I en enorm, ganske varm og ellers folketom kantine står fire pent kledde menn og diskuterer foran et glasskap der en flatklemt brannslange er pent viklet opp.
- Hva gjør du hvis brannalarmen går?
En ung mann iført flunkende ny, gul vest merket «FIRE» på ryggen griper en brannslange og løper bortover med den så kantinebord og plaststoler fyker veggimellom.
- Ok, fint, men fungerer slangen?
Fabrikksjefen skrur på vannet, slangen vrir og bukter seg og spruten står ut av vinduet i 10 etasje. Vi er på en stor tekstilfabrikk nord i Dhaka i Bangladesh, og det norske kleskonsernet Varner-gruppen er på inspeksjon.
Syr hvert 8. plagg som selges i Norge
Eier du en T-skjorte fra H&M eller Cubus, er sjansen god for at den er laget akkurat her. Cirka hvert åttende plagg som ble importert til Norge i fjor kom fra Bangladesh, ifølge Statistisk sentralbyrå, og bare Kina produserer mer klær til norske klesbutikker.
24. april 2013 kollapset bygningen Rana Plaza i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh.
1134 mennesker omkom, og omtrent 2500 skadede ble reddet ut av ruinene. Den siste ble reddet ut 10 mai samme år, 17 dager etter kollapsen.
Bygningen huset leiligheter, butikker og en bank, men det meste av gulvarealet ble brukt av fem tekstilfabrikker. Fabrikkene hadde de siste månedene før ulykken kontrakter med en rekke kjente, vestlige klesmerker. Varner og H&M var ikke blant disse.
I etterkant innførte Barack Obama handelssanksjoner mot Bangladesh inntil sikkerheten igjen var god nok i landets tekstilindustri.
15. mai 2013 signerte en rekke internasjonale kleskjeder avtalen Accord on fire and building safety in Bangladesh (Bangladesh Accord), som er en juridisk bindende femårsplan mellom kleskjedene og fagforeninger. Målet er å få på plass en trygg og sikker tekstilindustri. H&M og Varner er blant kleskjedene som har signert.
Kilder: The Guardian, Bloomberg, The New York Times
Nesten 300 fabrikker leverer klær til de to største klesselgerne på det norske markedet, Hennes & Mauritz (H&M) og Varner-gruppen, som står bak merker som Dressmann, Cubus, BikBok, Urban og Volt.
LYTT: Få denne saken opplest her, eller abonner på våre hovesaker i f.eks Itunes
Utbredelsen av «Made in Bangladesh» er det en god grunn til: Landet har sammen med Myanmar og Kambodsja verdens billigste arbeidskraft. Samtidig er disse landene også de mest risikable landene i verden å produsere i. Det viser en undersøkelse gjort av det anerkjente britiske risikovurderingsselskapet Verisk Maplecroft.
Elendig bygningssikkerhet, korrupsjon og utstrakt kjøp av falske byggeattester gjør at bygninger av alle slag stadig raser sammen i Bangladesh. Den foreløpig mest alvorlige konsekvensen av dette var kollapsen av Rana Plaza-bygningen for tre år siden, der 1134 tekstilarbeidere omkom og omtrent 2500 ble skadet.
Aftenposten vil i dagene og ukene fremover undersøke tekstilbransjen.
Er tilstanden blitt noe bedre de siste årene? Og er det blitt godt nok?
Hvem har ansvaret, og hva kan forbrukerne gjøre for å bidra til bedre forhold for tekstilarbeiderne?
Samtidig vil sesong 2 av TV-serien Sweatshop vises på ap.no: To norske og to svenske motebloggere reiste i november til Kambodsja for å lete etter forbedringer for tekstilarbeidere. Se hva de møtte på ap.no/tv
Samtidig fører et dårlig elektrisk nett til hyppige branner. Senest i februar brøt det ut
brann
på en av
fabrikkene Hennes & Mauritz bruker
i Dhaka. Heldigvis startet brannen så tidlig på morgenen at arbeiderne ikke hadde kommet på jobb ennå, og ingen liv gikk tapt.
- En nødvendig omstilling av tekstilindustrien: – Det beste for miljøet er ikke resirkulering
- Ikke flere unnskyldninger
Men brannen pekte på et alvorlig problem: Til tross for alle de omfattende sikkerhetstiltakene som ble satt i gang av fabrikkeiere, kleskjeder og lokale myndigheter etter Rana Plaza-kollapsen, har en stor andel av fabrikkene som leverer klær til europeiske kleskjeder fortsatt ikke tilfredsstillende brannsikring.
Fabrikken som brant i februar, hadde fått flere pålegg om utbedringer fra inspektører, men lå etter tidsskjema i arbeidet. Inspektørene tilhører Bangladesh Accord, et initiativ som ble igangsatt etter Rana Plaza-kollapsen for å lage en trygg tekstilindustri i landet (se faktaboks).
24. april 2013 kollapset bygningen Rana Plaza i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh.
1134 mennesker omkom, og omtrent 2500 skadede ble reddet ut av ruinene. Den siste ble reddet ut 10 mai samme år, 17 dager etter kollapsen.
Bygningen huset leiligheter, butikker og en bank, men det meste av gulvarealet ble brukt av fem tekstilfabrikker. Fabrikkene hadde de siste månedene før ulykken kontrakter med en rekke kjente, vestlige klesmerker. Varner og H&M var ikke blant disse.
I etterkant innførte Barack Obama handelssanksjoner mot Bangladesh inntil sikkerheten igjen var god nok i landets tekstilindustri.
15. mai 2013 signerte en rekke internasjonale kleskjeder avtalen Accord on fire and building safety in Bangladesh (Bangladesh Accord), som er en juridisk bindende femårsplan mellom kleskjedene og fagforeninger. Målet er å få på plass en trygg og sikker tekstilindustri. H&M og Varner er blant kleskjedene som har signert.
Kilder: The Guardian, Bloomberg, The New York Times
Og fabrikken er ikke et unikt tilfelle: Ifølge en fersk gjennomgang fra tre observatørorganisasjoner til Accord-avtalen mangler fortsatt 38 av et utvalg på 54 av H&Ms fabrikker i landet fortsatt en eller flere branndører, og ligger dermed etter fristene de selv har gått med på under avtalen.
Det utgjør altså 70 prosent av utvalget. De 54 fabrikkene er alle blant dem H & M oppgir som sine hovedsamarbeidspartnere i landet, og organisasjonene mener det er liten grunn til å tro at tilstanden er bedre på resten av H&M-fabrikkene.
H&Ms egen rapport bekrefter dette: Bare 28 prosent av fabrikkene har godkjente branndører. En branndør skal hindre spredning av brann og røyk, og gi trygg evakuering for dem som fanges i et brennende bygg.
40 prosent mangler godkjent sprinkleranlegg.
- Tre år etter at de signerte avtalen, er det ikke flere unnskyldninger for slike forsinkelser. Det er uakseptabelt at arbeiderne ved de fleste H&M-fabrikkene i Bangladesh fortsatt risikerer å bli fanget i en brennende bygning, sier Ineke Zeldenrust i Clean Clothes Campaign, en av organisasjonene bak rapporten “Three years after Rana Plaza”.
Betydelig fremgang i år
Organisasjonen understreker samtidig at det har vært betydelig fremgang på flere punkter siden siste gjennomgang, som ble gjort i januar. Nå har blant annet samtlige av H&Ms fabrikker i undersøkelsen fjernet alle låsbare dører, noe som er livsviktig for å hindre at arbeiderne blir sperret inne i en evakueringssituasjon.
Organisasjonene har ikke gjort tilsvarende gjennomgang for Varner-gruppen, men ifølge kleskonsernet selv er rundt 63 prosent av alle utbedringstiltak som er blitt identifisert av Accord-avtalens inspektører gjennomført på deres fabrikker.
H&M: Tar sikkerheten svært alvorlig
H&M opplyser at selskapet var den første til å undertegne avtalen med Bangladesh Accord fordi selskapet mener det er “riktig vei mot en sikrere tekstilbransje”.
- H&M tar sikkerheten til tekstilarbeiderne i Bangladesh, og i alle land vi produserer, svært alvorlig. Frie, fungerende og ulåste nødutganger er ett av de viktigste basiskriteriene for å kunne være en av H&Ms leverandører, og noe av det første som blir kontrollert før leverandøren i det hele tatt kan sy ett eneste plagg for H&M, skriver PR-ansvarlig for H&M Norge, Vibeke Holann.
Verdens nest største kleskonsern, med 148.000 ansatte og 4000 butikker verden rundt.
Stiftet i 1947 av Carl Erling Persson, og består nå av kjedene H&M, COS, Monki, Weekday og Cheap Monday.
Omsatte i 2015 for 181 milliarder svenske kroner, som ga et driftsresultat og resultat før skatt på cirka 27 milliarder.
Arvingene etter H&M-gründeren eier 43,7 prosent av selskapet, og har 72,6 prosent av de stemmeberettigede aksjene.
Styreleder Stefan Persson (68, sønn av Carl Erling) rangeres av Forbes som verdens 32. rikeste, med en formue på 21 milliarder dollar (tilsvarer 171 milliarder kroner). Sønnene Karl-Johan (41, og konsernsjef i H&M) og Tom (31) deler 722.-plassen på Forbes-listen, med en formue tilsvarende 20 milliarder kroner hver.
Hun sier grunnen til at installasjon av branndører drøyer, er at de skal være sertifisert etter internasjonale standarder og installert av sertifiserte ingeniører.
- Dette er produkter og ekspertise som tidligere ikke har vært mulig å få tak i i Bangladesh, skriver hun.
Ifølge H&Ms egne tall er 76 prosent av fabrikkene som fortsatt mangler branndører i ferd med å installere disse, og 8 prosent har fått dørene levert til fabrikk. 5 prosent av fabrikkene som mangler branndører har så langt ikke foretatt seg noe.
Se sesong 2 av Sweatshop – Jaken på en levelønn:
Bygget i 2014 – uten branndører
Fabrikken Aftenposten besøker sammen med Varner-gruppens inspektører i Dhaka, produserer klær for både Cubus og H&M.
Her kutter, syr, stryker, bretter og pakker 2500 arbeidere basisplagg som T-skjorter, shortser og joggebukser for de to skandinaviske klesmerkene. Også denne ligger ifølge en oversikt på Accord-avtalens hjemmesider etter skjema på utbedringer, men er snart i mål.
Fabrikken åpnet for to år siden, og var bygget etter reglene som gjaldt før innskjerpingene i kjølvannet av Rana Plaza-ulykken var på plass. Dermed var den bygget uten blant annet branndører til trappegangen mellom de ti etasjene, og manglet sprinkleranlegg. Nå er sprinkler på plass i ni av ti etasjer, og godkjente branndører mangler bare til kompressorrommet der nødaggregatet står.
- Første inspeksjon der de fikk påleggene var i februar for litt over ett år siden. Så her har de jobbet seriøst og hatt god progresjon, sier Shoeb, sjef for bærekraftsarbeidet på Varners lokalkontor i Dhaka.
Sammen med kollega Sumia Shuchi utfører han tre-fire slike fabrikkinspeksjoner hver uke, for å kontrollere og følge opp at fabrikkene følger deres krav til arbeidsvilkår, sikkerhet og samfunnsansvar. Fabrikkenes fremskritt på brann- og bygningssikkerhet er ett av kjernepunktene på inspeksjonene, i tillegg til lønnsforhold, arbeidsmiljø og organisasjonsfrihet.
- Konstant læringsprosess
Mens Shuchi går gjennom hauger av permer med dokumentasjon, går Shoeb runde på fabrikken med et kobbel av fabrikkledere på slep. Han kikker i sikringsskap, fotograferer brannsikringsutstyr, sjekker at branndørene er montert og lukker seg som de skal, kontrollerer evakueringsplaner – og tester at det faktisk er vann i brannslangen.
Aftenposten vil i dagene og ukene fremover undersøke tekstilbransjen.
Er tilstanden blitt noe bedre de siste årene? Og er det blitt godt nok?
Hvem har ansvaret, og hva kan forbrukerne gjøre for å bidra til bedre forhold for tekstilarbeiderne?
Samtidig vil sesong 2 av TV-serien Sweatshop vises på ap.no: To norske og to svenske motebloggere reiste i november til Kambodsja for å lete etter forbedringer for tekstilarbeidere. Se hva de møtte på ap.no/tv
I fabrikkens opplæringssenter sitter 25 jenter trykket sammen i et knøttlite rom og får teoriundervisning.
- Her er det for trangt, og hvis dere skal bruke rommet slik, må det ha en utgang til, påpeker Shoeb.
I femte etasje sitter et arbeidslag rundt et bord og kutter løse tråder fra en haug med T-skjorter. Bordet er plassert rett foran skapet med brannvernutstyr. Før inspektørene går for dagen, er bordet flyttet.
Også H&M gjennomfører jevnlige inspeksjoner på fabrikken. I kontorlokalene i første etasje er et eget rom merket “H&M inspection room”.
- Inspeksjonene er nyttige for oss, og en konstant læringsprosess, sier bærekraft- og personalsjef ved fabrikken, Sanjoy Kumar Paul.
Kjedene samarbeider om å øke trykket
Fabrikkledelsen har fått vite god tid i forveien at Varner-gruppen kommer på inspeksjon og har med journalister. Organisasjoner som følger klesbransjen er kritiske til denne typen inspeksjoner, da de mener de gir et lite reelt bilde ettersom fabrikken “pyntes” og ansatte drilles i hva de skal si når inspektørene kommer. Under omvisningen ser Aftenposten for eksempel et stort antall ansatte iført gule og hvite vester merket “FIRE” og “FIRST AIDER”. Vestene er flunkende nye og har fortsatt skarpe brettekanter.
- Det hender at de tar på seg sånne vester når de vet at vi kommer, smiler Shuchi.
- Men vi gjør også intervjuer med de ansatte, og de viser at de som har på seg vestene virkelig kjenner brannprosedyrene og kan nødvendig førstehjelp. Det er det viktige, og ikke om de har på vestene til hverdags, sier hun.
Et av Nord-Europas største kleskonsern, med nærmere 11.000 medarbeidere og 1500 butikker i Norden, Polen, Tyskland og Østerrike.
Stiftet i 1962 av Frank Varner, og består nå av kjeder som blant annet Cubus, Dressmann, Bik Bok, Carlings, Urban og Volt.
Omsatte i 2014 for 10,5 milliarder kroner, med et driftsresultat på 1,2 milliarder og et resultat før skatt på 1,3 milliarder.
Eies av brødrene Petter, Marius og Joakim Varner.
De tre brødrene deler ifølge Kapital plassen som Norges 19. rikeste, med formuer på 7,1 milliarder kroner hver.
Leder for Varner-gruppens bærekraftsavdeling, Annabelle Lefebure-Henriksen, sier at en av hovedgrunnene til at fabrikkene ligger etter skjema i arbeidet er mangel på sertifiserte branndører og autoriserte ingeniører til å gjennomføre bygningskontroll.
- Men det er klart at det også er en del av fabrikkene som ikke har oppfylt sine forpliktelser tilsynelatende uten god grunn, sier hun.
Hun sier selskapet følger opp fabrikkenes arbeid tett gjennom egne og eksterne inspeksjoner, i tillegg til å organisere møter mellom fabrikkene og Accord-avtalens inspektører direkte. De samarbeider også mye med de andre kjedene på fabrikkene for å legge økt trykk.
- Burde vært mer engasjert
- Det er tydelig at noe ikke stemmer.
Det er konklusjonen i en fersk rapport skrevet av seniorrådgiver Auret van Heerden og forskningsleder Dorothée Baumann-Pauly ved Stern Center for Business and Human Rights ved New York University. De to har forsket på effekten av tiltakene som ble satt i gang i kjølvannet av Rana Plaza-ulykken. I rapporten fra desember peker forskerne ved senteret på at fremgangen har vært treg. Så langt har 3425 inspeksjoner blitt gjennomført, men bare åtte fabrikker er klarert og godkjent.
Van Heerden skriver i en e-post til Aftenposten at det åpenbart er fabrikkeierne som har det største ansvaret for å følge opp, ettersom det er de som er ansvarlige for at fabrikken oppfyller sikkerhetskravene, og det er de som tjener på å investere i oppgraderinger.
- Samtidig kan det ikke være noen tvil om at de mest innflytelsesrike aktørene i prosessen er de internasjonale merkene, og de burde være mer engasjert i å holde skjema for utbedringsplanene, skriver han.
Langt verre hos underleverandører
Rapporten understreker også at det kun er fabrikkene som produserer for eksport, altså 27 prosent av tekstilfabrikkene i Bangladesh, som omfattes av brann- og bygningssikkerhetsavtalene. I de resterende 73 prosent av fabrikkene som ofte opererer som underleverandører i det mer uregulerte markedet, er forholdene langt verre.
Med seg på vei ut fra fabrikkbesøket får Shoeb med seg løfter fra fabrikkledelsen om at de siste brannsikringstiltakene skal være på plass innen mai. Men det er ikke sikkert det er så lenge til fabrikksjefen får besøk igjen.
- Iblant stikker jeg bare innom fabrikkene hvis jeg er i nærheten og utløser brannalarmen – for å se hva som skjer, sier han.
Oppdatert:
No comments:
Post a Comment