Fredag ble det kjent at næringsminister Monica Mæland hadde kalt inn banktopper og andre interesseorganisasjoner til et hastemøte om norske bedrifters lånemuligheter.
Bakgrunnen for møtet er at næringsministeren har fått tilbakemeldinger på at bedrifter har problemer med å få lån.
– Vi lurer på om dette er enkeltsaker eller en generell utvikling, sa Mæland til Dagens Næringsliv.
Fiskeriminister Per Sandberg uttalte i en pressemelding at han får signaler fra både oppdrettsnæringen og fiskerinæringen om at tilgang på kapital er en flaskehals for å realisere nye prosjekter.
Tøffere for én av tre lånesøkere
En fersk undersøkelse som hovedorganisasjonen Virke har gjort viser hvordan mange norske bedrifter nå merker et press på kredittilgangen.
Av 1.510 respondenter hadde halvparten søkt om lån de siste seks månedene. Av disse opplyser én tredel at det har blitt vanskeligere å få lån i perioden.
– Dette er en høyere andel enn vi noen gang har målt tidligere, sier samfunnspolitisk direktør Harald J. Andersen i Virke til E24.
– Bildet er stabilt på tvers av bransjer, men det er regionale forskjeller, legger han til.
Over 40 prosent av bedriftene på Vestlandet opplevde det som vanskelig å få lån, mens krevende lånetider ble opplevd av rundt 30 prosent på Østlandet, Sør-Norge og Nord-Norge.
Bildet som tegnes av Virkes undersøkelse får støtte fra Norges Banks utlånsundersøkelse, der norske banker svarer på en rekke spørsmål som gir indikatorer for utviklingen. Den siste undersøkelsen fra sentralbanken viser at norske banker strammer inn overfor ikke-finansielle foretak, altså bedrifter utenfor bank- og finansnæringen.
E24 har snakket med to av landets største banker, og begge to forteller at de fortsatt låner ut penger til gode prosjekter.
– Danske Bank er åpen for nye kunder og skal vokse mer enn markedet hvert eneste kvartal gjennom året, sier Country Manager (Norgessjef) Trond Mellingsæter i Danske Bank til E24.
– Så dere er fortsatt åpne for nye kunder?
– Vi er åpne, både når det gjelder antall kunder og lånevolum. Vi vil bistå nye og gamle kunder, sier Mellingsæter.
– Sier dere nei til prosjekter nå som dere ville sagt ja til ellers på grunn av usikkerheten i norsk økonomi?
– Det kan være at flere prosjekter er mindre robuste nå enn tidligere, men vi sier ja til prosjekter som er robuste, sier Mællingsæter.
Norges tredje største sparebank, Sparebanken Vest, legger opp til en vekst i bedriftsmarkedet på 2,5 prosent i år. Det er ned fra en gjennomsnittsvekst på 3,8 prosent de siste tre årene.
– Vi har fortsatt åpen butikk for gode prosjekter, og det er ikke lånestopp for bedriftsmarkedet hos oss, sier Lars Ove Breivik, informasjonssjef i Sparebanken Vest til E24.
– Har dere strengere kriterier nå enn tidligere?
– Vi ser nok prosjektene nærmere an nå enn tidligere, men vi gir fortsatt kreditt, sier Breivik.
Han forklarer at de blant annet ser nærmere på kontantstrømmen til den aktuelle bedriften nå enn tidligere, særlig i kapitalintensive bransjer. Det er imidlertid ikke sånn at banken har stengt kranen helt for visse bransjer.
– Det er ikke sånn at spesielle bransjer blir særlig skadelidende. Vi vurderer søknadene prosjekt for prosjekt, sier Breivik.
Hentet penger
Norske banker er nå i en situasjon der de både må bygge opp kapital for å møte stadig strengere krav fra myndighetene, samtidig som usikkerheten i norsk økonomi øker.
Sparebanken Vest hentet i fjor høst inn 750 millioner i ny kapital, hovedsakelig for å møte kravet om økt kapital.
– Vi ønsket å kunne yte lån selv om noen piler peker nedover i norsk økonomi. Hadde vi ikke gjort det (emisjonen, journ.anm.) kunne det vært at vi ikke hadde hatt tilgang til å gi bedriftene lån nå, sier Breivik.
Trond Mellingsæter i Danske Bank forteller at banken hans har godt med tilgang til kapital, og at de i fjor økte antallet bedriftskunder med nesten 50 prosent.
Han sier at faktorer som kontantstrøm og bedriftenes soliditet er viktige faktorer som avgjør om man gir lån.
– Vår situasjon er at vi har en veldig god kapitaldekning, godt over myndighetenes krav, og vi har en god tilgang på kapital. Vi har både en evne og en vilje til å finansiere gode norske bedrifter. Det er jo et pluss at utenlandske banker som oss kan bistå med kapital i utfordrende tider, sier Mellingsæter.
– Er det noe i økonomien som kan få dere til å begynne å stramme inn utlånene bredt?
– Slik vi ser på makrobildet nå og for 2016, ser vi at vi skal kunne fortsette dagens praksis, sier Mellingsæter.
- Når det gjelder bedriftenes etterspørsel etter lån var omtrent uendret i fjerde kvartal, og at man ikke ventet noen nevneverdig endring i årets første kvartal.
- Samtidig rapporterte bankene om at de har en «noe strammere kredittpraksis», og at de ikke venter en vesentlig endring i dette fremover.
- Unntaket er næringseiendom, der bankene ventet en videre innstramming fremover.
– Bankene peker særlig på at hensynet til kapitaldekning (myndighetenes kapitalkrav til bankene, journ.anm.) trekker i retning av strengere kredittpraksis. I tillegg bidrar finansieringssituasjonen og de makroøkonomiske utsiktene til innstrammingen. Flere av bankene peker også på at den svake utviklingen i oljenæringen bidrar til strammere kredittpraksis, skrev Norges Bank i rapporten.
Medlemmer tør ikke stå frem
Konstituert direktør i Bedriftsforbundet, Morten Berge, er én av deltagerne på møtet hos næringsministeren mandag.
Han forklarer at mange av medlemmene nå tar kontakt for å få bistand til å posisjonere seg for dårligere tider, som mange tror kommer. Han forklarer at de minste bedriftene tradisjonelt sliter med å få lån i bankene fordi de ofte må pantsette eget hus eller andre eiendeler som sikkerhet for å få lån i banken.
– Erfaringsmessig har de som driver sin egen bedrift opplevd hvordan det er å gå gjennom en økonomisk nedgang i økonomien, som finanskrisen. Så de vet at en reduksjon av omsetningen eller egenkapitalen påvirker muligheten til å få lån, fordi det er ett av måleparameterne som bankene bruker.
Berge påpeker at mange små bedrifter faller utenfor søkelyset til såkalte Venture-fond, fordi de ofte bare ser på bedrifter med omsetning fra 50 til 100 millioner og oppover.
– Husk at halvparten av norske bedrifter omsetter for under 20 millioner i året, og tre av fire har færre enn ti ansatte.
E24 spør Berge om han kan fortelle om noen konkrete medlemmer som sliter med å få lån i banken i disse dager:
– Det skulle jeg gjerne fått til, men mange er redde for at hvis de står frem, så vil det lyse en rød varsellampe, både for de ansatte, banken og kundene, sier Berge.
Småbedriftenes ønskeliste
Harald J. Andersen i Virke og Morten Berge i Bedriftsforbundet har to konkrete forslag som de vil ta opp med næringsminister Monica Mæland i møtet mandag.
Begge tiltakene er rettet mot å hjelpe små og mellomstore bedrifter (SMB) med tilgang til kapital:
- De vil begge fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
- De vil innføre en kapitalkravrabatt for bankenes utlån til små og mellomstore bedrifter
Berge forteller at det er de finansielle musklene til små og mellomstore bedrifter som har fått dem til å støtte den nye skattealliansen som vil kvitte seg med formuesskatten på arbeidende kapital. Det er totalt 11 organisasjoner som støtter forslaget, inkludert Bondelaget og NHO.
– Dette forslaget handler om én ting for oss, nemlig at bedriftene skal få beholde mer av egenkapitalen sin. Det er den du tar med til banken for å få lån, og det er den som gjør deg sterkere til å stå imot tøffere tider.
Andersen peker på at EUs kapitalkravregelverk tillater at bankene kan låne ut 1,5 millioner euro til en bedrift – uten at dette slår inn i kapitaldekningen.
– Dette gjør – alt annet likt – at små og mellomstore bedrifter i EU har fått bedre finansieringsforhold enn i Norge. Det betyr også at svenske banker kan gå inn i Norge og finansiere SMB-bedrifter med bedre konkurransevilkår enn norske banker har, sier Andersen i Virke.
– Når man leser at norske banker skal ha strengere regler enn utenlandske og man ikke har en SMB-rabatt, så sier det seg jo selv at pengene ikke står i kø, sier Morten Berge.
I tillegg til å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, ønsker Bedriftsforbundet at Stortinget vedtar en skatteordning for dem som investerer i små og mellomstore bedrifter.
– Per i dag har vi ikke strukturer i Norge som bidrar til at små bedrifter kan få lån fra passive investorer. Det er omtrent bare aktive eiere og banker som bidrar i dag, sier Berge.
I statsbudsjettet i fjor høst la man inn en anmodning til regjeringen om å komme opp med en ordning for å gi fradrag når man investerer i en ny bedrift. Bedriftsforbundet mener ordningen ikke må være begrenset av hvor gammel bedriften er. En slik ordning kan for eksempel fungere ved at man kan trekke fra 20 til 30 prosent av investeringen på skatten, mot at man forblir investert i en periode på et par år.
– I England og Sverige har man denne type ordninger, men ikke i Norge. Ved å få inn profesjonelle investorer kan bedriftene bli tilført både penger, kompetanse og erfaring, sier Berge.
No comments:
Post a Comment