For få uker siden sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen brev til olje- og energiminister Tord Lien og ba ham redegjøre for hvor det er blitt av milliardene Statoil har betalt i signaturbonuser i Angola. Rasmus Hansson i MDG fryktet en ny Vimpelcomsak.
Angola er Norges desidert viktigste økonomiske samarbeidspartner i Afrika.
Statoil eier og produserer ca 200.000 fat olje om dagen i Angola, noe som er like mye som alle selskapets andre utenlandssatsinger til sammen.
Statoil bidro i 2014 med 23 milliarder kroner i skatter og avgifter til Angola. Også en rekke andre, særlig oljerelaterte, selskaper er tilstede i Angola.
Landet styres av president José Eduardo dos Santos, som har sittet ved makten i 36 år, og er i praksis et diktatur.
Oljen har gjort landets elite søkkrike, mens de aller fleste i landet lever i dyp fattigdom. Landet ligger i verdenstoppen når det gjelder barnedødlighet.
Angola er et av verdens aller mest korrupte land, ifølge Transparency International.
Norge har hatt menneskerettighetsdialog med landet siden 2011, som blant annet innebærer dialog med sivilsamfunnet og myndighetene, og opplæring i menneskerettigheter av offentlig ansatte.
Spørsmålet kommer etter at norske og utenlandske medier gjennom flere år, og i siste omgang Klassekampen, har skrevet at Statoil har betalt millionbeløp til et forskningssenter i Angola som ikke ser ut til å eksistere annet enn på papiret.
Fredag ettermiddag kom svaret fra oljeministeren. I brevet til kontrollkomiteen avviser Statoil at betalingene kan være i strid med korrupsjonsreglene, og redegjør for hvordan selskapet har fulgt opp betalingene som er gått.
420 millioner kroner
Ifølge redegjørelsen har Statoil betalt totalt 4,6 milliarder kroner i signaturbonus i forbindelse med at selskapet skaffet seg oljelisenser utenfor Angolas kyst. Signaturbonusen ble betalt inn til Angolas statlige oljeselskap, Sonangol.
Statoil forpliktet seg også i kontrakten til å betale totalt 715 millioner kroner til ulike sosiale formål, samt bidrag til Sonangol Research and Technology Center.
Ifølge Statoil har selskapet betalt til sammen 420 millioner kroner til dette forskningssenteret. Siste betaling gikk i desember i fjor.
- Ikke korrupsjon
Både norske og utenlandske medier stilte allerede i 2013 spørsmål ved om forskningssenteret faktisk eksisterer.
Statoil opplyser i svaret at selskapet i de fire årene som er gått fra første betaling gradvis har økt oppfølgingen av betalingene til forskningssenteret, og søkt råd fra eksterne jurister både i Norge og utlandet for å sikre at betalingene og håndteringen av dem ikke er i strid med norsk eller internasjonal korrupsjonsregelverk.
- Rådene fra disse advokatkontorene støtter Statoils oppfølging av betalingene og konklusjonen om at betalingene til forsknings-og teknologisenteret er en kontraktsmessig forpliktelse som ikke er i strid med relevant antikorrupsjonslovgivning, heter det i brevet til Stortinget.
Bekymret for fremdrift
Statoil gir i brevet imidlertid ingen informasjon som tyder på at senteret de og andre internasjonale oljeselskaper har sponset de siste fire årene eksisterer, eller er i ferd med å bli realisert.
- Senest i desember 2015 ble det, i forkant av den siste betalingen, sendt brev til Sonangol EP og til det angolanske petroleumsministeriet. Overfor Sonangol EP anmodet Statoil om at midlene ble overført til statskassen inntil de blir brukt til utvikling av forsknings- og teknologisenteret, står det i brevet.
Statoil skriver at selskapet også har bedt om møte med Sonangol for å diskutere fremdriften i prosjektet.
Melkeku
Statoil har i mange år tjent store penger på sin oljevirksomhet i Angola, som er selskapets største produksjonsland utenfor Norge. Angola, som anses som ett av verdens mest korrupte land, er Norges viktigste handelspartner i Afrika.
Landet har enorme oljeressurser og en oljeproduksjon på nivå med norges, men inntektene kommer ikke befolkningen mye til gode, og over to tredeler av befolkningen lever i dyp fattigdom.
- Ikke beroliget
MDGs Rasmus Hansson, som løftet saken i kontrollkomiteen, synes svaret fra Lien og Statoil var greit, men utelukker ikke at komiteen vil følge opp med flere spørsmål.
- Det er ingen ting som tyder på at Statoil har gjort noe galt eller brutt norsk lov, men jeg leser også svaret sånn at Statoil ikke har mottatt informasjon om hva midlene som er innebetalt i signaturbonus og til sosiale prosjekter er gått til, hverken fra Sonangol eller andre angolanske myndigheter, sier han.
- Problemet vi spør om står fortsatt ubesvart: Er vi sikre på at midler utbetalt fra norske oljeselskaper blir brukt på en måte som faktisk kommer det angolanske folk til gode? Jeg er ikke beroliget av Statoils svar, legger han til.
Heller ikke Aps Jette Christensen mener svaret gir grunn til å legge ballen død.
- Jeg forventer blant annet at Lien vil engasjere seg i å få på det rene om hvorvidt de 420 millionene som har gått til et forskningssenter, faktisk vil resultere i et forskningssenter, sier hun.
Her kan du lese mer om Angola, som Norges aller viktiste handelspartner i Afrika:
Denne saken oppdateres.
No comments:
Post a Comment