Norges Bank har fredag tilbudt banker i Norge såkalte F-lån på opp til 13,2 milliarder kroner.
Ryktene om dette gikk i markedet på morgenkvisten, og det var Reuters som først fikk bekreftet tiltaket fra Norges Bank.
F-lån er det instrumentet som primært blir brukt av Norges Bank for å tilføre likviditet til banksystemet, altså det å sørge for at banker kan få kjøpt og solgt valuta og likvide midler. Lånene gis på jevnlig basis.
Norges Bank opplyser at bankene tok hele lånerammen på 13,2 milliarder kroner. Renten på lånene ligger i båndet fra 0,5 til 0,52 prosent, og lånene forfaller på mandag.
– Norges Bank har beredskap og følger nøye med på utviklingen. Vi vurderer likviditetssituasjonen løpende, skriver Norges Bank i en uttalelse fredag.
Norges Bank presiserer overfor E24 at lånet som ble tilbudt fredag er helt ordinært, og at det ikke er et ekstra tiltak i forbindelse med «brexit»-avstemningen.
Fristen for å legge inn bud på F-lånet ble imidlertid fremskyndet fra 15:00 til 11:00 fredag.
E24 Aksjelive: Få siste nytt fra markedet etter «brexit»-avstemningen
Bankene lånte mer i forrige runde
F-lån gis av Norges Bank fra tid til annen hvis markedet ikke klarer å holde aktiviteten oppe på egen hånd, og på den måten sørge for at bankene får kjøpt og solgt de likvidene de trenger. Lånene har svært kort løpetid.
Det forfalt en pakke med F-lån på totalt 20 milliarder kroner fredag, så bankene låner faktisk nå mindre enn det de hadde lånt i den forrige runden. At lånerammen for fredagens F-lån ikke er større kan tolkes som et tegn på at Norges Bank og bankene her i landet foreløpig ikke føler seg spesielt presset av «brexit»-situasjonen og at man ikke mener likviditeten er truet.
Under finanskrisen ga Norges Bank lån som ligner på F-lån men med mye lenger løpetid. Det var et tiltak for å sikre at bankvesenet skulle fungere.
Oljefondets verdi går i motsatt retning av børsene
Finanstopp mener sentralbankene har lært
Noe av problemet under finanskrisen var at det tok ganske mange dager før sentralbankene rundt i verden reagerte på det som skjedde, blant annet når store finanshus som Lehman Brothers gikk under.
Direktør i Nordea Markets Thorodd Bakken
Høsten 2008 var det kanskje største problemet at likviditeten i bankvesenet strammet seg helt til; bankene sluttet rett og slett å låne hverandre penger på grunn av frykten som rådde.
Direktør i Nordea Markets, Thorodd Bakken, fortalte til E24 fredag morgen at han hadde fått meldinger fra Singapore om at likviditeten i finansmarkedet var under press, og at den der ikke hadde vært strammere på rundt fem år.
– I denne situasjonen er likviditeten i markedet svært viktig, sa han.
Bakken viser til at det er mye som har skjedd siden 2008, og at sentralbankene har gjort store endringer for å være klare til å møte en slik situasjon.
– Men her tror jeg sentralbankene i USA, Europa, Japan og andre land vil koordinere seg, sier Bakken.
Analysesjef håper det verste allerede er over: – Det er akkurat dette man vil se
– Rede til å gjøre det som er nødvendig
Den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney, var fredag morgen ute og uttalte at de har planer for og er forberedt på å møte situasjonen som har oppstått i markedene etter EU-avstemningen.
Han sa at Bank of England er rede til å gjøre det som er nødvendig for å ivareta den finansielle stabiliteten.
Videre påpekte han at britiske banker er blitt langt mer solide de siste syv årene og at de har mer enn 600 milliarder pund i likvide midler. Samtidig viste han til at Bank of England gjennom sine eksisterende virkemidler kan tilføre markedet mer enn 250 milliarder pund i likviditet, om det skulle bli nødvendig.
No comments:
Post a Comment