Oil prices rise after failed OPEC meeting – Aftenposten

Oljeprisen var tema på to møter torsdag i Wien som samlet verdens oppmerksomhet:

1. Oljeministrene i OPEC (Organisasjonen av oljeeksporterende land) møttes for diskutere tiltak for å hindre nytt stort prisfall på olje.
2. Den europeiske sentralbanken (ESB) hadde rentemøte i Østerrikes hovedstad.

Saudi-Arabias nye oljeminister Khalid al-Falih sa at landet ikke er interessert i å oversvømme verdensmarkedet med billig olje som svar på at det ikke ble noen avtale om å sette et tak på oljeproduksjonen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Mange har tjent på at oljeprisen har steget over 30 prosent siden årsskiftet.

Oljeprisen falt først til under 49 dollar fatet før utfallet av OPEC-møtet var klart.

Uttalelsene fra den saudiske oljeministeren beroliget åpentbart aktørene i markedet. Prisfallet ble snudd til ny prisoppgang.

Ved 19-tiden var prisen over 50 dollar fatet, men utover kvelden falt den litt nedover igjen.

1. Hvorfor klarer ikke OPEC-landene å bli enige?

Organisasjonen er nærmest handlingslammet på grunn av det spente forholdet mellom sunnimuslimske Saudi-Arabia og sjiamuslimske Iran.

De to landene er de største medlemslandene i OPEC og fører krig mot hverandre via stedfortredere i land som Jemen.

Organisasjonen av oljeeksporterende land ble opprettet 14. september 1960 i Bagdad.

OPEC har i dag 12 medlemsland. Hovedkvarteret er i Wien, Østerrike.

To ganger på 1970-tallet – etter krigen mellom Israel og de arabiske nabostatene i 1973 og etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979 – skrudde OPEC igjen oljekranene. Det første til prissjokk, lavere vekst og økt arbeidsledighet i de vestlige industrilandene.

Siden den gangen er OPECs betydning redusert, også på grunn av de motsetningene mellom det sunnimuslimske Saudi-Arabia og det sjiamuslimske Iran.

Store oljeproduserende land som Russland, Mexico, og Norge er ikke med i oljekartellet.

OPECs innflytelse er ytterligere redusert av den såkalte skiferrevolusjonen i USA som har gjort landet selvforsynt på olje og gass..

Russland og Saudi-Arabia truer med å oversvømme oljemarkedet

I desember i fjor inngikk Saudi-Arabia og andre arabiske OPEC-land i Den persiske gulf avtale med Russland, som ikke er med i OPEC, om å fryse produksjonen. Formålet var å øke oljeprisen.

Men Iran sa den gangen nei til en slik avtale og gjentok dette på OPEC-møtet i Wien torsdag. Landet er ikke interessert i å inngå avtaler om produksjonsbegrensninger før oljeproduksjonen er tilbake nivået før handelsblokaden av landet.

USA innførte økonomiske sanksjoner mot Iran i 1995 på grunn av landets atomprogram. Flere vestlige land sluttet seg til denne handelsblokaden som rammet landets oljeeksport.

Med atomavtalen som USA og EU inngikk med Iran i fjor ble disse handelsrestriksjonene hevet og landet er tilbake i det internasjonale oljemarkedet.

2. Hvem tjener på at oljeprisen stiger?

Land som produserer og eksporterer olje, som Norge, tjener på prisoppgangen. De som må betale regningen for høyere energipriser er land som er nettoimportører av olje og annen energi.

I den siste gruppen hører eurolandene i EU hjemme som sliter med sin særegne eurokrise: Tilnærmet nullvekst i økonomien, skyhøy arbeidsledighet og priser som faller.

DNB-økonom: Skeptisk til pengetrykking i eurolandene

Paradoksalt nok kan stigende oljepriser være gode nyheter for kriselandene i eurosonen.

Den europeiske sentralbanken (ESB) har siden mars i fjor pumpet flere hundre milliarder euro inn i økonomien, senket styringsrenten til under null prosent og kjøpt opp statsgjeld i et forsøk på å få prisene til å stige igjen.

Hittil har dette vært tilnærmet resultatløst.

Men på rentemøtet i Wien torsdag la ESB-sjefen Mario Draghi oppdaterte økonomiske prognoser.

Tidligere i år anlo ESB at prisene kommer til å stige 0,1 prosent i år. Dette anslag er oppjustert til 0,2 prosent, mens prisprognosen på 1,3 prosent neste år er holdt uendret.ESB vedtok samtidig å holde styringsrenten uendret på minus 0,4 prosent.

Prisene i eurolandene falt 0,2 prosent i april og 0,1 prosent i mai, viser tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.

3. Hvordan rammes min og din lommebok?

Valutaen til en oljenasjon som Norge er nær knyttet til svingningene i oljeprisen.

Oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet sommeren i 2014 til under 28 dollar på det laveste i vinter.

Mobiler, klær og strøm blir dyrere etter kraftig kronefall

Dette kraftige prisfallet senket også verdien av norske kroner målt mot andre lands valutaer.

Dette har vært godt nytt for eksportindustrien utenom oljeindustrien. Norske varer er blitt billigere i utlandet.

Men samtidig er det blitt dyrere å kjøpe varer og tjenester som vi importerer fra utlandet.

Hvis oljeprisen ikke faller videre, men fortsetter å stige slik den har gjort de siste månedene, kan kronekursen styrkes ytterligere.

Det er gode nyheter for nordmenn som står på farten for å dra på sommerferie i Europa.

I bilavhengige USA skaper prisøkning på bensin like før feriesesongen raseri blant bileierne og store overskrifter i avisene.