I en kommentar publisert i E24 lørdag skriver gründer og leder av Oslotech, Karl-Christian Agerup at han mener flere bedrifter må bli modigere og tørre å si ja til gründere.
Selv var det et knippe finans- og informasjonsdirektører som i 1995 gjorde at han i det hele tatt fikk sjansen til å utvikle selskapet Hugin.
– Bedrifter må være sitt ansvar bevisst for å bidra til at gründere får en sjanse. Jeg tror for mange er redde for risiko i etablerte bedrifter. Særlig i det offentlige, hvor det også er formelle barrierer som gjør at det er vanskelig å komme inn om man for eksempel ikke har noen kritehistorie, eller man ikke tilfredsstiller offentlige krav til leverandører, sier Agerup.
– Stort forbedringspotensial
Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge er enig med Agerup i at flere må bli modigere, men poengterer at terskelen er i ferd med å bli lavere og lavere.
– En konsekvens av omstillingssituasjonen i Norge er at fokus har økt på entreprenørskap i etablerte næringer og behovet for flere gründere som starter nye selskaper og næringer.
– Det er svært viktig fremover at både store, private aktører og ikke minst det offentlige blir flinkere til å si ja til å være en kunde. Oppstartsselskaper og gründere trenger først og fremst kunder. Der har vi et stort forbedringspotensial, sier Traaseth til E24.
Selv har hun flere ganger vært med på å gi norske gründere en sjanse.
– Som leder av Simula Innovation, kommersialiseringsselskapet til Simula Reserach Lab på IT-Fornebu, var dette selve jobboppgaven; å gi forskere en mulighet til å starte selskaper og realisere det kommersielle potensialet i forskningsresultatene sine. Simula er i dag medeier i 13 teknologibedrifter med til sammen over 100 millioner norske kroner per år i omsetning. Og ikke minst, vi har mange gründere som har fått sjansen og som har lykkes med bistand fra min arbeidsgiver Innovasjon Norge.
Rekordsterk gründerlyst
I 2015 fikk Innovasjon Norge inn 2.659 søknader om etablerertilskudd, sammenlignet med 1.554 året før. Det tilsvarer en økning på 71 prosent.
Tallene viser en kombinasjon av oppdrag gitt av Næringsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
E24 skrev om den økende gründerinteressen før jul, men omtalte da ikke oversikten over oppdrag gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som utgjør en stor del av totalen.
– Kundesiden viktig
Det var et knippe personer som var avgjørende for at Agerup fikk sjansen til å utvikle Hugin i 1995.
En av dem var Geir Arne Drangeid, som nå er rådgiver i strategi- og kommunikasjonsbyrået First House. Han jobbet den gang med kommunikasjon i Aker.
Han husker godt et av møtene der de fikk presentert løsningen til Agerup.
– Det er nesten rart å tenke på. Dette var vel omtrent før internett var oppfunnet, og før eposten hadde festet seg som distribusjonskanal for meldinger. Vi hadde ansvar for å distribuere meldinger til børs, finans og presse. Telefaks dominerte og enkelte steder som for eksempel i London, var det fortsatt vanlig å sende pressemeldinger med bud. Da vi fikk høre om mulighetene og skjønte hva e-post-distribusjon kunne bety, så vi at vi kunne oppnå stor effektiviseringsgevinst.
Han sier Hugin skilte seg ut ved at det var flinke til å se kundens behov, og ved at de klarte forklare på enkelt vis hvordan løsningen fungerte.
– Den gründeren som har kundens behov klart for seg, og som forstår hvordan man kan gjøre kundens liv lettere, har kommet langt. Det er akkurat den evnen jeg husker Karl-Christian hadde. Og på kundesiden er det viktig å huske at det er ingen som kan alt. Man må våge å være åpen for andres ideer.
– Jeg kan ikke huske at vi så på det som en stor risiko. Det var heller en stor glede å finne en slik løsning. Og uansett var det en risiko vi følte vi hadde kontroll på. Vi hadde jo fortsatt backup i den gamle løsningen, slik at vi eventuelt kunne ha gått tilbake til den.
Flest søknader kom i 2015 fra Oslo (385), etterfulgt av Rogaland (330) og Akershus (165). I Rogaland var økningen på 170 prosent fra 2014 til 2015. I Oslo var økningen på 68 prosent.
Totalt utbetalte Innovasjon Norge knappe 384 millioner kroner i etablerertilskudd i 2015, mot 268 millioner i 2014. Dette tilsvarer en økning på 43 prosent.
Etablerertilskudd er et tilbud til gründerbedrifter med vekstambisjoner og en forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet. Tilskuddet skal bidra til gjennomføring av nødvendige tiltak i en tidlig oppstartsfase.
Også rådgiverne i Innovasjon Norge fikk kjørt seg i fjor. I 2015 fikk Gründertelefonen 8.186 henvendelser, mot 4.332 året før – en økning på nesten 100 prosent.
En annen indikator på den voksende innovasjonslysten er antall påmeldte deltagere i konkurransen om å bli Årets Kvinnelige Gründer. I år hadde konkurransen 130 påmeldte, sammenlignet med kun 30 i de første årene etter oppstart i 2009.
– En slags «Klondike»-stemning
Traaseth forteller at gründerlysten i Norge vokser sterkt i takt med oljenedgangen.
– Vi ser en slags «Klondike» stemning om dagen, det er den gode nyheten ved omstillingen vi står i, sier hun.
– Skaperlysten har økt og den trenger vi nå som oppgaven primært ikke handler om å fordele, men å skape. Oljenedgangen har nok bidratt til at mange kjenner på at vi trenger flere ben å stå på, at vi er nødt for å skape nye arbeidsplasser og inntekter for å opprettholde vårt velferdssamfunn, sier direktøren.
Flere næringer får nå lys på seg, som de ikke har hatt tidligere.
– Både entreprenørskap og intraprenørskap er viktig for å skape de nye selskapene og arbeidsplassene vi vil trenge fremover. Gründerlysten i Norge har aldri vært høyere enn nå, og vi har aldri før hatt så gode forutsetninger for å skape nye innovative, bærekraftige selskaper med de gründermiljøene og ikke minst kapitalen og nettverkene som nå finnes for oppstartsselskaper. I tillegg opplever vi at folk ønsker å skape noe eget, de ønsker å løse utfordringer i samfunnet og bidra til å skape morgendagens næringsliv og arbeidsplasser.
Ifølge Traaseth er den nasjonale dugnaden godt i gang.
– Vi begynner å få en bredde vi ikke har hatt tidligere med ulike tilbud. Nå kommer også de store etablerte selskapene på banen og inviterer inn til et tettere samarbeid og dialog med gründermiljøer. Det trenger vi mer av. Her gjør Start Up lab i Forskningsparken en god jobb om dagen. Gründere trenger kunder og flere etablerte selskaper trenger økt innovasjonsfokus. Etablerte bedrifter og start-ups kan dra nytte av hverandre på mange måter, de er helt avhengige av hverandre og er nå de i ferd med å finne nye samarbeidsformer. Det er bra. Det trenger vi mer av i Norge.
Mener vi vil se en ny type gründere
Agerup mener økt individualisme er en annen årsak til gründerveksten.
– Dette går i bølger, men jeg tror noe som er grunnleggende annerledes er at det ikke nødvendigvis er like gjevt lenger å jobbe i et stort internasjonalt selskap resten av livet. Vi ser mer individualisme hvor folk vil være lykkelige og realisere seg selv. Det er rett og slett mer akseptert å starte opp for seg selv og følge drømmen.
Oljenedturen medfører at innovasjonsbølgen vokser, og vil fortsette å vokse kraftig, ifølge Agerup.
– Vi vil spesielt begynne å se en ny type gründere, som kan en industri veldig godt og har lang fartstid. I slike tilfeller er også sjansen for å lykkes mye større sammenlignet med gründere som ikke har noe erfaring, i hvert fall om alternativet er arbeidsledighetstrygd.
Flere søker varemerkebeskyttelse
I 2015 ble det levert inn rekordmange søknader om enerett til navn, logoer og slagord til Patentstyret. Totalt fikk de inn 4.150 varemerkesøknader.
– Tallene går litt opp og ned, men over tid så har vi sett en økning. Den økningen vi har sett de siste årene, korrelerer med Hovedindeksen på Oslo Børs. Man kan også tenke seg at selv om vi ser en nedgang i oljebransjen, så ser vi en økning i servicenæringen. Den næringsendringen vi nå ser kan bidra til en økning i varemerkesøknader. Vi ser også at det går bra med norsk økonomi når man ser bort ifra oljebransjen og relaterte bransjer, og det genererer flere varemerker, sier avdelingsdirektør for design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret, Bernt Boldvik.
Hva gjelder søknader om patentering, har tallene ligger veldig stabilt i Norge i mange år, ifølge avdelingsdirektør i patentavdelingen, Bjørn Lillekjendlie.
– Vi har like høyt innovasjonsvolum i form av patentering, men det skifter litt karakter. Vi ser også en økning i geografisk dekning, som betyr at patenter gjelder i flere land enn de gjorde for noen år siden. Vi var egentlig forberedt på at patentering går ned, men det har det faktisk ikke gjort, selv om det er en stund siden oljeprisene begynte å falle. Det er gledelig overraskende, sier Lillekjendlie.
De to er ikke overrasket over at man nå ser en kraftig økning i antallet som søker om etableringstilskudd.
– Fra vårt ståsted tyder alt på at når de er trangere tider, øker innovasjonen, og det er det vi ser nå. Men de store endringene på teknisk side har vi ikke sett helt ennå, fordi det gjerne tar et par år før vi ser det i våre tall.
Viktigere å beskytte immaterielle rettigheter
Immaterielle rettigheter (IPR)
* Juridiske enerettigheter som beskytter oppfinnelser, navn, logoer, design og andre innovasjoner.
* Strategisk bruk av IPS kan gjøre disse rettighetene til de mest verdifulle eiendelene i bedriften din.
Kilde: Patentstyret
Det man nå ser er en næringsstruktur som endres, og hvor beskyttelse av immaterielle rettigheter blir stadig viktigere, ifølge Boldvik.
– Patentstyret er opptatt av å synliggjøre verdien av IPR, og jobber med å få næringslivet til å forstå dette bedre. Det er stor oppmerksomhet om hva Norge skal leve av i fremtiden og bruken av overflødig kompetanse fra oljebransjen. Det må investeres i forskning og utvikling i andre bransjer og kanskje i vekstbransjer. Da er det helt avgjørende at disse bransjene er gode på IPR. Med IPR skaper vi globalt konkurransedyktige næringer og verdier på lang sikt, der utlandet ikke fritt kan ta i bruk norsk innovasjon eller kopiere våre produkter, sier Boldvik.
No comments:
Post a Comment