Exclusive area without coverage – Dagens Næringsliv

Exclusive area without coverage – Dagens Næringsliv

Telekom

Mobildekningen er elendig i et av Oslos dyreste boligområder. Strålefrykt og motvilje mener Telenor er årsaken til at Bygdøy sliter med signalene.

Øyvind Finstad

Publisert: 23.01.2015 — 21:54 Oppdatert: 24.01.2015 — 09:10

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

På Bygdøy i Oslo går Ola Kvisgaard og Hans Magnus Borge med hunden Pluto og sjekker mobildekningen. Den er så dårlig at det nytter ikke å benytte telefonen med Telenor-abonnement inne i husene.

• I et brev til samferdselsministeren ramser Telenor opp 37 kommuner som selskapet mener hindrer mobil- og bredbåndsutbygging. Ifølge selskapet gjelder det alt fra bekymringen om mobilstråling, om mobiloperatører får adgangtil å sette opp basestasjoner på offentlige bygg, kommunenes forskrifter for hvor dypt kabler skal legges ned i bakken og gebyrer.
• Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) vurderer statlige pålegg mot kommuner som stiller uhildede mobil- og bredbåndskrav.

Vis mer

– Her har 50 husstander elendig mobildekning med Telenor. I området er nok rundt 100 husstander berørt, sier Kvisgaard som bor i Dorthes vei.

«Ut på terrassen»

Mobildekningen i området er så elendig at når beboerne får gjester med Telenor-abonnement, blir de advart.

– Vi ber gjestene gå ut på terrassen dersom de skal ringe noen. For å kunne føre en samtale i boligen har jeg måttet installere en ip-telefon med Get. Jeg vil ikke ha Telenor i ren protest, sier Kvisgaard.

Han er en aktiv lokalpolitiker og sitter i Oslo bystyre som fraksjonsleder i helse- og sosialkomiteen og er leder av Frogner Høyre. Kvisgaard er oppgitt over at landets største mobilaktør har så dårlig mobildekning på Bygdøy.

– Det til tross for at Oslo kommune er en ja-kommune som ikke hindrer mobilselskapene å sette opp basestasjoner, sier Kvisgaard.

De har tatt opp mobilproblemet med Telenor.

– Vår tålmodighet tar snart slutt, sier Borge, som har anskaffet seg en NetCom-telefon til privat bruk.

«Strålefare og motvilje»

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor er også oppgitt over problemene selskapet har på Bygdøy.

– Det er frykt for strålefare og motvilje mot å sette opp basestasjoner og antenner der vi trenger det. Eksempelvis har vi prøvd å sette opp en basestasjon rundt Bygdøy skole som ville ha løst problemet, men har ikke lykkes. Det har vært veldig sterke reaksjoner fra foreldrerådet på skolen som følge av frykten for stråling. Vi har gitt opp der, sier Amundsen.

Leder av foreldrerådets arbeidsutvalg på Bygdøy skole, Kari-Ann Grov Heggem, understreker at utvalget ikke har behandlet noen søknad fra Telenor etter at hun tiltrådte høsten 2013.

– Jeg er ikke kjent med noen henvendelser fra Telenor, og vi vil vurdere en eventuell søknad, sier Heggem

Dekningsdirektøren legger til at Netcom har bedre dekning i området fordi selskapet har satt opp en antenne på en radioamatørs mast.

– Men der er det ikke plass til oss, sier Amundsen.

Han opplyser at selskapet nå har fått grønt lys til å etablere seg i området.

– Det ser endelig ut at det går mot en løsning i området. Dermed kan en 15 års lang kamp være historie i løpet av året, sier Amundsen.

Les også:
Nå får «bare» 30 prosent toppkarakter
Bare 2 av 10 nordmenn tror på dårligere økonomi i 2015
– Hvor var Jonas Gahr Støre da Stoltenberg solgte Norge? 

Oslo: Kommuner bør få opp flere basestasjoner for å redusere mobilstrålingen. Det mener førsteamanuensis Torbjörn Ekman ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU i Trondheim.

– Desto lengre distanse det er mellom en basestasjon og en som snakker i mobiltelefonen – jo høyere stråleeffekt får brukeren, sier Ekman.

Ifølge Telenor benytter mange kommuner føre var-prinsippet mot mobilstråling. Det har medført at mobiloperatører ikke får sette opp basestasjoner ved skoler, barnehager, i boligområder og på kommunale bygg.

– Jeg syns føre var-prinsippet er svært relevant, men da må man vite hva man er imot. Hvis man er opptatt av at barn som prater i mobiltelefonen skal ha lave stråledoser, betyr det eksempelvis at man må sette opp basestasjoner ved skoler og der de bor, sier Ekman.

Han legger til at strålingen er innenfor alle grenseverdier dersom basestasjonene plasseres i nærheten av brukerne.

– Det meste av strålingen kommer fra mobiltelefonen. Mobiltelefonen må sende med høyere effekt når basestasjoner er lengre vekk.

Ekman legger til at mobilbruk har en noceboeffekt.

– Det motsatte av placeboeffekt. Folk tror at de kjenner strålingen, selv fra basestasjoner som ikke er tatt i bruk.

– Men er det farlig?

– Vi ser hittil ingen signifikante økninger i helseproblemer grunnet stråling. Men man vet at høye effekter er farlig, sier Ekman.

Oslo: Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, som organiserer 1650 kunnskaps- og teknologibedrifter, er oppgitt over stråleredselen.

– Å utstyre barn og ungdom med mobiltelefon, for deretter å motsette seg at skolen får en basestasjon, henger ikke på greip, sier Haugli.

Han understreker også at det er mangel på statlig koordinering av bredbåndspolitikken.

– Regjeringen satser på fysisk infrastruktur. Vi savner en like klar prioritering av digital infrastruktur. For fremtidens næringsliv er bredbånd like viktig som vei, sier Haugli.

Les hele avisen