksefesten på børsen bety mer oppdrett i norske fjorder?
Dag Sletmo, analytiker i DNB, mener det ikke er noe spørsmål hvorvidt sjømat er en trygg havn i en urolig verden.
- Jeg fikk i oppdrag å snakke om spørsmålet, men jeg tok vekk spørsmålstegnet. Svaret er: Ja, det er det. Det er en trygg havn – også når det ikke er så urolig, sa Sletmo som snakket på DNs Sjømatkonferanse i Oslo.
Men selv om næringen opplever glade dager med historisk høye priser, minnet han om at det ikke alltid har vært slik.
- Det oppfattes som en veldig risikofylt næring. Aksjene har steget på en svak børs. Det har vært en skikkelig kule, sier Sletmo, som både sammenlignet med utviklingen på hovedindeksen og materialindeksen de siste årene.
«The force is with us»
Han pekte på tre forhold som forklarer himmelferden:
Havbruk er motsyklisk sammenlignet med resten av norsk økonomi.
Norge er størst og best i verden på lakseoppdrett.
Sjømat er en megatrend.
For å oppsummere sitt tredje punkt, lånte Sletmo ord fra den amerikanske sci-fi-klassikeren Star Wars.
«The force is with us», lyste det på lerretet bak Sletmo.
- Dette er en megatrend. Her vil driverne være intakt i lang tid fremover. Vi finner mange eksempler på trender som vare fem til ti år. Her er alle faktorene til stede for at det vil vare mye lenger, sa analytikeren.
- En ren lottogevinst
At Norge er størst og best på sjømat i verden, underbygget Sletmo ved å vise hvor store volumer som eksporteres fra Norge sammenlignet med andre oppdrettsland.
- Norge er en stor lavkostprodusent og ligger lavest på kostnadskurven. Dermed setter Norge prisen. Dette er i motsetning til i oljemarkedet, der vi en liten oljeprodusent og Saudi-Arabia setter prisen. Norge er laksenæringens svar på Saudi-Arabia.
Samtidig er det svak samsvar (korrelasjon) mellom sjømat og det man ellers driver med i Norge, påpekte Sletmo.
Han trakk frem at nesten alt eksporteres, noe som gir store valutagevinster.
- Oljeprisfallet presser kronen, men det blir en ren lottogevinst for sjømateksportørene.
- Sinnsyk volatilitet
Sletmo advarte likevel produsentene mot å tro at dagens prisnivå vil holde seg.
- En «normal» laksepris er drøye 40 kroner på et likevekstnivå. Ikke 60 til 70 kroner som vi ser nå. Det er likevel vesentlig høyere enn de historiske prisene på 20 til 30 kroner, påpekte han.
Samtidig minnet analytikeren om at det alltid dukker opp uforutsette ting – og ramset opp flere eksempler: Kinesisk embargo, russisk embargo, luseproblemer, tvangsslakting.
- Det har vært preget av sinnsyk volatilitet og har gått i boom-bust.
Sletmo sammenlignet med det landsbruksøkonomer omtaler som svinesyklusen.
- Det innebærer for laksenæringens del at alle blir optimistisk, og putter ekstra myse smolt i sjøen. Etter to-tre år, når laksen kommer laksen i markedet, så faller prisene og så blir det boom-bust, boom-bust.
Full kapasitetsutnyttelse
Analytikeren mener bildet riktignok har endret seg ettersom den globale produksjonen har nådd maksnivået – enten av biologiske årsaker eller politiske årsaker.
- Bransjen har nådd full kapasitetsutnyttelse. Før kunne de trykke på gasspedalen eller ikke, sa Sletmo, som ser det samme i resten av verden.
Sletmo var – i likhet med Christian Ringnes – opptatt av hvordan næringen vil endre seg fremover.
- Jeg venter større og mer integrerte selskaper fremover. Vi vil ha litt saktere vekst i produksjonen, sa Sletmo mens han viste frem en plansje med kurve som viser hvorden verdien av norsk lakseeksport utviklet seg:
- Det er helt fantastisk.
Følg markedene med DN Investor
Siste episode av DNs podkast:
Vil én avgift snu opp ned på norsk flytrafikk til utlandet? Kan Martin Kolbergs engasjement dra ned prisen på Telenor og andre statseide selskaper? Og bør laksefesten på børsen bety mer oppdrett i norske fjorder?
The government wants to link Norway to the EU financial supervision.
COMMENT Banking and insurance in this country will thus, for better or worse, be subject to the same rules as competitors in Europe. The problem is that outside the country Norway must express a certain degree of sovereignty to the EU systems. Critics say that the Constitution thus being watered.
For the first time since the EEA Agreement was signed must Parliament use the Constitution, paragraph 115.Den opens to give up sovereignty in “a limited area.” When needed the three-quarters majority in Parliament to make a valid decision. The previous and current government has tried in vain to negotiate a full-fledged Norwegian membership in the relevant EU agencies for supervision of banking, insurance, pensions, securities and systemic risk.
But the EU has said no. Such memberships are, understandably, reserved for those countries that are members of the EU. Therefore it is not enough for outside the country Norway getting dragged send the EEA Agreement. Here is the only full membership will apply. There should be a paradox for the vast majority in Norway that are negative to Norwegian EU membership.
You can also follow the daily comments via Twitter
the solution which is now on the table means that the EFTA surveillance Authority (ESA) is the task of checking that Norwegian financial institutions to comply with EU rules. Norway is a member of EFTA, but in reality, Norway has only to accept the decrees coming from the EU in this field. Esa becomes in practice a sandpåstrøingsorgan. But it goes with the story that the Norwegian FSA matter will take care of most issues on Norwegian soil. Critics fear, however, that Norway now provide a bulwark and that there will be similar cases in other sectors.
This case is briefly about creating transparency and control of financial markets in Europe. The financial crisis in 2008 and 2009 should be a lesson. Norwegian financial institutions at risk of ending up on the outside of the internal market in certain questions. An outsider in this matter would paradoxically weaken Norwegian banks and insurance companies in favor of foreign players. It can not be in Norwegian interest to facilitate such a development.
At the Centre and No to the EU now mobilizing to stop the association with the EU financial supervision, as expected. But it surprises us that KrF facing thumbs down. KrF was of the warmest defenders of the EEA Agreement when it saw its light in 1992. It is now happening through Norwegian accession to the EU financial supervision is a clear parallel to the EEA structure. It is naive to believe that Norway will have a real voice in decisions that affect our financial institutions. Here we are again with the beard in the EU’s safety deposit box.
