Telenor risk gigantbot – Aftenposten

Nå skal Telenor få muligheten til å svare på påstanden til ESA før de fatter en endelig konklusjon.

Påstandene fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, som har i oppgave å sørge for at EØS-avtalen blir fulgt, går på at «at Telenor har hindret konkurransen i to markeder for mobiltjenester til norske brukere».

Det var i desember 2012 at ESA gjennomførte en flere dagers razzia i Telenors lokaler, sammen med Konkurransetilsynet. Mandag kom ESA med en foreløpig konklusjon, basert på den påfølgende etterforskningen.

Skal ha brutt konkurranseregler

Den foreløpige konklusjonen bygger på at Telenor kan ha brutt konkurransereglene i to ulike saker. I den første saken mener ESA at Telenor har begrenset konkurransen på markedet for mobilt bredbånd til privatkunder.

 - Kjernen i «marginskvissaken» er at Telenor har tatt høyere priser fra grossistkunder, enn hva de selv har solgt tjenester for, fra 2008 til 2012. Den umiddelbare konsekvensen av dette er at de som har ønsket å kjøpe grossisttilgang har hatt vanskelig å tjene penger i dette markedet, sier Gjermund Mathisen, direktør for konkurranse- og statsstøtteavdelingen i ESA.

Dermed har mindre aktører på markedet, som har ønsket å ta i bruk mobilnettet til Telenor for å selge mobile bredbåndstjenester, løpt en betydelig risiko for å tape penger på salg av mobilt bredbånd til private kunder på grunn av Telenors prising.

I den andre saken mener ESA at Telenor skal ha begrenset konkurransen ved å ha gjort det for dyrt for bedriftskunder å skifte abonnement, og dermed også for dyrt for konkurrenter å ta over Telenors kunder. 

Dette mener ESA er en praksis Telenor fortsatt holder på med i dag.

- Det har gjort at Telenor har befestet sin sterke stilling på bedriftsmarkedet, sier Mathisen.

- Bot er naturlig reaksjon

Fatter ESA et vedtak som er lik deres foreløpige konklusjon, må Telenor opphøre med den aktiviteten som ESA mener bryter med EØS-avtalen. Samtidig risikerer de gigantbot.

- Hvis et endelig vedtak innebærer at Telenor har brutt konkurransereglene er bot en naturlig reaksjon. Hva den eventuelt kan ligge på avgjør vi ikke før en slik konklusjon eventuelt er fattet, sier Mathisen.

Deres maksimumsgrense for bøter er inntil ti prosent av selskapets globale omsetning siste hele år. Det er altså ikke snakk om noe småbeløp.

- Poenget med bot i konkurransesaker er at de skal ha en avskrekkende virkning, sier Mathisen.

ESA har ilagt bøter kun to ganger tidligere:

I mars 2012 måtte Color Line punge ut 145 millioner kroner. Samme år måtte Posten Norge betale en bot på overkant av 80 millioner kroner.

- Jeg ville vært veldig forsiktig å komme med noen slutning, basert på disse sakene, sier han.

Hva de to bruddene på konkurransereglene kan ha kostet forbrukerne, vet ikke ESA.

Vil svare

Telenor har frem til 11. april på å gi ESA et svar på deres påstander. Telenor varsler at de vil bruke tiden frem til da til å gå gjennom ESAs foreløpige konklusjon.

- Vi mener at vi ikke har gjort noe galt. Vi er en stor aktør i Norge, og forholder oss hele tiden til regulerende myndigheter. Vi er gjennomregulert på mobiltelefoni og fasttelefoni, og er opptatt av å forholde oss til reglene. Derfor er vi overrasket, sier Torild Lid Uribarri, kommunikasjonsdirektør i Telenor.

Når det kommer til bindingstiden på bedriftsmarkedet, mener de at det er forretningspraksis.

- En eventuell marginskvis på mobilt bredbånd må vi se på hvordan det blir argumentert for i selve varslet, sier Lid Uribarri.

I forbindelsen med at ESA startet sin etterforskning i 2012, opprettet også Konkurransetilsynet en sak mot Telenor. De ser på om selskapet har brutt konkurranseloven, og etterforsker uavhengig av ESA.

- Den saken er fremdeles under etterforskning, sier Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, som ikke ønsker å gå inn på når de kommer med en avgjørelse i saken

Her kan du lese flere saker om etterforskningen: