Two 27-year-olds will change the way we save on – Dagens Næringsliv

·  2014 veddet Silicon Valley ti milliarder dollar (nesten 85 milliarder kroner) på at finans er det neste store, ifølge Accenture. Det siste året har investeringer i såkalt finansiell teknologi eksplodert, viser tall fra konsulentselskapet.

·  Betegnelsen brukes om teknologi som utfordrer tradisjonelle finanstjenester for lån, betaling, finansiering og handel – og om ny teknologi som revolusjonerer måten å tenke på i finanssektoren, som for eksempel blockchain og kryptovaluta.

·  Spørsmålet mange stiller seg, er om de tradisjonelle bankene og finansinstitusjonene vil bestå i møte med det noen kaller en finansteknologisk revolusjon.

Vis mer

– Når du vurderer et kjøp av en jakke eller en elektrisk dings, kan du først sjekke med dine venner og familie. Du tar et bilde av gjenstanden, setter en tidsfrist og så får du tilbakemelding på om du burde kjøpe eller ikke. Om man velger å ikke kjøpe, kan man sette av pengene til dine spareformål: drømmeferien, en hobby eller en ny sofa, forklarer Bao Marianna Nguyen (27).

Sammen med Thora Helene Støren (27) er hun i gang med å utvikle Yayney, en spareapplikasjon som skal bruke sosiale mekanismer for å få oss til å veie innkjøpene våre mot sparemålene våre.

Ideen fikk Støren da hun var ute og shoppet.

– Jeg er lidenskapelig opptatt av forbrukerøkonomi. Og jeg synes det er en grunnleggende mangel på kunnskap om det blant unge mennesker i Norge. Etter 14 sesonger av «Luksusfellen» tenkte jeg: Noe må gjøres, sier Støren.

Markedet for spareapper er overbefolket og mulighetene for å slå igjennom små. Men der mange bruker spillmekanismer håper gründerne i Yayney å skille seg ut med en variant som vektlegger det sosiale. – Ofte er du alene om ditt sparemål og spareingen, men vi har snudd litt på det, sier Nguyen. Foto: Elin Høyland

Yayney-gründerne ønsker å samarbeide med bankene. – Det å kunne jobbe med noen som har millioner av brukere er ideelt. Man kan teste tidlig og få validert hypotesene sine med en gang. Nordea er jo også min bank, så jeg håper på et samarbeid med dem, sier Støren. – Jeg bruker DNB, så det spørs, sier Nguyen. Foto: Elin Høyland

 

Inviteres inn til bankene

Denne uken jobber 35 oppstartsbedrifter fra hele verden sammen i Nordeas lokaler i Norge. De 12 beste vil få delta i et akseleratorprogram i regi av Nordea.

Som navnet antyder skal en forretningsakselerator sette fart på utviklingen av en ny bedrift.

En akselerator tar typisk en lav andel i et selskap (gjerne mindre enn ti prosent) i bytte mot penger og et intensivt program med mentorhjelp som skal sette fart i bedriften.

Akseleratorer kan jobbe med ulike typer fremdrift: Noen tar sikte på å gjøre bedriftene bedre på markedsføring, finansiering fra investorer og kundevekst, andre handler om teknisk utvikling av produktet.

Vis mer

Noen er helt i startfasen, som Nguyen og Støren, andre har applikasjoner og tjenester som er oppe og går.

Selskapet Paykey, fra Israel, jobber med et programvare-tastatur på mobiltelefonen din, som kan brukes inne i enhver app til å overføre penger.

Uansett hvilken chatteapplikasjon du er, skal du enkelt kunne overføre penger om det blir et tema i samtalen.

Andre selskaper jobber med digitale inkassoløsninger, mer effektive systemer for føring av utlegg eller lånetjenester.

Felles for dem er at de utfordrer de gamle, dominerende finansinstitusjoner som banker og meglerhus.

Trussel og mulighet

– Noen mener fintech er en trussel for bankene. Vi tror det også representerer muligheter, sier administrerende direktør Snorre Storset (44) i Nordea Norge.

Nordea Norge-sjef Snorre Storset. Foto: Ida von Hanno Bast

Når Nordea stiller lokalene sine til rådighet og kurser gründerne i hvordan de skal bygge bedriften og produktet sitt, er det ikke uten egeninteresser.

De 12 bedriftene som blir valgt ut, får en såkornsinvestering på cirka 110.000 kroner, med en mulighet for en investering på ytterligere 1,4 millioner kroner gjennom Nordeas samarbeidspartner, Nestholma.

– Er samarbeid, oppkjøp og investeringer alle mulige veier videre for Nordea og selskapene i akseleratoren?

– Absolutt, alle tre er mulige veier videre. Vi har invitert oppstartsbedirftene fordi vi nettopp håper å kunne hente gode ideer og løsninger, som vi kanskje ikke klarer å lage selv, sier Storset.

SEB, Itera, Sparebank 1-gruppen, Santander, Bank 2, DLA Piper, BDO og Evry er iferd med å stable på bena en «finansteknologi-fabrikk» på Telenor Arena, som også skal beile til gründere. Storset tror man vil se stadig flere frierier fra bankene fremover.

Bakgrunn: Gründerne gir storbankene hodepine – nå inviteres de inn i varmen av Nordea

Eneste norske

Av de 35 ideene som er med i kvalifiseringsrunden, er Yayney den eneste norske. Blant de 167 søkerne som har oppgitt hvilket land de kommer fra, var det flest finske (30) og svenske (18) selskaper. Fra Norge kom det 15 søknader.

–  Det er mindre enn vi hadde håpet på. En av årsakene til at deler av Nordea Accelerator er lagt til Oslo er for å tiltrekke oss oppstartsbedrifter fra nettopp Norge. Vi håper og tror at vi vil få flere norske deltagere i årene fremover, sier Storset.

– Jeg ble litt overrasket. Vi er de eneste norske her, og det er ikke mye kø på dametoalettet heller. Men det skjer nesten hver gang jeg er på entreprenørskapsarrangementer, sier Støren og sikter til den lave kvinneandelen blant norske gründere.

– Jeg tror kanskje vi er litt uambisiøse i Norge, sier Nguyen.

Les også: Her er kvinneandelen 0,99 prosent. Kvinner nærmest fraværende blant norske teknologigründere.

Les også: Norden pekes ut som et maktsentrum for ­finansteknologi. – Men jeg har helt ærlig aldri hørt om et norsk selskap, sier teknologi­direktør i Klarna – en av Sverige seks milliardsuksesser.

Brexit og presidentvalg gjør investorene usikre

Investeringer i finansteknologi har vokst voldsomt de siste årene, men investeringsnivået på verdensbasis falt bratt i andre kvartal av 2016, ifølge en rapport fra KPMG som kom i forrige uke.

Investeringene ble nesten halvert fra første kvartal i år, med et fall fra 4,9 til 2,5 milliarder dollar.

Tallene inkluderer kun investeringer i oppstartsselskaper med støtte fra profesjonelle venturekapital-firmaer og dekker ikke tidligfaseinvesteringer som engle- og såkornsinvesteringer, ei heller private equity eller fondsinvesteringer. Tallene gir likevel en indikator på temperaturen i finansteknologisektoren.

KMPG skriver at mye av fallet må tilskrives usikkerhet skapt i forkant av Brexit og det amerikanske presidentvalget, som igjen har gjort det vanskeligere å vurdere verdien på selskaper.

– Det kom ikke som noen overraskelse at venturekapitalfirmaene tar en pause, spesielt fra mega-avtaler. Det er forventet at nedkjølingen i markedet kan vare gjennom resten av året. Investorer velger å vente å se hva som skjer med forhåpning om at markedene skal stabilisere seg, skriver KMPG.

Anbefalt av DNTV: