Torsdag ettermiddag lanserte EUs sentralbanksjef Mario Draghi en svært kraftig medisin mot Europas stillestående økonomi så langt i år.
Den har følgende ingredienser:
- Innskuddsrenten kuttes fra minus 0,3 til minus 0,4 prosent
- Den marginale innskuddsrenten til bankene kuttes med 0,05 prosent til 0,25 prosent
- De månedlige verdipapirkjøpene økes med 20 milliarder til 80 milliarder euro
- En utvidelse av typen obligasjoner sentralbanken kan kjøpe
- Nye TLTRO-lån til bankene, såkalte «målrettede langsiktige lån»
- Den marginale renten for bankenes innskudd i sentralbanken kuttes med 0,05 prosent
- Refirenten senkes med fem basispunkter til 0.
«I sum: ESB har definitivt overrasket de fleste med denne operasjonen, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i en kommentar, kort tid etter ESB-annonseringen.
Men hvordan virker egentlig disse grepene, og hvordan kan det hjelpe Europas skakkjørte økonomi? Her er en gjennomgang av de viktigste grepene.
KUTT I INNSKUDDSRENTEN
Eurosonen sliter med svært lav inflasjon og treg økonomisk vekst.
Sentralbanken vil øke investeringslysten og få de økonomiske hjulene i gang. Kutt i innskuddsrenten i sentralbanken skal gjøre at både bedrifter og forbrukere får lavere rente på både innskudd og utlån.
Det blir altså mindre lønnsomt å ha penger i banken. Samtidig blir det billigere å låne penger for å investere – noe man håper at flere derfor blir fristet til å gjøre. Mer risikovillighet kan få hjulene i gang og gi større økonomisk aktivitet. Lavere renter ventes også å gjøre at flere investorer flytter pengene sine ut av Europa. Da svekkes euroen, en effekt ESB hilser velkommen.
Effekten på bankenes rentesetting er likevel usikker. Det er fordi innskuddsrentene i europeiske banker allerede er superlave. Det setter bankene i en skvis:
– Bankene ønsker ikke å sette negative innskuddsrenter, i frykt for at folk ta vil ta ut pengene sine i cash. Slik kan effekten bli mindre enn ønsket, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea til E24.
Det koster allerede bankene å låne penger av sentralbanken, og med enda mer negativ styringsrente vil det koste enda mer.
Det var på forhånd spekulert i at Draghi ville lansere et såkalt to-trinnssystem torsdag. Dette ville medført at bankene får lettet sine kostnader ved å ha innskudd i ESB, selv om innskuddsrenten senkes. Dette skjedde imidlertid ikke.
MÅLRETTEDE LANGSIKTIGE LÅN (TLTRO)
Dette grepet sikrer at bankene kan låne penger billig i sentralbanken. Bankenes tilbys minus 0,4 prosents rente for lån med løpetid over fire år.
Med andre ord: Bankene får betalt for å låne penger av ESB. Det skal sikre billig lånetilførsel til bankene fremover, og fremme investeringslysten.
Det siste er sluttmålet, og derfor er det også vanlig å stille betingelse om at lånepengene kun skal brukes til lån til næringslivet.
Men sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets stiller seg tvilende til om det fungerer.
– Dette tiltaket bør kunne senke bedriftenes lånekostnader. Bare så synd at det ikke er renten som avgjør om bedriftene investerer eller ei, skriver han i en kommentar.
ØKNING I VERDIPAPIRKJØPENE
** Omhandler kjøp verdipapirer, og kalles populært pengetrykking (eller QE).
** Formålet med kvantitative lettelser er å stimulere økonomien. Kvantitative lettelser bidrar til å holde lange renter lave.
** Lave renter gjør at husholdningenes og bedriftenes rentekostnader faller, noe som gjør at bedriftene og husholdningene kan investere og forbruke mer.
** Statsrentene faller også, som betyr at staten kan ta opp lån til lavere rente. Dette minker statens utgifter til å betjene gjeld og staten kan øke forbruket og investeringene.
** Kvantitative lettelser svekker valutakursen.
Den europeiske sentralbanken kjøper i dag verdipapirer for 60 milliarder euro i måneden (se faktaboks).
Kjøpsprogrammet økes nå med 20 milliarder til 80 milliarder.
Når ESB kjøper mer statsobligasjoner og verdipapirer, vil prisen på disse gå opp, og avkastningen ned. Det betyr at markedet vil få lavere avkastning ved å sitte på statsobligasjoner.
Poenget er å tvinge folk til å kjøpe mer usikre papirer. Det er altså et grep for å øke risikovilligheten og få flere bedrifter til å låne av hverandre og øke investeringene i aksjer med bedre langsiktig avkastning. Grepet kan slik sammenliknes med kuttet i innskuddsrenten.
OBLIGASJONS-UTVIDELSE
Det er grenser for hvor mye sentralbanken kan kjøpe av ulike verdipapirer.
Sentralbanken er hindret fra å kjøpe en rekke papirer med lavere rating i markedet. Nå utvides listen over hva slags obligasjoner ESB kan kjøpe til selskapsobligasjoner.
Når ESB kjøper obligasjoner, drives renten på obligasjonene ned. Det gjør finansieringen billigere for bedriftene. Dette er noe Draghi ønsker.
– Da blir det lettere for bedriftene å gjøre nye investeringer og øke risikovilligheten sin, sier Bruce.
EUROEN
Lavere renter og kvantitative lettelser virker isolert sett svekkende på valutaen.
En svak euro er pekt på som svært viktig for å få opp prisveksten. En svakere valuta betyr at importørene må betale mer for varer og tjenester.
Sentralbanksjef Mario Draghi har flere ganger pekt på viktigheten ved å holde euroen svak.
No comments:
Post a Comment