These are the three questions that Rune Bjerke must answer – Aftenposten

Søndag 3. april kunne Aftenposten avsløre at DNB i Luxembourg har lagt til rette for at kundene kunne skjule pengene sine – dersom det ønsket dette. I nesten til år hadde banken organisert postboksselskapet på Seychellene for kundene sine.

Siden da har avsløringene kommet på løpende bånd. Konsernsjef Rune Bjerke får stadig mer han må svare for. Næringsminister Monica Mæland har bedt om en redegjørelse, og hun har uttalt til Aftenposten at denne vil bli offentliggjort. Redegjørelsen skal komme i løpet av neste uke.

Inntil da er det mange ubesvarte spørsmål.

I det lekkede materialet administrerer DNB Luxembourg 36 firmaer registrert på 45 norske kunder (personer).

I tillegg kommer åtte firmaer eid av utlendinger.

DNB oppgir overfor Aftenposten at de i årene 2006–2010 opprettet selskaper for omtrent 30 norske kunder.

Den siste kontakten mellom DNB og Mossack Fonseca var i 2015, da de siste selskapene ble oppløst.

DNB har 2,1 millioner personkunder og 220.000 bedriftskunder. Norges største eiendomsmegler.

Hver fjerde utlånte krone fra finansbedrifter til personer kommer fra DNB.

På Seychellene hadde det til og med 2014 blitt registrert nær 160.000 International Business Companies (IBC), ifølge OECD.

Ved inngangen til 2015 var i underkant av 90.000 av disse fremdeles i bruk.

OECD ga i 2013 øygruppen status som “ikke i samsvar med gjeldende standarder for åpenhet og informasjonsutveksling for skatteformål”.

Det førte til at lovverket ble endret, og OECD anser nå Seychellene som “hovedsakelig i samsvar” med internasjonale standarder.

1. Hvem tok initiativet, DNB eller kundene?

Konserndirektør Tom Rathke sa til Aftenposten at løsningen på Seychellene «var etterspurt i markedet i 2006».

Kunder tilknyttet DNBs Luxembourg-avdeling hevder derimot overfor Aftenposten at de visste lite av hva som foregikk bak døren i DNBs kontor i Rue Goethe i Luxembourgs hovedstad.

Flere av de hevder at de ikke visste at pengene var plassert i skatteparadis.

- Dersom vi proaktivt har foreslått denne løsningen overfor kunder, beklager vi dette. Det burde vi ikke ha gjort, sier Tom Rathke, konserndirektør i DNB.

Et sentralt spørsmål er om det virkelig var kundene som etterspurte disse løsningene, eller om det var DNB som tok initiativet.

• Det viktigste kjennetegnet ved et skatteparadis er at det er har lav eller ingen skatt generelt – eller at det er lav eller ingen skatt for penger som er opptjent andre steder.
• Et annet sentralt kjennetegn er at opplysninger holdes skjult, slik at det er manglende innsynsrett for offentligheten. Det gjør at det er mulig å holde selskapenes virksomhet og økonomi hemmelig. 
• Postkasseselskap er selskap som er registrert et sted, uten å ha virksomhet der. Ofte er disse selskapene i finansområder eller i skatteparadis. Postkasseselskap opprettes ofte for å få lavere skatter eller for å skjule informasjon om selskapet.
• Hverken det å ha selskaper eller kontoer i skatteparadiser er ulovlig, men bakgrunnen for å ha selskaper eller kontoer i såkalte kan skyldes at man vil skjule selskaper eller penger man eier. Skatteparadiser og postkasseselskap er blant annet forbundet med skatteflukt, svart økonomi, organisert kriminalitet og hvitvasking av penger.

2. Hvordan er det mulig at konsernledelsen ikke visste noe?

Dagen etter avsløringen sa Bjerke i et lengre intervju med Aftenposten at han ikke var kjent med ordningen som ble solgt fra DNB i Luxemburg før Aftenposten gjorde ham kjent med det.

– Dette har gått under radaren på styret, konsernledelsen og internrevisjon. Det burde det ikke ha gjort, men faktum er at det har gjort det, sa Bjerke.

Tirsdag kom Aftenposten med nye avsløringer som knyttet DNB-ledelsen tettere opp mot virksomheten til datterselskapet i Luxembourg. Tidligere hadde Bjerke og Rathke forsøkt å tegne et bilde av at DNB Luxemburg opererte på egen hånd.

To nåværende DNB-topper var Mossack Fonsecas kontaktpersoner i Luxembourg. Den ene av disse satt i konsernledelsen i DNB i 2009.

Den andre, Håkon E. Hansen, har vært leder i DNB Luxembourg siden 2006. Han har de siste to årene sittet i styret til DNB Luxembourg sammen med konserndirektør Tom Rathke. Rathke sier på sin side at han ikke visste hva som foregikk.

I tillegg er det en tredje person i Bjerkes konsernledelse som har jobbet tett opp mot DNB Luxembourg. Åsmund Skår satt i styret fra 2004 til 2009, og var i konserndirektør for Bjerke fra 2006 til 2008. Aftenposten har iherdig forsøkt å få tåk i Skår, uten resultat.

Aftenposten har stilt spørsmål til DNB om hvordan dette er mulig, og hva det sier om den interne kommunikasjonen i DNB. Dette har kommunikasjonsavdelingen unnlatt å svare på.

 

3. Hvorfor garanterte DNB at de ikke hjalp kundene med å skjule penger?

Da næringsdepartementet spurte DNB i 2014, svarte banken – ifølge næringsminister Monica Mæland – at DNB ikke bidro med hverken skatteunndragelse eller hemmelighold av kunder.

Fredag ble notatet der banken svarer lagt ut til offentligheten. I brevet spør banken seg selv: Legger DNB Luxembourg til rette for at kundene kan lure penger unna beskatning i Norge?

Og svarer:

«Nei, DNB Luxembourg hjelper ikke kundene med å unndra skatt. Rådgiverne fungerer som diskusjons- og samtalepartnere når det gjelder finansielle spørsmål, og tilbyr lovlig og legitim skatteplanlegging for de av kundene som bor i utlandet. Det kan for eksempel dreie seg om rådgivning rundt finansieringsløsninger, grenseoverskridende transaksjoner, kompliserte arveregler og skattemessige forhold som kan være annerledes for dem som er bosatt utenfor Norge.»

Et sentralt spørsmål er hvorfor DNB ikke nevner med et eneste ord at de har tilbudt kundene sine en selskapskonstruksjon som gjør det mulig å unndra skatt.