Olje
Dette gjør oljeprisen mer usikker enn noengang, mener oljeanalytiker.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.
Oljemarkedet flyter mer eller mindre over av olje, men stadig flere fat olje «forsvinner».
Når man vet hva verden produserer av olje og hvor stor etterspørselen er, burde den resterende oljen ende opp i statistikken som olje på lager.
Men det gjør den ikke, påpeker oljeanalytiker Torbjørn Kjus.
I DNB Markets siste oljerapport «It’s the Supply, Stupid», refererer Kjus til nettopp dette fenomenet som kalles «missing barrels»: tilbudsoverskuddet i markedet øker, men dette kommer ikke frem i rapportene om lagersituasjonen.
- Begrepet «missing barrels» har alltid vært der, men det har aksellerert i annet kvartal, ifølge Kjus som ikke kan se at antallet «forsvunne» oljefat har vært like høyt som nå – noensinne.
- Betyr det at tallene heller aldri har vært like usikre som nå?
- Ja, det vil jeg påstå.
Her forsvinner oljen
Det vil alltid være oljefat som mangler i markedet, rett og slett fordi de er på vei fra ett lager til et annet.
Olje på vei til markedet i tankskip eller i oljerørledninger teller ikke med i statistikken, og kan utgjøre en del av de manglende fatene.
IEA rapporterer at markedets overproduksjon var på 2,5 millioner fat per dag så langt i år. Kjus antar at rundt 700.000 av disse er såkalte «missing barrels» hittil i år.
Når man ekspanderer infrastrukturen i oljemarkedet, forsvinner mer olje på denne måten. Kjus påpeker at et nytt raffineri som produserer 200.000 fat per dag som en tommelfingerregel vil trenge ti millioner fat i sine lagre for å sikre driften.
Dette er olje som til enhver tid blir lagret på raffineriet og derfor ikke vil telle – hverken som lagret olje eller senere som raffinerte oljeprodukter.
Men det finnes også andre forklaringer på hvor oljen «forsvinner».
- Det kan være underrapportert etterspørsel, men også være overrapportert produksjon. Vi vet ikke hvor disse fatene egentlig hører hjemme, sier Kjus.
Hemmelige lagre
Han mener imidlertid en av hovedårsakene er strategisk lagerbygging. Dette er oljefat som lagres og benyttes som en buffer for ekstraordinære situasjoner, for eksempel krig.
Men andre velger å holde de strategiske oljelagrene sine hemmelige – blant dem en av verdens største oljeforbrukere: Kina.
- Ingen vet hvor mye olje Kina har eller behøver de neste årene. Hva kineserne har på strategiske lagre, er per nå nærmest en statshemmelighet, sier Kjus.
Umulig regnestykke
Han klarer ikke å finne Kinas lagerbygg, uansett hvordan han «vrir og vender» på tallene.
- Når jeg ser på tilbud og etterspørselsbalansen for råolje i landet, og legger til grunn at det har vært et «stort» lagerbygg, skal jeg i teorien kunne identifisere lagerbygningen her, forklarer Kjus.
Han peker imidlertid på at råoljetilbudet har vært 400.000 fat større enn etterspørselen i Kina – hver dag hittil i år. Det gjør regnestykket mer komplisert.
- Kaller vi dette «strategisk lagerbygg», har du identifisert noe, men det er ikke nok – jeg mangler fortsatt 700.000 fat per dag, forklarer Kjus.
Råvaresjef Bjarne Schieldrop i SEB forklarer hvorfor dette er problematisk:
- Konsumveksten er avgjørende for oljeprisen, og Kina er viktig fordi det er der konsumveksten er størst. Hvis veksten i oljeetterspørselen også begynner å avta her, vil det være negativt i oljemarkedet, understreker han.
Les også: De tjener en tidel av oss, men fine klær og smarttelefoner har de
DNB med kraftig nedjustering: – Festen er over
Lånekutt på en halv million
Se også:
Utsetting av ørret: – Ren forsøpling av naturen:
No comments:
Post a Comment