Oljeselskapet Lundin, som blant annet er kjent for funnet av Edvard Grieg- og Johan Sverdrup-feltene på norsk sokkel, slapp onsdag sine resultater for første kvartal.
Selskapet har nå hatt sitt første hele kvartal med Edvard Grieg i drift, etter at produksjonen på feltet kom i gang i november i fjor. Det bidrar til å gi resultatene et markant løft mot samme periode i fjor:
- Omsetningen økte fra 121,3 til 191,3 millioner dollar
- Produksjonen økte fra 25.800 til 62.400 fat per dag
- Brutto driftsresultat (EBITDA) økte fra 86 til 124,9 millioner dollar. Dermed gikk driftsmarginen fra 70,9 til 65,3 prosent i perioden.
- Selskapets drift genererte 162,6 millioner dollar i kontanter, opp fra 155,7 millioner dollar ett år tidligere.
Omsetningen og brutto driftsresultat er begge marginalt bedre enn det analytikerne hadde ventet seg, ifølge konsensustall fra SME Direkt/TDN Finans.
Lundin har vært gjennom noen hendelsesrike måneder. Selskapet har blant annet inngått en avtale med Statoil om at det norske oljeselskapet øker eierandelen sin fra 11,93 til 20,1 prosent, mot at Lundin overtar Statoils eierandel i Edvard Grieg-feltet på 15 prosent, samt et par andre eierandeler i relaterte rørledninger og en kontantsum.
Grieg-feltet hadde for øvrig en oppetid på «over 96 prosent» i første kvartal, noe som ifølge selskapet er godt over deres egne forventninger.
Statoil øker i Lundin – selger seg ut av Edvard Grieg
– Ekstrem volatilitet
Lundin har også sikret seg en ny finansieringspakke i første kvartal, som vil komme godt med nå som utbyggingsprosjektet for gigantfeltet Johan Sverdrup er i gang. Selskapet annonserte i februar at de har sikret en ny lånefasilitet på 5,0 milliarder dollar, der 4,3 milliarder først ble forpliktet. Nå har selskapet fått totalt 4,8 milliarder av pakken forpliktet. Pakken erstatter en tidligere lånefasilitet på 4,0 milliarder som egentlig ville blitt redusert fra juni 2016, med endelig forfall i 2019.
DNB Markets skriver i en oppdatering onsdag at kvartalsrapporten fra Lundin har positivt nyheter om Johan Sverdrup-feltet.
Meglerhuset trekker frem at den viktigste nyheten er nettopp det økte anslaget i hva «debottlenecking» kan gjøre med prosesseringskapasiteten på fase én av gigantfeltet (forbedringer av eksisterende infrastruktur for å øke kapasiteten i anlegget, journ.anm.)
Videre påpeker meglerhuset at selskapets brutto driftsresultat eksklusive letekostnader (EBITDAX) endte tre prosent under konsensus og én prosent under deres egen forventning, mens produksjonen på 62.400 fat per dag i kvartalet var to prosent bedre enn konsensus og én prosent bedre enn det DNB hadde ventet.
Meglerhuset har en Hold-anbefaling på aksjen og et kursmål på 155 svenske kroner. Aksjen endte på 144,60 svenske kroner tirsdag ettermiddag på Stockholm-børsen.
Den nye fasiliteten er gitt av en gruppe banker med sikkerhet i kontantstrømmen Lundin genererer fra utvalgte eksisterende og kommende felt. Hvor mye som er tilgjengelig for selskapet beregnes hver 6. måned, basert på blant annet hvor mye penger feltene genererer, hva oljeprisen er og hvordan den økonomiske situasjonen ser ut.
Selskapet har også 1,24 milliarder kroner utestående i en lånefasilitet på 4,5 milliarder for leting på norsk sokkel. Den har sikkerhet i leterefusjonene som oljeselskaper for i den norske ligningen under oljeskattesystemet.
Konsernsjef Alex Schneiter skriver i regnskapsrapporten at det har vært utfordrende tider siden han tok over som sjef etter Ashley Heppenstall i oktober 2015. Han trekker blant annet frem at oljeprisen i første kvartal i snitt lå på 35 dollar fatet, og at den var helt ned i 26 dollar fatet, noe vi ikke har sett siden november 2003.
Lundin-sjefen har imidlertid fortsatt troen på at det store overskuddet av olje i markedet, som er hovedårsaken til at prisene er så lave, vil bedre seg allerede i år:
– Det har virkelig vært en utfordrende og givende periode på samme tid. Selv om vi har sett en ekstrem volatilitet i oljeprisene, mener jeg at det er trolig at vi får en rebalansering i tilbud og etterspørsel i andre halvår 2016 som følge av betydelige underinvesteringer og prosjektutsettelser i vår industri, både på land og offshore, sier Schneiter.
Lundin skrev ned olje- og gasslisensene sine med totalt 737 millioner dollar i fjor, hvorav 526 av dem skjedde i Norge. I første kvartal er det ikke gjort noen slike nedskrivninger.
Selskapet brukte samlet sett 1,6 millioner dollar mer i kontanter enn de fikk inn i kvartalet, og kontantbeholdningen falt fra 71,9 til 68,1 millioner dollar, inkludert valutaeffekter.
Statoil og PGS tror ny seismikkteknologi baner vei til Lofoten og Vesterålen
Tror mer kan tynes ut av Sverdrup
Lundin jobber nå med utviklingen av flere viktige områder og felt på norsk sokkel.
Som E24 tidligere har meldt, har Lundin nå tildelt kontrakter til blant andre Aker Solutions for å gjennomføre studier for hvordan Alta- og Gohta-funnene i Barentshavet kan utvikles.
I tillegg jobber selskapet med å analysere resultatene fra undersøkelser rundt Edvard Grieg-feltet for å se om det finnes muligheter for videre utbygging. Foreløpige letefunn viser at det finnes store ressurser rundt feltet, som kan øke totalressursene på Grieg-feltet markant.
Lundin fortsetter leteboringen sin i andre halvår med to letebrønner og en avgrensningsbrønn på Alta-funnet. De to letebrønnene, Filicudi og Neiden, ligger begge nord for Alta- og Gohta-funnene. Letebrønnen Fosen som ble boret i januar, sør for Edvard Grieg og Luno II-funnet, viste seg å være tørr.
Da resultatene for fjerde kvartal ble lagt frem i februar kom det frem at selskapet ikke hadde bestilt rigg for leteboringen som gjensto i årets program. Det gjorde selskapet fordi riggratene er under kraftig press og prisene bare ble bedre og bedre. Nå skriver selskapet at de har sikret Leiv Eriksson-riggen til å utføre arbeidet i andre halvår, og at de har opsjoner for å fortsette å bruke riggen neste år.
Samtidig med leteboringen fortsetter også utviklingen av Johan Sverdrup-prosjektet sammen med Statoil og de andre partnerne. Feltet skal bygges ut i to faser, og parterne har i det siste jobbet med å undersøke om man kan øke prosesseringskapasiteten på fasilitetene i fase én i prosjektet, for på den måten å kunne bygge en mindre kompleks fasilitet i fase to av prosjektet. På den måten forsøker man å få ned investeringsbeløpene i prosjektet.
Lundin skriver at studien for såkalt «debottlenecking» i fase én av Sverdrup (mulighetene for å øke kapasiteten i det planlagte anlegget) nå viser at man kan øke prosesseringskapasiteten til hele 440.000 fat per dag. Det er opp fra det tidligere anslaget om at man kunne klare å øke kapasiteten til mellom 315.000 og 380.000.
– Jeg er trygg på at vi vil se ytterligere kostnadsreduksjoner i prosjektet, spesielt innen man skal fatte konseptvalget for fase to, sier Alex Schneiter.
No comments:
Post a Comment