Skattedirektoratets tall viser hvordan stadig flere nordmenn har tatt kontakt for å rette opp selvangivelsen sin på grunn av formuer i utlandet.
Når de melder seg får de beregnet skatten på nytt, og risikerer store skattesmeller. Dersom man melder seg frivillig, kan man imidlertid få amnesti slik at det ikke straffes ut over en utligning av skatten (en ordning Skatteetaten kaller «frivillig retting»).
Det var en særlig merkbar økning i april da Aftenposten sammen med over 100 medier i andre land begynte publiseringen av opplysninger i de såkalte Panama-dokumentene om skjulte formuer i flere skatteparadiser.
Panama Papers-effekt
â€" Vi ser at flere ønsker å gjøre opp for seg. I kjølvannet av Panama Papers har flere tatt kontakt med Skatteetaten for å melde fra om verdier som har vært skjult i utlandet, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Les om flere som jakter på skjulte formuer i utlandet:
Økokrim-sjefen til nordmenn i Panama Papers-materialet: Meld dere nå!
Han poengterer at det er for tidlig å kunne fastslå om økningen i antallet henvendelser er knyttet til de konkrete avsløringene.
â€" Vår oppfatning er at anmodninger kommer fra skattytere som er blitt påvirket av oppmerksomheten rundt Panama Papers og formue i utlandet generelt, mer enn personer som vet at de er omtalt i de lekkede dokumenter, sier han.
Flere begrunnelser
Panama Papers er dokumenter som er lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Firmaet har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser.
â€" Vi ser at det kan være flere årsaker til at verdier ikke har vært oppgitt. Noen kan ha arvet penger som allerede var i utlandet, noen har ikke visst at de skulle oppgi midlene, mens andre ønsker å oppgi fordi de ser at det i tiden fremover blir vanskelig å skjule penger i utlandet, sier Holte.Les om de største norske kundene hos Panama-advokatene:
Skipsreder hadde skatteparadis-selskap: Innrømmer at han holdt tilbake informasjon for skattemyndighetene
Med frivillig retting er det ikke alltid tydelig med en gang hvor formuen har vært plassert eller hvem som har vært rådgiver, fremholder skattedirektøren.
Internasjonalt samarbeid
â€" Skattemyndigheter i flere land har fått god drahjelp av journalister den siste tiden med å synliggjøre utfordringer med hemmelighold og unndragelser i skatteparadis. Samtidig får Skatteetaten stadig flere opplysninger om formue og inntekt i utlandet, uavhengig av presseoppmerksomhet og undersøkende journalistikk om enkeltsaker, sier Holte.
Han mener dette viser at det blir stadig vanskeligere å skjule penger i utlandet for å unndra skatt i hjemlandet.
Frivillig retting skal gjøre det enkelt å gjøre opp for seg i Norge.
Les om DNBs rolle:
DNB sendte rike nordmenn til skatteparadis
â€" Men når Skatteetaten fra 2017 får opplysninger fra utlandet, vil det bli vanskeligere å få innvilget søknad om frivillig retting. Økt informasjonsutveksling innebærer at det kan koste mer å gjemme midler i utlandet i tiden fremover. Ved å ikke melde fra i tide, kan den enkelte gå glipp av de gunstige betingelsene ved frivillig retting, sier Holte.
«Tantene i Sveits»
Ordningen med skatteamnesti ble alminnelig kjent i 2007 da Oslos daværende ordfører Per Ditlev-Simonsen innrømmet å ha hatt penger på konto i Sveits – i familien bare omtalt som «tantene i Sveits» – som ikke var oppgitt til skattemyndighetene her i landet.
Ditlev-Simonsen trakk seg som ordfører etter avsløringene.
Før 2006 var det nesten ingen som benyttet seg av skatteamnesti i Norge. I perioden 2007–2014 søkte 1400 skattytere skatteetaten om frivillig retting.
Flere nordmenn i Panama Papers har meldt seg for Økokrim Skattemyndigheter i hele verden går sammen om storaksjon etter Panama Papers-avsløringene Solberg: Aftenpostens avsløringer er viktige Ap vil ha ekstern DNB-granskning etter Panama Papers
No comments:
Post a Comment