6.3 hidden billions home from Switzerland last year – Aftenposten

«Tantene i Sveits» ble i 2007 et nytt uttrykk i det norske språket. Skjulte penger i Sveits ble inkludert i familien til Oslos tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen og brukt til å pusse opp hytta i Norge.

Siden 2007 har Norge hatt en ordning med tilgivelse for skjulte penger.

Hvis pengene blir meldt inn frivillig, slipper eieren å betale tilleggsskatt. Det blir bare ordinær skatt på pengene, pluss en rente som inndrar gevinsten ved at skatten er utsatt.

Skattyteren sitter dermed igjen med samme skattebelastningen som vedkommende ville gjort hvis pengene hadde blitt oppgitt og skattlagt løpende hvert enkelt år.

Basert på ferske tall for tilgivelse til skjulte penger som melder seg hos Skatteetaten, er Sveits fremdeles landet nordmenn foretrekker. Men stadig flere «tanter» flytter hjem. Sveits sto i fjor for fire av fem skjulte kroner som frivillig ble rapportert inn.

– Kravet fra sveitsiske banker om at kundene skal ha oppgitt forholdet til skattemyndighetene i eget land, sammen med økt åpenhet, er nok de viktigste årsakene, sier direktør Jan Magnus i rettsavdelingen i Skatteetaten.

Alle tallene viser det samlede økte grunnlaget for beskatning. Det vil si: Hvis 1 million kroner er skjult i 10 år, blir det 10 millioner kroner å skatte av i det året Skatteetaten er ferdig med å behandle saken.

Storbritannia nummer to

De som melder inn penger fra Sveits melder inn mye. I gjennomsnitt ble grunnlaget for formuesskatten fastsatt til drøyt 100 millioner kroner i hvert Sveits-vedtak i fjor.

Storbritannia og kanaløyene er nummer to på listen for formue. I hvert vedtak her ble grunnlaget for formuesskatt satt til knapt 20 millioner kroner.

For inntekter som har vært skjult ble det i fjor meldt inn 139 millioner kroner fra Sveits. Også dette er summen av unndratte inntekter i de enkelte årene bakover, pluss renter for å kompensere for at skatten er blitt utsatt.

For innmeldte inntekter er USA nummer to på listen. For alle andre land er det bare småbeløp som er innmeldt, sammenlignet med Sveits. Dette viser tall Skatteetaten har utarbeidet for Aftenposten.

Begynner å haste

Det begynner å haste for dem som har skjulte penger. Fra neste år vil en ny ordning med automatisk utveksling av kontoopplysninger tre i kraft. Da vil Skatteetaten få relevante opplysninger om nordmenns penger i utlandet direkte fra bankene i opp til 55 land.

Fra 2018 vil også sveitsiske banker automatisk melde inn om nordmenns penger på konto. Den som vil ha tilgivelse uten straffeskatt bør melde seg før ordningen trer i kraft. Vilkåret for tilgivelse er at skattyteren frivillig melder inn skjulte penger.

– Rettingen er ikke frivillig dersom den kan anses fremkalt gjennom kontrolltiltak eller skattemyndighetene har fått opplysninger fra andre, sier Magnus i Skatteetaten.

Tilgivelsen er en fast ordning som følger av ligningsloven. Den er ikke tidsavgrenset. Skattedirektoratet har frem til nå ikke ansett inngåelse av ulike avtaler informasjonsutveksling til hinder for at de fortsatt kan gi tilgivelse.

– Dette vil imidlertid endre seg når avtalene etter hvert blir virksomme, uten at Skatteetaten har fastsatt noe endelig skjæringstidspunkt for dette, sier Magnus.

Millioner til staten

For årene 2007–2015 har Skatteetaten fattet vedtak som tilsvarer et økt grunnlag for formuesskatten på 50,8 milliarder kroner. Hvis en legger til grunn en gjennomsnittlig sats i formuesskatten på 1 prosent, tilsvarer dette rundt 500 millioner kroner i økte inntekter fra formuesskatten.

Tilsvarende tall for innmeldte inntekter er knapt 2,1 milliarder koner. Arbeidsinntekt og kapitalinntekt blir skattlagt med forskjellige satser. Hvis en legger til grunn en gjennomsnittlig skattesats på 30 prosent på disse inntektene, tilsvarer dette rundt 600 millioner kroner i økte skatteinntekter som en følge av ordningen med tilgivelse.

Skatteetaten har også utarbeidet tall for hvert år mellom 2011 og 2015. Innrapportert formue viser et svingende nivå etter toppåret 2011. Det var en økning på 20 prosent fra 2014 til i fjor. For inntekter har det vært en fallende tendens gjennom disse årene. Økt grunnlag i inntektsskatten var i fjor bare en drøy tredjedel av nivået i toppåret 2011.