Familien Høegh er desidert største kunde med tilknytning til Norge i de lekkede dokumentene fra Mossack Fonseca.
Aftenposten kan i dag fortelle hvordan advokatfirmaet i Panama siden midten av 1990-tallet har hjulpet den norske milliardærfamilien og deres ansatte med å opprette i alt 42 postboksselskaper på De britiske jomfruøyene. Jomfruøyene er et skatteparadis i Det karibiske hav med 33.000 innbyggere.
20 av de 42 selskapene er fremdeles i drift. Alle har samme adresse: Høegh-familiens private administrasjonsselskap på kanaløya Guernsey.
Advokatfirma med hovedbase i Panama. Har mer enn 500 ansatte og 40 kontorer over hele verden.
Ble etablert i 1977 av Jurgen Mossack og Ramón Fonseca.
Er en såkalt «offshore service provider», et selskap som har spesialisert seg på å opprette og administrere postboksselskaper i skatteparadiser.
På kundelisten står blant annet 12 statsoverhoder/statsledere, 100 politikere, 29 milliardærer og 200 nordmenn.
Høegh: Eierne betaler riktig skatt
I selskapsregistrene på De britiske jomfruøyene står selskapsnavn som Cheetah International Investments, Nationwide Leisure Limited, Sala Palmer Enterprises og Notting Hill Investment Company. Offentligheten har ikke innsyn i mye mer enn dette.
Dokumentlekkasjen fra Mossack Fonseca gir derfor et unikt innblikk fra innsiden av skatteparadisene. Aftenpostens gjennomgang av tusener av dokumenter viser at det er Høegh-familien som står bak de ovennevnte selskapene.
Selskapene ble opprettet av Mossack Fonseca på bestilling fra Høegh-familiens administrasjonsselskap på Guernsey, som har kontor i en steinbygning øst på øya. Aftenposten oppsøkte denne i mars. Ingen av ringeklokkene ved inngangen viser tegn til at dette er adressen til et stort antall selskaper kontrollert av Høegh-familien.
Siden starten av mars har Aftenposten bedt om intervju med Høegh-familien. De ønsker ikke å stille. I stedet sender Leif O. Høegh (52) en uttalelse på e-post der han skriver at selskapsstrukturen reflekterer at Høegh-arvingene lenge har bodd i England, hvor reglene legger opp til at internasjonale investeringer eies fra utlandet.
Han avviser at de forsøker å skjule informasjon ved å etablere seg i skatteparadiser.
«Det er åpenbart at vi ikke gjemmer oss bort. Vi bruker eget navn, reguleres frivillig av kredittilsyn i tre land og rapporterer til myndigheter i de fleste store finanssentra [ ...] Eierne betaler selvfølgelig riktig skatt der vi bor». (les hele tilsvaret fra Høegh her eller nederst i saken).
Skatteplanlegging er lovlig
Selskapsstrukturen er kompleks. Den reelle eieren av postboksselskapene finner man først ved å analysere et stort nettverk av selskaper i skatteparadiser, i Norge og i Storbritannia. De 20 aktive postboksselskapene er vevd inn i hverandre med lange kjeder av eierskap på kryss og tvers over hav, landegrenser og selskaper.
Saken fortsetter under grafikken
Et Høegh-selskap på kanaløya Guernsey har 4,8 milliarder kroner i egenkapital. Det kontrollerer også fem av de 20 aktive postboksselskapene som er registrert på De britiske jomfruøyene. Noen av postboksselskapene kommer også tilbake til Norge som eiere i norske selskaper.
Skatteprofessor Frederik Zimmer ved Universitetet i Oslo vil ikke kommentere Høegh-familiens selskaper særskilt, men sier på generelt grunnlag at man må skille mellom skatteplanlegging og skatteunndragelse. Det første er helt lovlig, så lenge alt er oppgitt til de relevante skattemyndighetene.
- Det at en struktur er komplisert, behøver ikke nødvendigvis å være noe suspekt, heller ikke om strukturen skulle være skattemotivert. For eksempel er det å drive skatteplanlegging for å unngå dobbeltbeskatning ganske vanlig og lett å akseptere etter min mening, sier han.
376 journalister har det siste året gransket 11,5 millioner dokumenter som avdekker skatteparadisenes sentrale rolle i den globale finansindustrien.
Dokumentene er lekket fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca, som har spesialisert seg på å opprette og administrere selskaper i skatteparadiser.
Det var den tyske avisen Süddeutsche Zeitung som først fikk tilgang til dokumentene. Gjennom stiftelsen The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) er materialet delt med Aftenposten og over 100 andre medieorganisasjoner over hele verden.
- Må tåle kritisk søkelys
Jomfruøyene og Guernsey er knøttsmå øyer med noen tusen innbyggere. Grunnlaget for å drive næringsvirksomhet er mikroskopisk, og postboksselskapene har dessuten ikke lov til å drive næringsvirksomhet på Jomfruøyene. De skiller seg fra Guernsey, der Høegh-familien har egne ansatte. Historisk sett har Jomfruøyene hatt én ting å tilby: hemmelighold av eierskap.
Sigrid Klæboe Jacobsen i nettverket Tax Justice Network Norge mener personer som bruker skatteparadis må tåle mer kritisk søkelys enn andre.
- Dersom den økonomiske aktiviteten i disse selskapene tåler dagens lys, vil offentligheten spørre seg hvorfor man ikke har valgt løsninger som gir større grad av åpenhet og innsyn. Den utstrakte bruken av slike selskaper gir familien Høegh et forklaringsproblem, sier hun.
Leif O. Høegh avviser kritikken fra Jacobsen og mener hun mangler kunnskap om lovlig, internasjonal forretningsdrift (les hele svaret nederst i saken). Jacobsen ser ikke behovet for å kommentere dette.
Heller ikke førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim vil kommentere organiseringen av Høgh-familiens kapitalforvaltning særskilt. Men på generelt grunnlag sier han at et nettverk med et stort antall selskaper i mange land gjør det vanskelig for skattemyndighetene og andre å skaffe seg innsyn og oversikt. Det kommer an på hva som skal undersøkes.
- Må man ha informasjon om en stor, global struktur, er det selvsagt problemer hvis hundrevis av selskaper involvert. De handler med hverandre, samtidig som en rekke skatteparadiser ikke har regnskapsplikt eller oppbevaringsplikt for viktige dokumenter. Da hjelper det lite med åpenhet om hvem som eier selskapene og hvor de er registrert, sier han.
Les om våre andre saker om Panama Papers-forhold som knyttes til Norge:
Store i norsk næringsliv
Høegh-familien er en stor aktør i norsk næringsliv. Virksomheten er delt i tre: finans, eiendom og shipping. Selskapene Aftenposten nå omtaler, er tilknyttet Høegh-familiens finansvirksomhet, ikke eiendom og shipping.
Fetterne Morten W. Høegh (42) og Leif O. Høegh står i dag i spissen for familievirksomheten. Deres respektive brødre Harald (40) og Thomas (49) har også store eierinteresser i deler av den. Aftenposten har kontaktet alle fire, og Leif O. Høegh svarer på vegne av dem.
Tilsammen har de fire arvingene en formue på 16 milliarder kroner, ifølge bladet Kapitals siste liste over Norges 400 rikeste.
Morten og Thomas er bosatt i Notting Hill i London, mens de to andre bor i Oslo. Selv om de er utvandret, har Morten og Thomas store interesser i norsk næringsliv. De er styreledere for henholdsvis to og fire norske aksjeselskaper, og har i tillegg en rekke andre styreverv.
De to betalte henholdsvis 92.000 kroner og 43 millioner i skatt i 2014, ifølge ligningen. Leif O. Høegh og Harald Høegh, som er bosatt i Norge, betalte henholdsvis 30 og 14 millioner kroner i skatt.
Aftenpostens gjennomgang viser at postboksselskapene som er registrert på Jomfruøyene i all hovedsak kontrolleres av de to brødreparene. Fire av de aktive selskapene eies av et annet familiemedlem eller en Høegh-ansatt i London eller på Guernsey.
Tett kontakt med Mossack Fonseca
Mossack Fonsecas interne møtenotater viser at det er sendt flere tusen e-poster mellom dem og Høegh-kontoret på Guernsey siden slutten av 1990-årene.
Fem dager før julaften i 2005 møtte en av Mossack Fonsecas rådgivere en av de ansatte på Høeghs Guernsey-kontor: «Han (Høegh-ansatt, journ.anm.) opplyste at de var et lite kontor med kun én stor kunde. Han la til at når de trengte nye selskaper, så ville de ikke nøle med å kontakte Mossack Fonseca. Møtet var vennlig», heter det i møtenotatet Mossack Fonsecas rådgiver skrev.
Frem til 2008 var navnet på Guernsey-kontoret Parkway Administration Limited, et navn som trolig spiller på Høegh-familiens hovedkontor i Parkveien i Oslo. Da kontoret skiftet navn til Höegh Capital Partners Services (Guernsey) Limited, forklarte en av de ansatte det slik, ifølge de lekkede dokumentene:
«Han (Høegh-ansatt, journ.anm.) forklarte i detalj om at det nye navnet gjenspeiler at dette er en familievirksomhet, og at dette er et administrasjonskontor for en rik, norsk rederfamilie» (Aftenpostens oversettelse, journ.anm.).
Ikke tegn på noe ulovlig
De lekkede dokumentene fra Mossack Fonseca gir ikke grunnlag for å si at Høegh-familien har gjort noe ulovlig. Det er lite omtale av hva selskapene driver med. Dokumentene gir imidlertid et detaljert innblikk i hvordan den norske milliardærfamilien har etablert seg i flere skatteparadis.
Høeghs Guernsey-kontor har blant annet sendt jevnlige oppdateringer over postboksselskapenes eiersammensetning til Mossack Fonseca.
De viser at familiemedlemmene over flere år har kjøpt og solgt aksjer innad i familien. Ett av selskapene ble opprettet i 1998 med 100 aksjer fordelt på to aksjonærer. Siden den gang har 16 eierselskaper kjøpt og solgt andeler i postboksselskapet. Så å si alle eierselskapene kontrolleres av de fire Høegh-arvingene.
Bruker egne ansatte
Medlemmene i Høegh-familien sitter ikke i styrene for postboksselskapene de eier. I stedet bruker sine egne ansatte på Guernsey som styremedlemmer.
De lekkede dokumentene identifiserer minst åtte styremedlemmer siden 1990-årene, syv briter og en ire. Registrene viser at noen av disse åtte til enhver tid har utgjort styrene i alle de 42 selskapene.
En av disse pensjonerte seg i 2014. Han hadde da jobbet for Høegh-familien siden 1990-tallet og skrev i en e-post til Mossack Fonseca: «Jeg vil takke dere for all hjelp i løpet av disse årene. Det har vært en fornøyelse å samarbeide med dere».
Det er syv uker siden Aftenposten først tok kontakt med Høegh-familien. De har ikke ønsket å stille til intervju i denne saken eller svare på konkrete spørsmål. I stedet har Leif O. Høegh (52) sendt en uttalelse på e-post.
Han svarer på vegne av sin bror Thomas Høegh og sine fettere Morten Høegh og Harald Høegh, men understreker at sistnevnte i hovedsak nå opererer uavhengig av de tre andre.
Her er uttalelsen:
«Höegh Capital Partners er ikke hemmelig, bare privat. Det er åpenbart at vi ikke gjemmer oss bort. Vi bruker eget navn, reguleres frivillig av kredittilsyn i tre land og rapporterer til myndigheter i de fleste store finanssentra. Vi er ikke pålagt å inneha konsesjoner i alle disse landene, men vi ønsker å drive virksomheten vår i henhold til kravene som konsesjonsregulering innebærer, og har derfor frivillig valgt å underkaste oss finanstilsyn.
Eierne betaler selvfølgelig riktig skatt der vi bor.
Våre felles investeringer skjer i en privateid selskapsgruppering, hvor aksjemajoriteten er eid fra utlandet. Virksomheten i selskapene har liten tilknytning til Norge, bortsett fra noen få enkeltinvesteringer. Porteføljen av helt ordinære finansielle og industrielle investeringer i med enn 25 land. Gitt virksomhetens omfang er den juridiske strukturen velkjent og ikke unormalt komplisert.
Selskapsstrukturen reflekterer at eierne lenge har bodd i England, hvor reglene legger opp til at internasjonale investeringer eies fra utlandet. Alle utlendinger som er bosatt i England og investerer internasjonalt, etablerer seg slik. Dette er allment kjent og godkjent av myndighetene. Da Leif flyttet til Norge opprettholdt han sin minoritetsandel i de internasjonale investeringene. Gjennom tiår med eierskifter, kjøp og salg av selskaper, arveskifte og endringer, er det selvfølgelig oppstått eierbånd på tvers av landegrensene. Alt har sin naturlige historiske sammenheng.
Det er mange gode grunner til å opprette selskaper i tredjeland. Dette sørger blant annet for at man får juridisk sikkerhet, beskyttelse mot valutasvingninger og beskyttelse mot feilaktig dobbelt- og trippelbeskatning. Når man bedriver internasjonal investeringer med et omfang på flere milliarder kroner og deltagelse i mange titalls partnerskap er dette nødvendig for å ivareta en robust, lovlig og ansvarlig struktur.
Våre selskap er ikke postboksselskap – alle henvendelser vedrørende selskapene kan skje til administrasjonen på Guernsey. Vi etablerer ikke selskaper i noe land for å unnta informasjon fra offentlige myndigheter. Vi gjør ingen forsøk på å gjemme oss. Styremedlemmene i våre selskap er ikke stråmenn, men er de personene som er involvert med å forvalte verdiene i selskapene. De er alle Høegh-ansatte som er helt vanlig for internstyrer.
Dyktige mennesker på våre kontor i Oslo, London, New York og Guernsey har etablert anerkjent kompetanse og nettverk som siden 90-tallet har gitt oss muligheten til i alt å investere i mer enn 150 prosjekt og fond. Kombinert med flere titalls partnere og ansatte medinvestorer gjennom mange år sier det seg selv at det kreves et stort antall selskap for at alt skal gå riktig for seg. Derfor er strukturen mangfoldig, noe enhver erfaren observatør ville forvente.
Under halvparten av selskapene som Aftenposten viser til, over en periode på mer enn 20 år, er aktive og flere av de resterende kontrolleres av andre enn Høegh-familien.
Mossack Fonseca har kun levert en ytterst begrenset tjeneste, nemlig formidling av ferdigregistrerte selskaper og betaling av årlig gebyr til det lokale foretaksregisteret. Dette er hylleselskaper som det er vanlig at advokatkontorer verden over tilbyr. Det er snakk om rene formalia knyttet til registrering av selskap, og det sparer oss for tid å kjøpe slike ferdige hylleselskaper.
Vi har ikke benyttet oss av andre tjenester fra dette advokatfirmaet, kjenner ikke til deres øvrige virksomhet og vet ikke hvilke andre klienter de har, utover det som er lekket i pressen. Vi vurderer til enhver tid hvilke underleverandører vi skal benytte oss av. Vi støtter den internasjonale utvikling hvor det inngås skatteavtaler om utveksling av informasjon mellom myndigheter. Selv om avisene heller ikke i fremtiden vil få tilgang til slik informasjon, håper vi det kan bidra til at vi unngår spekulasjoner i pressen om ulovligheter i slike selskaper, som er viktig for seriøs forretningsvirksomhet slik den drives i våre selskaper.»
Høegh-familien er blitt fremlagt uttalelsen fra Jacobsen (fra Tax Justice Network – Norge. red anm). De svarer:
«Sigrid Klæboe Jacobsen fremstår som en politisk aktivist, ikke en fagperson. Jacobsen og Tax Justice Network – Norge viser mangel på grunnleggende kunnskap om lovlig internasjonal forretningsdrift.»
No comments:
Post a Comment