Pensjon
Rundt 600 nåværende og tidligere ansatte i forsikringsselskapet Tryg saksøker sin arbeidsgiver for inntil 378 millioner kroner for manglende pensjonsutbetaling.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
– I 2007 sa styret i Tryg til de tillitsvalgte at de ikke vil endre pensjonsordningen for de ansatte. I 2014 velger de likevel å gjøre det. Derfor varsler vi søksmål, sier advokat Pål Behrens i Finansforbundet, som fører saken på vegne av de rundt 600 Tryg-ansatte.
Lovet ingen endringer
Bakteppet er at Tryg, som veldig mange norske bedrifter de senere årene, valgte å lukke ytelsespensjonsordningen for sine ansatte i 2007. Det vil si at de ansatte ble flyttet over på innskuddspensjon, men at de beholdt pensjonsopptjeningen de hadde hatt i ytelsespensjonen. Lengre levealder og strengere kapitalkrav har gjort ytelsesordningen dyrere for bedriftene de siste årene.
Innskuddspensjon
Arbeidsgiver skyter hvert år en viss andel av lønnen inn på arbeidstagers pensjonskonto (minimum to prosent, maksimum 25,1 prosent). Midlene plasseres primært i aksjer og rentepapirer. Pensjonen avhenger av oppnådd avkastning, og pengene utbetales over et gitt antall år etter pensjonsalder. Dør du før hele pensjonskapitalen er betalt ut, tilfaller resten arvingene.
Ytelsespensjon
En ytelsespensjon kjennetegnes av at utbetalingen ved pensjonsalder er avtalt på forhånd (mellom 60–70 prosent av sluttlønn, inkludert pensjon fra folketrygden). Ytelsespensjon utbetales til du dør. Bedriften betaler inn den årlige premien til pensjonsordningen. Størrelsen på premien avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og lønnsnivå.
Vis mer
I drøftingene med de tillitsvalgte i 2007 sa daværende styreleder i Tryg Stine Bosse at det ikke ville bli endringer i den lukkede ytelsespensjonsordningen i fremtiden, «med mindre dette skulle være tvingende nødvendig fordi selskapets eksistens var avhengig av en slik endring».
I 2014 var det ifølge Tryg nødvendig med en endring. Da kuttet selskapet ut såkalt g-regulering av pensjoner under utbetaling, fordi det ble for dyrt. G er det samme som grunnbeløpet i folketrygden. Hvert år oppjusteres grunnbeløpet på bakgrunn av utvikling i pris- og lønnsvekst. Den oppjusteringen hadde Tryg også lovet skulle komme pensjonistene til gode.
– Pensjonene hadde blitt regulert siden ordningen kom i 1991. I 2014 bestemmes det ensidig fra selskapet at reguleringen skulle stoppes, fordi det ble for dyrt, sier Behrens.
Han mener Tryg vanskelig kan komme unna dette i en rettssal.
Trygg på at de har rett
Tryg sendte torsdag ut en børsmelding hvor de varslet at de er blitt saksøkt for et beløp på rundt 378 millioner kroner som følge av manglende regulering av pensjonen til Tryg-ansatte. Beløpet tilsvarer tapt pensjon for de rundt 600 ansatte som mistet oppreguleringen av sin pensjon i 2014.
I meldingen skriver selskapet at de ikke tror de vil tape rettssaken mot Finansforbundet, som ventes å bli avklart om halvannet til to år.
Kommunikasjonssjef Ole Irgens i Tryg sier selskapet er grunnleggende uenig med Finansforbundet i denne saken, og at det derfor er naturlig at den havner i retten.
– Vi mener den endringen vi gjorde er innenfor det rammeverket som i sin tid ble avtalt. Vi er trygge på det vi har gjort er greit. Men det er en menneskerett å kunne være uenig. Da er det greit at saken prøves for retten, sier Irgens.
Statoil vant
Det har tidligere versert to lignende saker for retten. I den ene gikk Statoil-ansatte til retten nettopp for at Statoil valgte å stoppe regulering av løpende pensjoner. Høyesterett avgjorde saken i Statoils favør. Arbeidsgivers styringsrett over pensjonsordningen som tilbys de ansatte er sterk. Behrens mener Tryg-saken skiller seg fra Statoil-dommen på et viktig felt.
– Tryg har gitt en ensidig erklæring til de ansatte om at de ikke skulle gjøre endringer i den lukkede ytelsespensjonsordningen. Så bryter de den avtalen i 2014
Les hele avisen.
No comments:
Post a Comment