E24 møter administrerende direktør Magnus Reitan i Reitan Convenience før han legger frem et rekordresultat.
– Aldri noensinne, siden 1894 da Narvesen ble etablert, har vi hatt et så godt resultat, sier Magnus Reitan – lillebror i familien, og leder for «lillebrordivisjonen» i matvarekonsernet. Reitangruppen har Rema 1000-driften på den ene siden – og merkevarene Narvesen og 7-Eleven samlet i Reitan Convenience, som Magnus leder. I tillegg har Reitangruppen de to forretningsområdene Reitan Eiendom og Uno-X.
Og kiosksegmentet kan se tilbake på et bra 2015, kommer det frem av tallene som legges frem tirsdag.
Solid resultat i Reitangruppen
Reitangruppen økte omsetningen med 4 milliarder kroner til 85,6 milliarder kroner i 2015, og fikk et driftsresultat på 3,4 milliarder kroner i 2015.
Ved resultatfremleggelsen tirsdag formiddag fortalte Colonialmajor Odd Reitan at dette er det beste i Reitangruppens historie, både hva gjelder omsetning og resultat.
* Total omsetning øker fra 14,7 milliarder kroner i 2014 til 15,5 milliarder kroner i 2015.
* EBITDA øker fra 796 millioner kroner i 2014 til 934 millioner kroner i 2015
* Driftsresultat øker fra 410 millioner kroner i 2014 til 553 millioner kroner i 2015.
Tallene viser også at selskapet nærmer seg milliarden i kontantstrøm.
– På veldig lang sikt skal du ikke se bort ifra at vi er større og mer lønnsom enn Rema 1000, sier Magnus Reitan til E24.
Han sier samtidig at det ikke skal skje på bekostning av Rema 1000.
– Jeg tror det er større og enklere muligheter for oss å vokse i Europa enn det er for Rema 1000, sier han.
Både lillebror og storebror gjør det bra i Reitangruppen. Rema 1000 økte omsetningen med 6 prosent til 53,5 milliarder kroner i 2015.
Faren Odd og broren Ole Robert er kanskje mer kjent for folk flest enn Magnus Reitan. Til sammen eier de tre Reitangruppen. Magnus tok over ansvaret for kioskavdelingen Reitan Convenience for 11 år siden.
– Jeg har hele tiden sagt at dette er det forretningsområdet som har størst internasjonalt vekstpotensial i Reitangruppen, sier han.
Faren trodde ikke på slike resultater
– Hvordan er det å leve i skyggen av bror og Rema 1000-sjef Ole Robert?
– I den grad jeg har følt det, har det vært motiverende og gitt meg ekstra lyst å gjøre det bra, sier han.
Hverken far eller bror har trodd det var mulig å oppnå resultatene man nå ser, hevder Magnus Reitan – som beskriver rekordresultatet som «spesielt stas».
– Faren min sa at det at vi begynner å nærme oss en milliard kroner i kontantstrøm trodde han ikke var mulig med alle disse små butikkene, det får han bite godt i seg nå, sier Reitan.
Han forteller at de internt har de en konkurranse i Reitangruppen om hvem som gjør det best.
– Hvordan er det å leve i skyggen av bror og Rema 1000-sjef Ole Robert?
– I den grad jeg har følt det, har det vært motiverende og gitt meg ekstra lyst å gjøre det bra, sier han.
Se video fra pressekonferanse hvor årstallene presenteres (artikkelen fortsetter under videoen):
Samtidig sier han at han lever godt med det fordi Rema 1000 får mye mer oppmerksomhet på godt og på vondt.
Han er tydelig på at det ikke er hans fortjeneste alene at det går bra.
– Det viktigste som skjer er kundemøtene, og kjøpmennene spiller en avgjørende rolle for at vi skal oppnå gode resultater.
Han påpeker at en kjøpmann har en helt annen innstilling enn en ansatt, fordi han har en egeninteresse av at det går bra med butikken.
– En viktig del av årsaken til at vi kan tilpasse oss endringer, er at vi i hver butikk har en franchisetager som har en egeninteresse at det går bra, og som passer på hver krone, sier han.
Dine Penger +: Hvis han skulle bli møkk lei av kampen om matpengene, har matmilliardær Ole Robert Reitan (43) en hemmelig plan
Reitan Convenience har 2362 butikker og 14.200 medarbeidere fordelt på syv land etter oppkjøp i Finland og Baltikum i 2012. Virksomheten omfatter Narvesen i Norge, Latvia og Litauen, Pressbyrån i Sverige, 7-Eleven i Norge, Sverige og Danmark, R-kioski i Finland, R-kiosk i Estland, samt Lietuvos Spauda i Litauen.
– Per i dag er Reitan Convenience nest størst innen conveniencemarkedet i Europa, etter Shell. Vi vil bli Europas største, beste og mest lønnsomme servicehandelselskap, sier Reitan.
I Norge har sistnevntes markedsandelen vokst fra 29,2 prosent i 2014 til 29,8 prosent i 2015.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Samtidig mener Magnus Reitan at selskapet har mange konkurrenter som ikke er inkludert i markedssegmentet som måles.
– I tillegg til det som defineres som convenience-markedet har vi mange andre konkurrenter. Bakerier er blitt en viktig konkurrent. Og vi konkurrerer også om dekke behov av det du trenger der og da når du er på farten med kaffebarer, juicebarer og frozen yoghurt barer og apoteker, sier han.
Mistet viktigste inntektskilden
Frem til 2007 tjente selskapet mest på spilleautomater. Men i 2007 ble det innført forbud mot spilleautomater.
– Over natten mistet vi den viktigste inntektskilden fordi regjeringen besluttet dette, sier han.
– Det er mer lønnsomt å selge en bagett enn å selge blader eller Ruter-billetter
Og når Ruter-appen kom, gikk salget av reisebilletter ned over natten.
Tradisjonelt har lesestoff vært en viktig inntektskilde i kioskmarkedet. Men de siste årene har salget av i særdeleshet dagsaviser vist en nedgang. Samtidig har selskapet hatt en vekst i salg av bøker og spesialmagasiner.
– Vi vil selge lesestoff på trykk i mange år fremover, men på et lavere nivå enn tidligere, sier han.
De siste årene har nye produkter har erstattet bortfallet av inntektskilder.
– I dag er mat og drikke for folk på farten de viktigste produktene, sier han.
Mat og drikke har høyere marginer enn de tradisjonelle produktene.
– Det er mer lønnsomt å selge en bagett enn å selge blader eller Ruter-billetter, sier han.
Samtidig mener han at det som selskapet vil tjene mest penger på om 10 år er sannsynlig et produkt som de ikke selger i dag.
– Hva er den største utfordringen?
– Mange forbinder oss med usunne produkter på 7-Eleven og Narvesen, det fører til at det blir mye svinn når vi lanserer nye sunne produkter, sier han.
Han legger til:
– Å få økt tilbud på sunne matprodukter er en utfordring. For å få folk å forstå at vi vil tilby sunne produkter må bli mer villige å ta tap på disse produktene før de blir lønnsomme.
Godt, men ikke sunt
Varehandelsekspert Odd Gisholt ved Handelshøyskolen BI mener at det er enklere å ha suksess med convenience-konsepter enn med dagligvarekonsepter.
– Reitan har prøvd seg med dagligvaresatsinger i Polen og Tsjekkia, men har trukket seg ut. Det eneste sted der Rema 1000 har fått en sterk posisjon i utlandet, er i Danmark, sier Gisholt til E24.
(artikkelen fortsetter under bildet.)
Han viser til at i Europa er det giganter som Aldi, Lidl og Netto som gjør det vanskelig å slå seg opp.
– Suksess kriterium nummer en for Rema 1000 er at de har satset på franchise. Reitan Convenience har greid å legge om Narvesen og 7-Eleven til franchise. Det fremelsker kremmerskapet når du eier en butikk. Da står du ekstra på, sier Gisholt.
Når det gjelder Rema 1000, vil utviklingen være ganske flat i Norge, mener dagligvareeksperten.
– Vi så i fjor at dagligvaremarkedet vokste med 2,6 prosent, og når man trekker fra inflasjonen var det nullvekst, sier Gisholt.
Han peker på at convenience-markedet med kiosker og bensinstasjonskjeder er i utvikling, og det er preget av innovasjon.
– Norgesgruppen har tenkt å innføre Deli de Luca-konseptet på Esso, og Reitan har tatt 7-Eleven til Shell, påpeker Gisholt.
Men han mener at det er nesten umulig å få kundene å oppleve at convenience butikker tilbyr sunne produkter.
– Når man tenker på convenience, tenker man på noe godt, ikke noe sunt. Pølser, hamburgere og bagetter er godt, men ikke sunt, sier Gisholt.
Kiosk, bensin og service
De største aktørene innen kioskmarkedet er Reitangruppen/Reitan Convenience med Narvesen og 7-Eleven samt Norgesgruppen med Mix og Deli de Luca.
De største bensinstasjonskjedene er Statoil, Esso og Shell. Engrospartner (Reitangruppen) er grossistleverandør til Statoil, YX og Shell 7-Eleven. Asko (Norgesgruppen) er grossistleverandør til Esso og Shell
KBS-markedet, servicehandelen eller conveniencemarkedet er alle navn på sektoren som tilbyr produkter for folk i farten.
KBS-bransjens totale omsetning er på nærmere 100 milliarder, hvorav butikkomsetningen utgjør i overkant av 15 milliarder, ifølge bransjeorganisasjonen Virke Kiosk Bensin Service.
Bensinstasjonene hadde i 2014 en totalomsetning på 9,8 milliarder, og står med det for 65 prosent av KBS-markedet.
Til sammenligning omsetter norske dagligvarebutikker for i overkant av 160 milliarder.
Estimerte markedsandeler og sammenlignbar omsetningsvekst per land – Reitan Convenience:
Norge:
Markedsandel 29,8 prosent
Narvesen: vekst 0,7 prosent
7-Eleven: vekst 0,0 prosent
Shell/7-Eleven: vekst 2,0 prosent
Sverige:
Markedsandel 31,9 prosent
Pressbyrån: vekst 4,7 prosent
7-Eleven: vekst 2,9 prosent
Shell/7-Eleven: vekst 2,7 prosent
Danmark:
Markedsandel 31,5 prosent
7-Eleven: vekst 1) 0,7 prosent og 2) -0,1 prosent
7-Eleven-butikkene i Danmark rapporterer todelt: 1) Vanlige 7-Eleven og 2) butikker som inngår i et samarbeid med DSB, altså danske NSB.
Shell/7-Eleven: vekst 0,3 prosent
Finland:
Markedsandel 36,8 prosent
R-kioski: vekst 1,4 prosent
Latvia:
Markedsandel 59,5 prosent
Narvesen: vekst 3,8 prosent
Estland:
Markedsandel 24,7 prosent
R-kiosk: vekst 3,2 prosent
Litauen:
Markedsandel 18,3 prosent
Lietuvos Spauda og Narvesen: vekst 1,5 prosent
No comments:
Post a Comment