Den europeiske sentralbanken annonserte torsdag at de lar rentenivået ligge uendret. Det betyr at refi-renten blir værende på 0,05 prosent, marginallånefasiliteten på 0,3 prosent og innskuddsfasiliteten på -0,3 prosent.
Dermed står dagens rentemøte i sterk kontrast til rentemøtet i desember. Da kuttet ESB renten og fortalte samtidig at de månedlige støttekjøpene av verdipapirer på minst 60 milliarder euro i måneden tidligst vil avsluttes mars 2017.
Les om det forrige rentemøtet her: Draghi fortsetter seddelpressingen
45 minutter etter at torsdagens rentebeslutning ble annonsert, møtte sentralbanksjef Mario Draghi pressen.
– Komiteen sto enstemmig bak beslutningen og ordlyden i uttalelsen, sa Mario Draghi til pressen.
Han startet pressekonferansen med å forklare hvorfor sentralbanken denne gangen ikke endrer på politikken sin.
– Vi forventer at rentene vil bli liggende på dette nivået i en lengre periode, sa Draghi da han startet med innlegget sitt på pressekonferansen.
Han la imidlertid til at innretningen på pengepolitikken vil revurderes ved neste rentemøte i mars.
«Les: Økt sannsynlighet for ytterligere tiltak ved møtet 10. mars», skriver sjeføkonom Kari Due-Andresen på Twitter om Draghis kommentar.
Forventer svakere inflasjon
I innlegget sitt på pressekonferansen tok Draghi også opp inflasjonen. Han erkjente at prisveksten siden forrige rentemøte har vært lavere enn de trodde:
– Under disse forholdene har euroområdets inflasjon vist seg svakere enn ventet. Det vil derfor bli nødvendig å se over og mulig å revidere inflasjonsmålet, sa Draghi.
– Alle inflasjonsindikatorene har falt, sa Draghi senere under pressekonferansen.
Den 19. januar offentliggjorde EUs statistikkontor Eurostat at inflasjonen i desember 2015 i eurosonen endte på 0,2 prosent, målt på årsbasis. Det var opp fra -0,2 prosent fra desember året før.
Det er særlig fallet i energipriser, og da særlig oljeprisen, som trekker ned. I desember viser Eurostat-tallene at energiprisene falt 5,8 prosent, mot et fall på 7,3 prosent i november.
– Oljeprisen er langt under det nivået vi så for bare uker siden. Forventet inflasjon er nå signifikant lavere sammenlignet med utsiktene i tidlig desember. Inflasjonsratene er forventet å være på et meget lavt eller negativt nivå, og vil først ta seg opp sent i 2016.
– Hvorfor ser dere ikke vekk fra effekten oljeprisen har på inflasjonen. Den går jo opp og ned, spurte en tysk journalist sentralbanksjefen.
– Vi ser på tre faktorer. Det første er standhaftigheten i endringene. Hvis det er kortsiktig, slik det virker som du indikerer, ville vi sett gjennom det, men det er ikke vår erfaring gitt utviklingen over i hvert fall de siste to årene, sa Draghi og fortsatte:
– Vi ser også på størrelsen. Ser man på den, har oljeprisen falt med 40 prosent siden forrige prognoseperiode. Vi ser også på sekundære effekter, altså hvordan råvareprisene påvirker andre priser, og hvordan det kan bidra til nettopp det vi vil unngå, at vi får en nedadgående spiral (deflasjon, journ.anm.), sa Draghi og skjøt inn:
– Det har vi ikke sett ennå, men vi må vokte oss for det.
Sentralbanksjefen trakk blant annet frem at utviklingen i lønningene er blant faktorene som ikke bidrar til optimisme.
– Vi må erkjenne at prisfallet i råvarer har sekundære effekter.
Ser noen lyspunkter
Eurosonens sentralbanksjef pekte på at det er lyspunkt i den økonomiske utviklingen, selv om han indirekte sier at den kunne vært sterkere:
– De siste tilgjengelige data tilsier en forsterket vekst i fjerde kvartal (2015, journ.anm.) Når vi ser fremover forventer vi at den økonomiske innhentingen vil fortsette og styrke seg
Draghi pekte deretter på at usikkerheten i fremvoksende økonomier, en for treg implementering av strukturelle reformer i EU og ubalanser i økonomien vil fortsette å bidra til at veksten vil være lavere enn den kunne vært.
Financial Times spurte Draghi om de på dette rentemøtet diskuterte hva slags tiltak de eventuelt kan bruke hvis risikoene som sentralbanken snakker om skulle vise seg å bli til virkelighet:
– Her må jeg vise til talen min i New York nylig. Der sa jeg at det ikke er noen grenser for hvor langt vi vil gå når det gjelder å ta i bruk tiltak, innenfor mandatet vårt.
– Det bør ikke være noen tvil om det, sa Draghi videre.
Draghi fortalte at målet med dette rentemøtet ikke var å diskutere hvilke tiltak som kan brukes, men hvordan situasjonen har utviklet seg siden forrige mars.
– Under vårt neste møte i mars vil nye prognoser være klare, sa Draghi.
Mario Draghi fikk også spørsmål om han ser noen farer for finansmarkedene gitt de svingningene og den usikkerheten som preger verdens markeder i disse dager:
– Vi har ikke sett tegn til finansiell ustabilitet, slik vi så før krisen, sa Draghi, med referanse til finanskrisen.
– Målet vårt er prisstabilitet, det er ikke å beskytte bankenes lønnsomhet. Men vi er selvfølgelig klar over følgene (av en stor finansiell krise, journ.anm.). Vårt overordnede mål er en god vekst, en bærekraftig vekst, med prisstabilitet, fortsatte han.
Draghi poengterte senere at han mener eurosonen i dag har et langt sterkere bankvesen enn det man hadde før finanskrisen.
– De står nå ganske motstandsdyktige, slik jeg ser det, sa Draghi.
– Det er tydelig at den monetære politikken vi har ført siden mai 2014 fungerer. Den har styrket eurosonen mot globale økonomiske sjokk.
No comments:
Post a Comment