How are entrepreneurs who succeed – Dagens Næringsliv

Gründervirksomhet

Kun fire prosent av gründere som starter opp lykkes med vekst. Les hva som kjennetegner dem.

Publisert: 20.04.2015 — 20:34 Oppdatert: 20.04.2015 — 20:40

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Mandag offentliggjorde DNB rapporten «En million ideer, veien fra drøm til å lykkes som gründer». Rapporten er laget i samarbeid med Menon Business Economics og formålet med den er å finne ut hva som skal til for å bli en vellykket gründer.

Av alle gründerne som startet opp i Norge for ti år siden, er kun halvparten fortsatt aktive i dag.

- Vi vet at gründerne er viktige hvis vi skal lykkes med omstillingen som norsk økonomi står overfor, sier konserndirektør Kjerstin Braathen i DNB.

Små ambisjoner

Det er imidlertid flere utfordringer når det gjelder gründermiljøet i Norge.

Kun fire prosent av bedriftene som etablerer seg, lykkes med å skape sterk vekst for seg selv og samfunnet rundt seg.

- Det er høy etableringsvirksomhet i Norge, men alt for få har ambisjoner om å vokse seg store. Det er alt for mange som faller fra på et tidlig stadium. I tillegg er det også veldig få som klarer å skape sterk vekst, sier Braathen.

I rapporten belyser DNB og Menon fem punkter som kjennetegner de gründerne som lykkes.

• Holder til i storbyene
• Har en god idé
• Har erfaring som gründer
• Få kvinner
• Starter opp i visse næringer

Nærhet til andre

Ifølge rapporten holder de mest suksessfulle gründerne til i fylkene rundt byene Bergen, Oslo, Kristiansand og Stavanger. I disse fylkene er suksessraten over gjennomsnittet. I store arbeidsmarkeder finner man lettere relevante kunder og riktig kompetanse. Braathen peker på at slike miljøer også må skapes utenfor storbyene.

- Blant de som lykkes er det en overvekt som bor i nærheten av de store byene. Det er naturlig at det er viktig å være nær et marked. Nærheten til andre i sammenlignbare situasjoner er utrolig viktig, sier Braathen.

At du har høy formue når du starter en bedrift betyr ikke nødvendigvis at du kommer til å lykkes. I rapporten kommer det frem at de som hadde høy formue i forkant av oppstart har størst sjanse for å havne i de ekstreme kategoriene. Enten lykkes de veldig, eller så mislykkes de grovt.

- At formue ikke gir noen tydelige indikasjoner på suksess demonstrerer at det er gründerens idé, og ikke deres økonomiske bakgrunn som er sentral, heter det i rapporten.

Kvinner tar mindre risiko

De som har erfaring med gründervirksomhet, står i mindre fare for å havne i en situasjon med negativ verdiskapning, ifølge rapporten. 

- Seriegründere er overrepresentert av de som lykkes med vekst. Erfaring teller positivt uansett om man lykkes eller mislykkes i sine tidligere forsøk, sier Braathen.

Kvinneandelen er lav blant de mest suksessfulle gründerne. Samtidig er de kvinnelige gründerne overrepresentert blant de minst suksessfulle foretakene, viser rapporten.

- Det er færre kvinner som starter. Det kan se ut til at kvinner tar mindre risiko enn menn. Det å tro at du skal få det til er viktig i seg selv for å lykkes, sier Braathen.

Visse næringer

I de næringene med store krav til kunnskap, teknologi eller produksjonskapital er andelen gründere med suksess større. Rapporten viser at oppstarter i mer kunnskapsintensive og kapitalintensive næringer generelt har høyere grad av suksess enn andre næringer.

Ifølge Braathen kan også dette ha en sammenheng med den lave andelen kvinner som lykkes.

- Det er næringslivsmønsteret. De bedriftene som er overrepresentert av de som lykkes er mannsdominerte bransjer. For eksempel bygg og annlegg, IKT-bransjen og næringer hvor kvinner generelt er underrepresentert, sier hun.

Les også:

Citi: Forstatt «høy risiko» for Norwegian-emisjon

Fredriksen-selskap rykker til på børsen

Satser på gassfrakt