Europa går gjennom den lengste og tøffeste nedgangsperioden på denne siden av annen verdenskrig, er budskapet fra Statistisk sentralbyrå.
Høy ledighet, lav vekst og flyktningkrise er nøkkelordene når Statistisk sentralbyrå oppsummerer økonomien i 2015, og ser inn i krystallkulen for å si noe om de neste årene.
Norge er en del av den europeiske økonomien, men skiller seg nok ut til at vi opplever krisen på avstand.
- Utfordringene norsk økonomi står overfor, fremstår som håndterbare luksusproblemer sammenlignet med situasjonen i en del land som ikke ligger altfor langt unna, sier byråets administrerende direktør Christine Meyer til Aftenposten.
Hun forklarer det slik:
- Vi er i en ganske heldig situasjon. Du kan godt kalle det flaks. Vi har hatt god økonomi og høye oljeinntekter i mange år. Derfor har vi et handlingsrom på kort og mellomlang sikt.
At Norge har penger på bok, og «handlingsregelen» som styrer hvor mye oljepenger som kan pumpes inn i økonomien, bidrar godt til at staten kan stabilisere økonomien og passe på at fallet ikke blir for hardt.
Derfor tror SSB at veksten i norsk økonomi tar seg opp neste vinter
Noen tar smellen
Samtidig vil hun presisere at krisen er høyst reell og vanskelig håndterbar for enkeltmenneskene som mister jobben, det skjer særlig på Vestlandet.
Bortsett fra de hardest rammede områdene og bransjene, mener hun at det er overdrevent å kalle tilstanden i norsk økonomi «krise». Og hun mener at omstillingsbehovet i økonomien ikke er større enn det var for eksempel på 1990-tallet.
Stor usikkerhet
At det er vanskelig å spå om økonomien fremover ble understreket av SSB selv torsdag. Da la byrået frem to rapporter «Økonomiske analyser» og konsumprisindeksen. I de tunge analysene spår forskerne at prisveksten i år blir på 2,4 prosent. Men avdelingen som følger utviklingen og offentliggjør månedlige statistikker, slår fast at konsumprisindeksen steg med 3,1 prosent det siste året.
Da forsker Torbjørn Eika la frem sine prognoser, sa han at han ble litt overrasket over det ferske tallet. Men han gjorde det også klart at anslagene for prisveksten fremover er så usikker at han med 80 prosents sannsynlighet kan slå fast at prisveksten i år blir mellom 1,8 og 3 prosent.
Det gjør livet vanskeligere for organisasjonene som nå sitter og forhandler lønn, med mål om at lønnsveksten skal holde tritt med prisveksten.
Vanskeligere på lang sikt
Christine Meyer mener at utfordringene er større på lang sikt. Hun satt i den såkalte produktivitetskommisjonen og er opptatt av at vi kan få en økonomi med langt større forskjeller fremover. Vi kan vente oss en utvikling der økningen kommer i enten godt eller dårlig betalte jobber.
Hun bruker bankene som eksempel, der mange kontorjobber i midtsjiktet forsvinner.
- Veksten vil komme i tjenestesektoren, sier hun.
Og der er det svært godt betalte mennesker med høy utdannelse, og ufaglærte som ikke tjener godt.
- Det vil gi større lønnsforskjeller, sier Meyer.
Vil koste 50.000 arbeidsplasser
Torsdag holdt også bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass sin årskonferanse. 12.000 jobber skal kuttes, før skal få pilene snur i 2018, viser prognoser Norsk olje og gass har fått i en rapport fra forskningsinstituttet IRIS.
- Det er ikke slik at de som faller ut fra oljenæringen, kommer til å komme tilbake, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Fra 2018 til 2020 vil 22.000 nye ansettes i olje- og gassindustrien, spås det i rapporten. Med kuttene fra 2014, beregnes det at oljenedturen totalt vil koste Norge 50.000 arbeidsplasser før pilene snur.
- Viktig å beholde de erfarne
9000 av dem som skal ansettes fra 2018 skal erstatte naturlig avgang, mens 13.000 antas å bli nyrekruttert.
- Det er hyggelig at man trenger 22.000 nye arbeidsplasser, men det er et selvstendig poeng å beholde de erfarne, sier olje- og energiministeren til Aftenposten.
- Vil du gjøre noe for at de som blir kastet ut, får førsteprioritet når behovet kommer igjen?
- Slik styring har vi ingen tradisjon for i Norge, utover det som ligger i tariffavtaler mellom selskaper og fagbevegelser. Dette vil ikke jeg gå inn i, men det er viktig for meg å si fra til selskapene om at det er et poeng i å ivareta kompetanse, sier Lien.
LO-leder Gerd Kristoffersen sier at permitteringsregelverket er nødt til å endres.
- Noe av utfordringen i dag er at folk blir oppsagt etter et halvt år i permisjon. Så derfor er vi nødt til å utvide permitteringsregelverket, slik at bedrifter er i stand til å holde kompetansen sin, sier LO-leder Gerd Kristoffersen til Aftenposten.
Ingen forslag
Kristoffersen har ikke andre forslag enn utvidede permitteringer, for at de som nå mister jobben, skal få førsteprioritet om de vil komme tilbake igjen.
- De tankene har vi ikke tenkt, men kaster man ut god kompetanse, så er dette de første man vil ta inn igjen når tiden kommer, sier hun.
- Er dere ikke bakpå hvis dere ikke har tenkt disse tankene?
- Du kan gjerne kalle meg bakpå. Jeg synes det er ille i det norske samfunnet at slike ideer ikke kommer opp. Hvis noen har sittet å ha tenkt disse tankene, må de gjerne bringe de på bordet til myndighetene, sier LO-lederen.
Håp for de unge
Skal vi tro Schjøtt-Pedersen er det god grunn til at man vil få jobb, for dem som nå vil utdanne seg for å komme inn i oljebransjen.
- Vi vet at det kommer til å bli behov for betydelig olje og gass i fremtiden, selv om det vil være betydelig vekst i fornybar energi og at energibruken blir mer effektiv, sier han.
Statsminister Erna Solberg (H) tror også de som vil søke seg mot bransjen ved å ta utdanning nå har god grunn til å håpe på jobb.
- Jeg tror det vil være mange interessante jobber i denne næringen og i andre næringer, men man må være klar over at det vil bli en tøff periode i ett eller to år til, sier hun.
No comments:
Post a Comment